juli 2011

Til ungdommen – medfølelse fra Grønland

Messen for sorg og håp i Domkirken i går var gripende og verdig. Ingen var uberørt av framføringen av Nordahl Griegs ”Til Ungdommen”. For det er ufattelig at så mange unge er drept - og vi snakker om ungdommer som møttes i felles engasjement for demokrati og samfunn. Ugjerningen har gjort dypt inntrykk verden over og mange er de som deler vår medfølelse med alle som har mistet et familiemedlem, venn eller kollega.

Vi vet ennå ikke hvor mange av våre egne studenter som er rammet av denne tragedien.

Oppe i alt det triste er jeg er stolt av at våre myndigheter ikke har snakket om hevn og mer kontroll, men lagt vekt på hvor viktig det er å opprettholde og styrke et åpent samfunn som stimulerer til debatt, medvirkning og inklusjon. Bare da kan man ha håp om å forebygge ting som dette - at meninger utvikler seg til det ekstreme under radaren og ender opp i grenseløst hat og ugjerninger. Mange har sagt at en enkelt persons ugjerning ikke må få innflytelse på vårt politiske arbeid og engasjement i framtiden. Jeg deler denne oppfatningen fullt ut. Samtidig skal vi selvsagt ikke være naive.

Jeg var på Grønland da tragedien rammet vårt land. Utstillingen ”Arven etter Nansen” skulle åpnes i Nuuk. Massakren på fredag dannet en ubegripelig kontrast til Nansens humanitære innsats og kamp for menneskeverdet. En enkel høytidelighet ble arrangert i Nuuk etter at omfanget av terrorhandlingen ble kjent. Landsstyrets formann og den norske generalkonsulen på Grønland var til stede sammen med mange nordmenn for å vise medfølelse, sorg og håp.

Tilbake til Nordahl Griegs ”Til Ungdommen”. Jeg lar hans tekst avslutte denne bloggen:

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.