juli 2010

Innovative UiO!

man, 26/07/2010 - 12:48 — Ole Petter Ottersen

I løpet av mitt første år i rektorstolen har jeg flere ganger blitt konfrontert med uttalelser av typen "UiO satser ikke på innovasjon". Dette er en av flere myter om UiO som bør drepes så snart som mulig. For UiO satser mye på innovasjon. Og satsingen gir resultater.

Tidligere i år slo vi sammen Birkeland Innovasjon og Medinnova som er henholdsvis UiO og Helse Sør/østs innovasjonsenheter. Selskapet har nå navnet Invent2. Ved DnB NORs innovasjonspris i mai var fem av seks finalister fra dette miljøet. Dette er gledelig, og viser et stort potensial som et resultat av langsiktig satsing på innovasjon.

I disse dager skal folkets innovasjonspris kåres og fra vårt miljø kommer selskapet Protia AS. De har kommet frem til en membranreaktor som omdanner naturgass til flytende diesel. Resultatet er muligheter for mindre anlegg, lavere kostnader og mindre utslipp av CO2. Idéen kommer fra UiO, SINTEF og NTNU.

Vi forteller ofte om Universitetets viktige rolle i forbindelse med historiske gjennombrudd. Kristian Birkelands innovasjon for over 100 år siden førte til dannelsen av Norsk Hydro. Norsk petroleumssuksess ville vært umulig uten intens forskningsinnsats og utdanning av kandidater til sektoren. Men vi trenger altså ikke å gå til historien for å vise til UiOs innovative evne.

Du kan lese mer om innovasjonsprisen på UiOs nye nettsider og der finner du også en lenke til avstemningen og mer informasjon om de andre kandidatene.
 

Gjør yngrebølgen til en kunnskapsbølge!

man, 26/07/2010 - 11:40 — Ole Petter Ottersen

Tallene for opptak til høyere utdanning i år er nå klare. I fjor fikk 88 prosent av de søkerne som oppfylte kravene tilbud om høyere utdanning. I år har andelen sunket til 84 prosent. Dette betyr at svært mange kvalifiserte søkere står uten tilbud fra landets universiteter og høyskoler.

Norge er i en lykkelig og ganske unik situasjon: Våre ungdomskull vokser fra år til år, i motsetning til situasjonen i mange andre europeiske land hvor den lave fødselsraten på 90-tallet nå gir seg utslag i små ungdomskull. Ikke bare har vi en yngrebølge, men denne yngrebølgen ønsker seg høyere utdanning! Etter å ha gått relativt uskadet gjennom finanskrisen har vi nå en historisk mulighet til å benytte vår økonomiske styrke til å gi høyere utdanning av topp kvalitet til et rekordstort antall ungdommer. Denne muligheten må vi utnytte. Vi vet at vi står overfor en stor omstilling i næringslivet etter hvert som olje og gassressursene avtar. Og vi vet at næringslivet i Norge konkurrerer på kvalitet, ikke pris. Kort sagt, Norges framtidige konkurranseevne vil avhenge av kapasiteten og kvaliteten på vår høyere utdanning.

I Dagens Næringsliv 21. juli kommer statsråd Tora Aasland med en oppfordring til alle søkere som nå står uten plass. Hun ber dem se til distriktene og til utlandet.

At det er viktig å utnytte kapasiteten i distriktene er det lett å være enig i. Men at det skal være norsk offisiell politikk å sende studenter utenlands fordi det ikke er kapasitet her hjemme er vanskeligere å forstå. En slik politikk, basert på andre lands suksess og satsing, var nødvendig og akseptabel i gjenreisningstiden etter krigen. Men virker malplassert i dag. Våre skandinaviske naboer har lenge reagert på at vi sender studenter til dem fordi vi ikke har plass her hjemme og vil neppe bli mildere stemt dersom denne praksisen opprettholdes eller forsterkes.

Internasjonalisering av høyere utdanning har høy prioritet ved Universitetet i Oslo og ved alle andre universiteter i Norge. Selvsagt er det positivt at norske studenter reiser til utenlandske universiteter! Men internasjonalisering er basert på en fornuftig balanse mellom antall studenter som reiser til utlandet og antall studenter som reiser inn. Internasjonaliseringsbegrepet forutsetter en viss grad av symmetri og kan ikke brukes for å rettferdiggjøre  eksport av studenter til utlandet framtvunget av manglende kapasitet på hjemmebane.    

