Rektors blogg:

4. april 2011 ble prosjekt Universitetsskole UiO lansert på Blindern. Prosjektet er et ledd i arbeidet med å styrke profesjonsretting og integrering av forskning og utdanning innen disiplinfag, didaktikk, pedagogikk og praksis i den tverrfaglige lektorutdanningen ved universitetet.

Universitetet i Oslo har store ambisjoner for lærerutdanningen. I vår nye strategiplan Strategi 2020 skriver vi at ”Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå. I samarbeid med skoleverket skal en forskningsbasert utdanning gi oss høyt kvalifiserte lærere.”

Lanseringen av prosjekt Universitetsskole UiO er skritt på veien mot dette målet. Prosjektet kan ses som en ”samhandlingsreform” der UiO, skoleeiere og skolene inngår i et mer forpliktende samarbeid om lektorutdanningen. I første omgang er dette et treårig pilotprosjekt. Ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus som fyller spesifikke faglige og pedagogisk kriterier ut over de krav som stilles til alle partnerskoler, kan innen 20.06 søke om deltakelse i prosjektet. Målet er å velge ut 15-20 universitetsskoler innen 14.10.2011.

Ideen bak prosjektet oppsto ved revisjonen av Lektorprogrammet i 2009, hvor man så at lektorprogramstudentene hadde spesielle behov i sin skolepraksis, i forhold til øvrige studenter innen praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). ”Lektorprogramstudentene møter praksis allerede første semester og for dem er det en progresjon i fagstudiene og praksis som utvikles noe mer parallelt,” sier Tone Dyrdal Solbrekke, faglig leder for Lektorprogrammet.

Inspirert av medisinerutdanningen
Behovet for å utvikle nye praksismodeller for lektorstudentene la grunnlaget for ideen om ”universitetsskoler” - praksisskoler med en tettere tilknytning til universitetets lærerutdanning, og et tettere samarbeid omkring hele studieløpet for lektorstudentene. Universitetsskolekonseptet har hentet sin inspirasjon fra universitetsklinikkene: ”Ved universitetsklinikkene har universitet og sykehus et tett samarbeid om helsefagutdanningene, spesielt om medisinerutdanningen. Den integrerte lærerutdanningen på masternivå har som ambisjon å utvikle tilsvarende tett interaksjon mellom praksisutdanning og forskningssamarbeid.” sier Solbrekke.

Modellen er prøvd ut gjennom en avtale mellom Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og Stovner videregående skole fra høsten 2009 og konseptet er videreutviklet i samspill med studentene, skoleeiere og resentanter fra skolene i Oslo og Akershus.

I tillegg til de lokale samarbeidspartnerne har UiO, ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, inngått i tett samarbeid med Universitetet i Tromsø i utviklingen av prosjektet.

Stor interesse for prosjektet
Tilstede på lanseringen 4. april var representanter fra 48 skoler, i tillegg til skoleeiere i Oslo og Akershus og representanter fra fagforeningene. Fra UiO møtte blant annet representanter fra lærerutdanningene ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, ILS og fagmiljøene i Lektorprogrammet. Direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, og representant fra Akershus fylkeskommune, Per-Arne Brunvoll, holdt begge innlegg på lanseringen, og skoleeierne gir sin fulle støtte til prosjektet.

Initiativtagerne til prosjektet ved UiO ser positivt på det store oppmøtet på lanseringseminaret. Solbrekke understreker at responsen fra skolene har vært svært positiv. ”Når så mange skoler viser interesse for prosjektet, tror jeg det må være fordi vi her treffer kjernen i deres virksomhet. De ser at dette ikke kun er nok en reform, men noe som vil virke styrkende for alle parter.”

Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris deles ut i dag. Prisen skal stimulere institusjonene innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å fremme og videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger. Det er ellevte gang prisen utdeles.

Tirsdag kl. 14 ble det klart hvem som får årets pris. Prisen deles mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag for prosjektet “Rom for læring” og Universitet i Oslo for prosjektet “Transformasjon av vitenskapelige tenke-, arbeids – og vurderingsformer i masterutdanning”. UiOs prosjekt ligger under Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet.

