Rektors blogg:

Det har i den senere tid vært en debatt i norsk offentlighet om økende antisemittisme i det norske samfunn - også innenfor utdanningssystemet. Dette er det svært viktig å gripe fatt i.

I likhet med all annen nedverdigende behandling av mennesker på grunn av deres tro, kultur, kjønn og etnisitet må nedverdigende behandling av personer av jødisk herkomst bekjempes. Dette kan ikke tolereres! Det er nesten utrolig at antisemittisme igjen dukker opp i vårt samfunn, men det viser at hver generasjon må bekjempe slike holdninger fra grunnen. Dette gjelder ikke minst innenfor akademia, hvor nettopp toleranse, respekt og likeverd er fundamentale verdier som må holdes i hevd. Som akademikere har vi et særlig ansvar. Vi må ikke forledes til å tro at antisemittisme kun er et historisk fenomen – det er et dagsaktuelt problem.

Lørdagens mangfoldfestival ved UiO er et uttrykk for at universitetets kjerneverdier må hegnes om. Respekt for minoriteter og mangfold skal vises i praksis for studentene og mellom kolleger; ja, slik respekt skal gjennomsyre vår universitetskultur.

Universitetet i Oslo har etiske retningslinjer som skal bekjempe
negative holdninger overfor minoriteter. Antisemittisme kan ikke få innpass på campus og det er viktig at alle - både ledere, ansatte og studenter - slår ned på slike holdninger. Universitetsledelsen vil selv gå i dialog med jødiske studenter for å holde seg orientert om
utfordringene.

Kanskje burde vi gjøre Jonathan Littells bok 'Les Bienveillantes' (nylig oversatt til norsk under tittelen ”De velvillige”) til ”obligatorisk” lesning ved universitetet og i skolene? Littell, født i New York, bosatt i Spania og av jødisk avstamning, er gift med en belgier og skriver på fransk. Hans bok gjorde et stort inntrykk på meg, nettopp fordi den viste hvordan et opplyst og utdannet menneske som hovedpersonen Maximilien Aue kunne delta i de mest ekstreme forbrytelser mot menneskeheten under siste verdenskrig. Høy utdanning er ikke i seg selv en vaksine mot antisemittisme. Littell mer enn antyder at svakheter i universitetssystemet bidro til de forbrytelsene som fant sted.

Vi har nettopp diskutert med dekanene hva som bør bli UiOs hovedprioritet i 2014. I år er det studiekvalitet som er vår hovedprioritet, i 2012 internasjonalisering og i 2013 innovasjon. Kanskje bør 2014 bli året da UiO prioriterer en diskusjon og samling om de akademiske verdier? 2014 er jo også et år der vi skal markere grunnloven og reflektere over grunnlovens jødeparagraf. Samtidig kan vi i 2014 benytte muligheten til å redefinere hva et universitet skal være. At universitetet fortsatt må defineres som en bastion mot diskriminering og en forkjemper for menneskerettigheter og likeverd, er utvilsomt.

Denne uken har UiO besøk av universitetsledere og universitetpedagoger fra fremragende forskninguniversiteter i Europa, USA og Asia. Ekspertisen samles for å diskutere erfaringer med endringer i undervisning og læring. Hva er god undervisning? Hvilke indikatorer kan man bruke? Dette er helt sentrale spørsmål i vårt jubileumsår der studiekvalitet er vår hovedprioritet.

Network for Enhancing Teaching and Learning in Research-Intensive Environments ble startet på initiativ fra Graham Gibbs ved Oxford University i 2005 og det har i dag medlemmer fra USA (Standford og MIT), Asia (Hong Kong og Singapore), Australia (Sydney), Europa (Edinburg, Leuven, Oxford og Utrecht), og fra Skandinavia (Helsinki, København, Lund og Oslo).

