Rektors blogg:

I morgen, den 16. mai er det klart for sikkerhetspolitisk linjetale ved utenriksminister Jonas Gahr Støre. Sammen med Utenriksdepartementet og Refleks – utenrikspolitisk ordskifte - inviterer vi til Auditorium 1 i Georg Sverdrups hus her på Blindern. Etter talen blir det debatt og kommentarer ved vår egen Janne Haaland Matlary og NTNUs Torbjørn Knutsen fra Sikkerhetspolitisk utvalg.

Det er åpent for alle - og det serveres til og med gratis kaffe!

I vår strategiplan Strategi2020 skriver vi: ”Studentene skal inspireres av og involveres i forskning ved at de er knyttet til aktive fagmiljøer. Utdanningens innhold må være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater, og studentene skal møte forskere i undervisningen, også tidlig i utdanningsløpet.”

Dette er høye ambisjoner, slik det sømmer seg et forskningsintensivt universitet. Studentene må få følelsen av at de bringes fram til forskningsfronten, og de må få anledning til å stille de riktige, kritiske og viktige spørsmålene. Dette er sentrale elementer i den oppfølgingen som vi gir studentene, og som vi nå ønsker skal bli enda bedre. Alt arbeidet som ble nedlagt i studiekvalitetsåret 2011 skal gi realisme til våre ambisjoner.

Prosjektet Computing in Science Education – Beregninger i realfagsutdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er en spydspiss i den forskningsbaserte utdanningen ved UiO. Sist onsdag fikk dette prosjektet Utdanningskvalitetsprisen 2012. Det er NOKUT som har etablert denne prisen. Computing in Science Education var én av tre vinnere – de andre vinnerne var fra Høgskolen i Lillehammer (som vant førsteprisen) og fra Høgskolen i Gjøvik.

Til alle dere som står bak dette prosjektet: Gratulerer med pris og flott innsats!

(Forts. under video)

Det var kunnskapsminister Kristin Halvorsen som delte ut prisen onsdag den 25. april. Hun har sikkert lest våre innspill til den nye forskningsmeldingen der vi understreker behovet for å knytte utdanningen tettere opp mot forskningen. I norsk politikk har forskning og høyere utdanning nærmest vært frikoblet fra hverandre: Initiativer for å styrke forskningen har i liten grad vært sett i sammenheng med initiativer for å styrke høyere utdanning. Forskningsmeldingen bør nå legge til rette for at vi kan legge flere studieplasser til våre sterkeste forskningsmiljøer slik at samfunnet kan høste maksimalt fra investeringene i disse. Men da må institusjonene få flere frie (ikke øremerkede) studieplasser, og de må være tilstrekkelig finansiert. En høy lærer-student-ratio er avgjørende for å gi god forskningsbasert utdanning slik at vi kan plassere oss blant de beste høyere utdanningsinstitusjonene i Europa.

Sist uke brakte oss også en annen nyhet: Signeringen av en samarbeidsavtale mellom UiO og Telenor. Jeg nevner dette her fordi denne avtalen representerer noe helt annet enn tradisjonell oppdragsforskning. Ikke minst skal avtalen bidra til å gjøre utdanningen ved UiO mer levende og aktuell, ved at studentene kan få tilgang på gode ”cases” i undervisningen. Det er Insitutt for medier og kommunikasjon (IMK), Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) og Institutt for informatikk (IFI) som står bak avtalen fra UiOs side. Det skal bli spennende å følge utviklingen av dette samarbeidsprosjektet, som i sin natur er symmetrisk og skjer på UiOs egne premisser.

Nylig kom tallene fra Samordna opptak som viser at rekordmange søker høyere utdanning. Aldri tidligere har så mange søkt gjennom samordna opptak og aldri før har UiO mottatt så mange søkere. 17 373 kommende studenter har satt UiO på toppen av sin prioriteringsliste. Dette bekrefter at vi oppfattes som et attraktivt universitetet å studere ved.

Mest gledelig av alt er at vi får størst økning til realfag, informasjonteknologi og lektorprogrammet. Den kommende studentene har oppfattet signalene fra institusjonene, men ikke minst har de oppfattet hvor mulighetene ligger. Vi kan derfor imøtese en positiv utvikling for fagretninger som har hatt vanskelige år.