Universitetsstyret har vedtatt at utdanningskvalitet skal være hovedprioriteringen i 2011. Det er derfor spesielt gledelig at prisen går til UiO i år. Det er også svært hyggelig at det nettopp er Institutt for helse og samfunn som får årets delte pris. Dette instituttet er en nyskapning og et ektefødt barn av den reorganiseringsprosessen som Det medisinske fakultet gjennomgikk i 2010.

Tildelingen av Utdanningskvalitetsprisen til Avdeling for helsefag er en anerkjennelse av et godt studietilbud som er både forskningsbasert og erfaringsnært. Prisen føyer seg inn i en rekke av positive tilbakemeldinger til UiO. Nylig fikk vi resultatene fra Arbeidsgiverundersøkelsen som viser at arbeidsmarkedet er fornøyd med våre kandidater. Og vår nordiske konferanse om "Forskningsuniversitetet som studiested" ble godt mottatt.

Sistnevnte konferanse ble arrangert 3. og 4. mars, som et av flere arrangementer i vårt studiekvalitetsår. Så mange som 236 deltagere fra 25 institusjoner deltok. Konferansen viste at studentenes deltagelse og aktivitet i læringsprosessen er avgjørende for at forskningsuniversitetene skal bli gode og dynamiske studiesteder. UiO må våge å ta vare på tradisjon, samtidig som vi foretar nødvendige forandringer i etablerte måter å tilby læring og undervisning på. UiO må være Norges beste lærested!

Hva kan andre miljøer lære av det prisbelønte masterstudiet i helsevitenskap? De kvalitetsforbedrende tiltakene på masterstudiet i helsevitenskap ble gjort for å bedre progresjonen og redusere frafall på spesifikke tidspunkt i studieforløpet. To nye emner ble opprettet, kurs i formidling blir arrangert, og studentaktive læringsformer ble introdusert. En resept som ga resultater.

Studiekvalitetsåret 2011 har fått en ”flying start”. Men debatten om studiekvalitet og hvordan denne skal styrkes må fortsette med uforminsket kraft. Med studentene som aktive deltagere og premissleverandører. Det engasjementet studentene har lagt i utformingen av Studentdeklarasjonen 2011 viser at de har mye å tilføre.
 

I vår nye strategiplan Strategi2020 står følgende i kapitlet ”Det gode universitetet”:

Ansatte og studenter skal vite hvor beslutninger treffes og hvordan disse beslutningene kan påvirkes, og de skal oppfordres til deltakelse i universitetsdemokratiet.

I dag starter valget til Studentparlamentet og det er på tide å heve ambisjonene når det gjelder valgdeltagelse. I fjor stemte 13.5% av studentene, i 2009 var deltagelsen 12.3%.

Godt nok? Nei, jeg synes ikke det. La jubileumsåret 2011 bli året som markerer rekorddeltagelse i valget.

Hvorfor? Fordi høy valgdeltagelse gir lederne legitimitet til å utføre vervene sine på en god måte. Høy valgdeltagelse betyr engasjement i Universitetets ve og vel, noe som trengs for at Universitetet i Oslo skal ha mulighet til å realisere de høye ambisjonene som er nedfelt i Strategi 2020. Jeg mener at studentenes medvirkning og kreativitet er avgjørende for at Universitetet i Oslo skal kunne styrke sin internasjonale posisjon og stå fram som en av de mest attraktive utdanningsinstitusjonene i Norden og Europa. Studentene og deres representanter er de som best vet hvor skoen trykker i utdanningen og hvor det er størst forbedringspotensial. Høy valgdeltagelse er den naturlige fortsettelsen av det engasjementet som førte til utarbeidelsen av Studentdeklarasjonen 2011 – et dokument som inneholder mange gode og kreative forslag til hvordan Universitetet i Oslo kan bli et bedre læringsuniversitet.

Jeg vil si som Studentparlamentet: Husk at den som stemmer, bestemmer.

Gå til infoside om valget

Her er programmet for valgperioden

Her er oversikt over hvor Studentparlamentet er representert