Et av de sentrale temaene for årets møte er erfaringer med endringer i undervisning og læring. For UiO har endringer i studietilbudet vært mer regel enn unntak det siste tiåret, og det blir spennende å høre hvilke erfaringer andre universiteter har med slike prosesser. Spørsmål om studiekvalitet berøres også under et annet tema på møtet, nemlig hva som kan være indikatorer på god undervisning. Dette er utvilsomt komplekse spørsmål, og de er relevante for mye av det strategiske arbeidet som akkurat nå foregår ved UiO. Nettopp derfor er det verdifullt å få tilgang til og å kunne drøfte andre inistitusjoners erfaringer med slikt arbeide. Dessuten er det en kilde til motivasjon å se hvor sentralt spørsmål om undervisning og læring står ved noen av verdens fremste forskningsuniversiteter. Hva kan vi lære av våre rollemodeller?

UiO har som mål å tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale lærestedene. Vi skal tilby landets beste læringsmiljø gjennom klarere forventninger, tettere oppfølging, bruk av varierte læringsformer, læringsfremmende evaluering og god pedagogisk kompetanse. Det mangler ikke på ambisjoner. Nå skal vi diskutere hvordan vi skal realisere dem.

I det siste har det vært stor oppmerksomhet rundt studiemobilitet blant studenter ved våre universiteter og høyskoler. Hvordan skal man redusere uønsket frafall? Først trenger man en presis diagnose.

Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo har undersøkt studieforløp og mobilitet blant studenter som begynte på et bachelorprogram høsten 2006. Undersøkelsen tyder på at det finnes en rekke suksesskriterier for studenter som ønsker å gjennomføre studiene på normert tid. Her er fem av et titalls suksesskriterier:

• Tilstedeværelse på campus
  72 % av de som fullførte studieprogrammet, har nærmest daglig vært på campus – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 60 %
• Ukentlig timebruk på studier
  25 % av de som fullførte studieprogrammet, har brukt 31 timer eller mer pr uke på studier – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 10 %
• Samarbeid med andre studenter om oppgaver og pensum
  83 % av de som fullførte studieprogrammet, har involvert seg i stor eller middels grad i samarbeid med andre studenter om oppgaver og pensum – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 68 %
• Middels til høy grad av kontakt med vitenskapelige ansatte
  50 % av de som fullførte studieprogrammet, har hatt middels eller stor grad av kontakt med de vitenskapelige ansatte – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 27 %
• Sikkerhet i valg av studieprogram ved oppstart
  52 % av de som fullførte studieprogrammet, var mer enn middels sikker på valg av studieprogram ved oppstart – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 30 %

Intet av dette er vel egnet til å overraske. Selv om tallene gir rom for tolkning sier de klart at ansvaret for å redusere uønsket frafall må deles på mange. Studentene må investere tid i studiene. Og de må oppsøke sine lærere som i sin tur må ha kapasitet og engasjement for studentkontakt. Samtidig tyder funnene på at det kan være mye å hente ved å styrke studieveiledningen på videregående skole slik at studentene blir mer treffsikre i sine valg. Og så må vi ikke glemme at også medstudentene har et ansvar ved å bidra til et godt faglig og sosialt nettverk. At studieprogrammene må være av høy kvalitet og svare til studentenes forventninger er selvsagt et grunnleggende premiss for det hele.

Hva kan så universitetet gjøre for bedre å ivareta sin del av ansvaret? Vi kan legge til rette for sosiale møtepunkter for studentene slik at det er attraktivt å tilbringe tid på campus. Vi kan kommunisere bedre med eksisterende studenter og potensielle søkere, satse på rekrutteringstiltak gjennom facebook og sende våre beste forelesere ut i videregående skoler. Vi kan styrke studieveiledningen og fadderordningen. Mange av disse tiltakene er allerede i gang. De som leser denne bloggen inviteres til å komme med innspill om ytterligere tiltak.

Du kan også lese hele rapporten her for å finne flere suksesskriterier

Undersøkelsen som publiseres i dag indikerer at en betydelig andel studenter bruker tid i studier for å komme frem til hva de egentlig vil studere. Denne bevisstgjøringsprosessen må et breddeuniversitet ta høyde for. Med andre ord: Vi må være villig til å se en del av frafallet som en nødvendig og ønsket mobilitet. Likevel, undersøkelsen avdekker et tydelig forbedringspotensial når det gjelder oppfølging av studentene og informasjon om hva programmene inneholder og innebærer. Dette er viktige konklusjoner i et år der studiekvalitet er universitetets hovedprioritet.