Lete i statistikken
Å gå gjennom søkertallene kan være like interessant som å se de store linjene.

Det er spesielt gledelig å se at antall primærsøkere til kjemiprogrammet vokser, instituttleder Svein Stølen skriver om dette i bloggen sin. Det er gode søkertall for geofag, noe instituttleder ved Institutt for geofag skriver i sin blogg. Og tysk studieretning opplever en økning på 120 prosent. Dette er tall som vanskelig sier noe om store nasjonale trender, ettersom fagene i utgangspunktet er små, men det er uansett gledelige nyheter.

Det er også gladmeldinger fra Teologisk Fakultet. Dekan Trygve Wyller omtaler søkningen til fakultetet som ”historisk” og påpeker at det for første gang på 90 år nå er flere søkere til profesjonsstudiet på Teologisk Fakultet enn til Menighetsfakultetet.

Det er mye interessant å lese i søkertallene. Så er du interessert i å se hva Norges nye studentgenerasjon søker kan du selv lete i statistikken til samordna opptak.

Søkerstorm på Universitetet i Oslo from Oslo Student-tv on Vimeo.

Vi er inne i UiOs internasjonaliseringsår. Dette gir oss anledning til å diskutere universitetets rolle i en verden preget av store ulikheter og utfordringer. Universitetet i Oslo vil utdanne global citizens – kandidater som er kvalifiserte til å arbeide på en internasjonal arena og som føler et globalt ansvar.

Vår strategiplan Strategi2020 slår fast at UiO skal bidra til forskning og utdanning knyttet opp mot de globale utfordringene innen energi, klima og helse. UiO lanserer nå et nytt energi-initiativ, som vil styrke forskningen vår på dette området. Og i vårt internasjonaliseringsår har UiO lederskapet i en internasjonal kommisjon som skal vurdere hvordan global helse kan forbedres gjennom bedre beslutningsprosesser på arenaer både i og utenfor helsesektoren.

En av utfordringene i global helse er å samle inn og bruke helsedata på en effektiv måte. I denne bloggen beskriver jeg et prosjekt som møter denne utfordringen. Prosjektbeskrivelsen er forfattet av professor Kristin Braa ved Institutt for informatikk, der prosjektet er forankret.

Health Information Systems Programme (HISP) er et globalt nettverk for aksjonsforskning rundt helseinformasjonssystemer i Sør. Nettverket startet i 1994 for å støtte desentralisering av helsesektoren i det nye Sør-Afrika etter apartheid. Dette førte til utvikling av en programvareplattform kalt DHIS som siden har blitt spredt til 16 afrikanske land samt flere land i Asia. I Tanzania, Kenya, Uganda, Rwanda, Ghana, Liberia, Sierra Leone og en rekke indiske delstater har myndighetene besluttet at systemet skal være en nasjonal standard for helseinformasjon.

(Forts. under illustrasjonen)

DHIS er en åpen web-basert plattform for innsamling, administrasjon, analyse og bruk av helsedata for lokal og sentral helseforvaltning i utviklingsland, med et særskilt fokus på FN’s tusenårsmål 4 & 5 (mødre- og barnehelse). Den raske spredningen av mobilt datanett i mange land muligjør rask utrulling av nasjonale løsninger til hundrevis av distriktskontorer og tusenvis av helsearbeidere med mobiltelefoner. Storskala mobilløsninger knyttet til DHIS er blant annet innført i Punjab og Zambia. HISP-prosjektet har fra oppstarten vært støttet av Norad, og har fått midler fra Norges forskningsråd og EU. Tilgang til lokal helseinformasjon er kritisk for å redusere barne- og mødredødelighet. Datainnsamlingen i DHIS gjøres via mobil eller PC med mobilt internett, og innbefatter helseinformasjon nasjonalt, regionalt og på landsbynivå. Et viktig element med et slikt system er å gi helsearbeidere tilgang til analyser slik at de selv kan ta gode lokale beslutninger.