Med sine store ressurser har Norge en plikt til å bidra etter evne til den globale kunnskapsallmenningen. Ressurser forplikter. Dette har regjeringen tatt innover seg når det gjelder utenrikspolitikken. På dette området skal Norge ta et ansvar utover oss selv, slik det står formulert i Soria Moria-erklæringen. Da kan vi ikke samtidig legge opp til en lavbudsjettmodell på utdanningssiden og satse på andre lands utdanningskapasitet der vi har full anledning til å satse selv. Regjeringen bør snarest mulig komme med en plan for hvordan vi utnytter den store muligheten som ligger i yngrebølgen. Internasjonalisering må være et element i denne planen, men ikke tvangseksport. Universitetene kommer gjerne med sine bidrag. 

(Dette innlegget ble publisert i forkortet form i Dagens Næringsliv, 24. juli 2010.)

Bruker vi egentlig to kroner for å spare én?

tir, 20/07/2010 - 18:18 — Ole Petter Ottersen

Bruker vi egentlig to kroner for å spare én?  Steinar Johansen, forsker ved Norsk Institutt for by og regionsforskning, stilte dette spørsmålet i sitt debattinnlegg i Aftenposten den 16. juli. Med henvisning til de mange oppslagene om innkjøpsordningen ved UiO antyder han at vinningen fort kan gå opp i spinningen dersom man til punkt og prikke skal oppfylle alle regler for offentlig innkjøp.

 

Igjen: UiO vil selvsagt holde seg til gjeldende regelverk. Men at det koster å spare er sikkert. I løpet av de siste to årene har UiO tredoblet antallet ansatte som arbeider med innkjøp og har bygget opp en innkjøpsseksjon som nå har 16 stillinger. I tillegg etablerer vi innkjøpsmiljøer på fakultetsnivå. UiO vil dessuten inngå i et tettere samarbeid med Helse SørØst for å få flere felles rammeavtaler. Vi satser mye på å bli en av de beste i klassen også på innkjøp.


UiO har ryddet opp i gamle rammeavtaler og har i 2010 så langt inngått 13 nye gjennomgående rammeavtaler. Disse vil gi betydelige innsparinger. Men som jeg nettopp påpekte i et oppslag i Aftenposten: UiO er en meget kompleks organisasjon og det er et godt stykke igjen før vi har gode og oppdaterte rammeavtaler på alle områder. Ikke minst når det gjelder kjemikalier er det nødvendig med et godt samarbeid mellom fagmiljøene og innkjøpsfaglig ekspertise for å få hensiktsmessige ordninger.

 

Et universitets oppgave er å benytte tilgjengelige ressurser på best mulig måte til forskning, utdanning og formidling av høyeste kvalitet. En effektiv ressursutnyttelse krever respekt for den ansattes tid. Dette er det verdt å merke seg for de som utarbeider regelverk og rapporteringsrutiner. Slik at ikke vinningen går opp i spinningen.

UiO - sannelig ikke best på alt!

søn, 11/07/2010 - 12:14 — Ole Petter Ottersen

Det var ikke spesielt hyggelig å våkne opp til Aftenpostens førstesideoppslag idag: "Innkjøpskaos på Universitetet". For et universitet som har store ambisjoner og som søker en enda sterkere internasjonal posisjon (se forrige blogg) så er det uholdbart at vi ikke klarer å holde skikkelig orden i eget hus. Vi kan si hva vi vil om regelverkets kompleksitet og vi kan henvise til at mange offentlige institusjoner sliter med å oppfylle kravene til anskaffelser og innkjøp. Men dette kan ikke tjene som unnskyldning for manglende orden i egen institusjon. Vi må simpelthen bli bedre. Og det må skje raskt.

Aftenposten tar utgangspunkt i et brev fra Riksrevisjonen som er utsatt offentighet. Det er uheldig. Vi kan da ikke forklare hvordan vi har fulgt opp dette brevet i forhold til Riksrevisjonen og kan heller ikke si hva som ble Riksrevisjonens endelige konklusjon. Denne legges ikke fram for offentligheten før i oktober. Vi håper Aftenposten kommer tilbake til saken når dette skjer. Bildet vil da bli mer nyansert.

Uansett er sannheten at vi må forbedre våre rutiner for innkjøp og anskaffelser. Mange tiltak er satt igang det siste året og vi er overbevist om at disse tiltakene vil gi resultater. Som det går fram av Aftenposten har vi etablert obligatoriske kurs for innkjøpsansvarlige. Lederutvikling har nå topp prioritet ved UiO og nye kurs er i gang for å styrke ledelse på alle nivåer i organisasjonen. Ledelse er også et sentralt tema i vår nylig vedtatte strategiplan. Under det hele ligger det en klar erkjennelse i at vi ikke kan bli et internasjonalt ledende universitet uten at høy faglig kvalitet er koblet til
tilsvarende høy kvalitet på ledelse og forvaltning.

Oppslaget i Aftenposten idag var ikke hyggelig lesning. Men det vil gi våre forbedringstiltak et kraftig dytt i ryggen - og vil således kunne vendes til noe positivt.