HISP samarbeider med myndigheter og hjelpeorganisasjoner om kapasitetsbygging rundt innsamling og bruk av data. 40 PhD studenter er involvert med fokus på opplæring og bruk på alle nivåer av de nasjonale helsesystemene, med oppskalering og bærekraftige systemer som sentrale forskningstemaer. Et viktig virkemiddel for dette er regionale samlinger som avholdes flere ganger hvert år i Vestafrika, Østafrika og Sør-Asia under rubrikken DHIS Academy.

Programvareplattformen som dette prosjektet er basert på, har et nedslagsfelt i land som til sammen har en befolkningsbase på 1.3 milliarder. En ekstern evaluering utført for Norad i 2011 omtalte plattformen som et av de mest signifikante og utbredte helseinformasjonssystemene i verden.

Dette prosjektet er et flott eksempel på god internasjonalisering!

------------

Verdensmestere på helsedata

Millioner får bedre helse gjennom et kartleggingssystem fra UiO

Årets forsker innen IT og energi

-------------

The Health Information Systems Programme, Final report submitted to Norwegian Agency for Development Cooperation by PATH (pdf)

Et viktig element i universitetenes internasjonalisering er å ta ansvar for å løse de store globale utfordringene, samt å bidra til kompetansebygging i lav- og mellominntektsland gjennom forskning og utdanning. Dette globale samfunnsansvaret – som kun kan ivaretas gjennom samarbeid med universiteter i det globale Sør - faller imidlertid utenfor dagens snevre oppfatning om forskningsrelevans. Dette er et tankekors for oss alle.

UiO deltar i internasjonalt samarbeid for å få til mer enn vi kan klare alene. Når vi inngår samarbeid med utenlandske partnere er det fordi de kan gi oss noe vi ikke har, samtidig som vi kan bidra med noe de trenger. Partnere i det globale Sør kan bidra med lokalkunnskap og andre perspektiver. Vi kan stille med gode metodekunnskaper, utstyr og laboratorier.

Et godt eksempel er samarbeidet innen farmasi, mellom UiO og universitetet i Bamako (Mali). Basert på forskning på lokale medisinplanter har UiO gjennom mange år bidratt til å bygge opp et farmasimiljø i Mali. Dette samarbeidet har selvfølgelig også styrket kompetansen ved UiO. Det har blitt utdannet over 100 kandidater på master- og PhD-nivå, og det er bygget opp et sterkt fagmiljø ved universitetet i Bamako. Samarbeidet har bidratt til innovasjon ved å dokumentere og utvikle medisiner som ikke er avhengige av den internasjonale farmasøytiske industrien, og som derved kan tilbys til en overkommelig pris. Samarbeidet har resultert i et større EU-prosjekt som koordineres av professor Berit Smestad Paulsen. Eksemplet viser at man kan oppnå høy kvalitet og stor samfunnsnytte gjennom komplementær kompetanse og ulike perspektiver.

En rekke fagmiljøer og forskere ved UiO har gjort en stor innsats innenfor Nord-Sør-samarbeidet. I tråd med sin strategi, ønsker UiO å styrke og videreutvikle innsatsen. Dette er ressurskrevende og forutsetter tilgang til eksterne midler, ikke minst fra nasjonale myndigheter. Spesielt relevant er Norads nye program NORHED (Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for Development). NORHED vil erstatte NOMA- og NUFU-programmene.

NORHED med dets seks underprogrammer vil ha sine første utlysninger sommeren 2012. Prosjektene skal kombinere forskning og utdanning. Ved å integrere studenter fra Sør oppnås langsiktig kompetanse- og kapasitetsøkning lokalt. Norske studenter skal også kunne delta i prosjektene gjennom utveksling og/eller feltarbeid innenfor rammen av et forskningssamarbeid. NORHED gir fagmiljøene rom for å følge opp egne faglige prioriteringer og kontakter.

Det nye NORHED-programmet legger opp til større prosjekter enn tidligere. Dette krever forankring i fakultetenes og instituttenes styringsstrukturer og administrasjon. Vårt engasjement bør samles rundt gode og godt forankrede prosjektsøknader. Selv om vi fortsatt ikke kjenner de økonomiske rammene for NORHED håper jeg at våre forskere nå tar initiativ til diskusjoner – både internt og med partnere i Sør - om hvordan vi kan dra nytte av det nye programmet. Jeg ønsker at UiO gjennom NORHED kan vise at vi tar globalt ansvar, ikke bare på papiret og i festtaler, men gjennom konkret forsknings- og utdanningssamarbeid. Dette vil være helt i tråd med ambisjonene i vår strategiplan Strategi2020.

Denne bloggen er rettet til deg – du som sammen med titusener andre unge mennesker i Norge må ta ett av ditt livs viktigste valg: Studievalget. Beslutningen må tas innen utgangen av søndag 15. april. Det skrives og menes mye om dette valget. Skal du velge utdanning ut fra Norges fremtidige behov for arbeidskraft eller skal du følge dine interesser og lidenskaper? Det behøver ikke å være nødvendig å velge mellom disse to ytterpunktene. Begge hensyn er viktige å ta og begge hensyn er mulige å ta.

Jo, du bør studere noe du er interessert i. Du bør ha evne og lyst til å fordype deg i de fagområdene du studerer, være nysgjerrig og oppsøke kunnskap, stille kritiske spørsmål og bryte meninger for å finne gode svar. Men de færreste av oss har kun én interesse. Som student ved UiO vil du på de fleste studier ha mulighet til å forfølge flere faglige retninger i løpet av studietiden.

Ditt studievalg bør også være slik at det åpner for en jobb som du er interessert i. Studietiden begrenser seg tross alt til få år sammenlignet med de mange årene du skal stå i arbeidslivet. En grunnleggende forutsetning for at du får en jobb du trives med, er at det er etterspørsel etter din faglige kompetanse etter endt studium. Det er her hodet kommer inn. Hva som er ”lurt” å studere ut fra fremtidens behov for arbeidskraft, er ikke alltid så lett å sette seg inn i for en ung studiesøkende, og dagens fremskrivninger og spådommer er langt fra sikre. Myndighetenes og arbeidsgivernes signaler om hva slags arbeidskraft som trengs i fremtiden, som naturvitere og lærere, er det imidlertid lurt å ta hensyn til. Før valget tas bør du se grundig på hva studieprogrammene selv sier om hvilke jobbmuligheter som byr seg etter endt utdanning, og hvilke sektorer og yrker som er vanlige etter endt studium.

Mitt råd er: Velg med hjertet og hodet, velg med hele deg, men velg i alle fall kvalitet. Velg et lærested som holder høye standarder. Utdanningen du tar, vil forme deg og dine valg videre i livet, og jo bedre kvalitet på utdanningen du har, jo bedre rustet er du for fremtiden.

Universitetet i Oslo ønsker seg studenter som er opptatt av å få en utdanning av høy kvalitet. Vi vil ha studenter som ønsker å bli del av et faglig, sosialt og internasjonalt studentmiljø, som benytter studietiden til å møte nye mennesker og som tar en aktiv del i det yrende studentlivet og de mange foreningene som hovedstadsuniversitetet tilbyr.

Til slutt: Universitetet i Oslo er midt i et internasjonaliseringsår og vil gi kommende studenter sjansen til å ta deler av utdanningen ved kvalitetstunge læresteder i utlandet. UiO samarbeider med over 100 av verdens best rangerte læresteder om utveksling! UiO ønsker å utdanne global citizens – kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som samtidig føler et ansvar som går utover landets grenser. Bruk muligheten!

Jeg ønsker alle lykke til med studievalget!

Innspillskonferansen til den nye forskningsmeldingen ble arrangert på Håndverkeren 28. mars. Kristin Halvorsen – i sin nye rolle som ansvarlig også for høyere utdanning og forskning – møtte en ganske samstemt sektor: Den nye forskningsmeldingen må bli husket for sine høye ambisjoner. Det trengs et ”krafttak for kunnskap”, slik tittelen lød i den morgenferske utgaven av Aftenposten. Under denne tittelen ble hovedpoengene i Kunnskapserklæringen presentert. Denne erklæringen er kanskje historisk? Jeg kan i hvert fall ikke huske at det det noen gang har skjedd at så mange aktører har funnet sammen om et forskningspolitisk innspill til en melding. Erklæringen var undertegnet av organisasjoner for arbeidstagere og arbeidsgivere, av interessesammenslutninger, av to akademier og – ikke minst – Norsk Studentorganisasjon samt Universitets- og høgskolerådet. Dette er en felles stemme som vår nye minister må lytte til.

De mange avisinnleggene som Kristin Halvorsen kunne lese til frokost den 28. mars hadde en tydelig gjennomgangsmelodi: I tillegg til å signalisere et krafttak må forskningsmeldingen bygge på langsiktighet og kvalitet, og ta utgangspunkt i store globale og nasjonale utfordringer. Dessuten: Internasjonalisering er viktig! Over 99% av forskningen og kunnskapstilfanget i verden skjer utenlands og må ”hentes hjem” ved hjelp av gode internasjonaliseringsstrategier. Dette var utgangspunktet for vårt eget medieinnspill og vårt eget innlegg på konferansen den 28. mars.

(Forts. under presentasjonen) 

Et av våre forslag er at forskningsmeldingen lanserer et nytt instrument – ISAK – der institusjonene inviteres til å søke støtte til egne internasjonaliseringsstrategier. Disse strategiene kan da ta utgangspunkt i den enkelte institusjonens styrke og særegenhet. Strategiene kan legge vekt på forskjellige satsinger slik som utveksling, fellesgrader, oppbygging av ”hubs” i utlandet, repatrieringsstipend og samarbeid med det globale Sør – helt avhengig av institusjonens profil og langsiktige målsetning. Søknadene må selvsagt kvalitetsvurderes – gjerne av Forskningsrådet.

Hvorfor akronymet ISAK? Jo, fordi det nye instrumentet kan bygge på den nåværende SAK-ordningen, som har stimulert til Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i et nasjonalt perspektiv. Nå kan vi løfte blikket og plusse på den I-en som hever politikken til den internasjonale arena. Det er jo på den internasjonale arenaen våre høyere utdanningsinstitusjoner skal konkurrere og være attraktive, og det er på denne arenaen vi skal innhente mye av den kunnskapen vi trenger for å utvikle fremtidens Norge.

En ISAK-ordning vil stimulere til internasjonalisering, sikre institusjonell komplementaritet og nasjonal arbeidsdeling, og gi en betydelig gevinst for Norge gjennom innhenting av utenlandsk kompetanse. Jeg tror at det nasjonale samarbeidet vil bli styrket ved innføring av instrumenter som har et internasjonalt perspektiv. Ved å konsentrere seg om synlighet og attraktivitet på internasjonalt nivå vil vi lettere finne fram til synergier og unngå dublisering her hjemme.

Vårt innspill til forskningsmeldingen har selvsagt en rekke forslag til hvordan vi gjennom bedre ressursutnyttelse kan styrke høyere utdanning og forskning i Norge. Innspillet viser også hvorfor et krafttak både er nødvendig og riktig. Det vi ikke trenger er et finmasket nett av nye føringer som avsporer fra den langsiktige oppbyggingen av norsk forskning. Vår klare beskjed er: Bygg heller opp under institusjonenes egne strategier! Da kan vi sikre både langsiktighet og komplementaritet.

Avisinnlegg 28.mars

Et krafttak for kunnskap (Aftenposten)

Hva nå, Kristin Halvorsen? (Aftenposten)

Kunnskap trumfer alt (Leder Adresseavisen)

På internasjonaliseringskonferansen i universitetets Aula for noen uker siden ble det mye diskusjon om hvordan studenter og lærere kunne motivere til utenlandsopphold – ikke minst ved å fortelle om sine egne erfaringer.

Noen dager etter konferansen treffer jeg dekanus ved Det odontologiske fakultet, Pål Brodin, som forteller meg at utvekslingsstudenter på hans fakultet har en ”ut-i-verden-blogg”. Jeg går inn i bloggen og finner akkurat det vi etterlyste på internasjonaliseringskonferansen: En formidlingskanal som motiverer til å reise ut. Her finnes rapporter og innlegg om faglig aktivitet (”Har trukket en del tenner siden sist.”), men også om fjellturer i Sør-Afrika og andre utenomfaglige opplevelser. Det odontologiske fakultet er inne i et godt internasjonaliseringsspor!

Så får jeg en e-post fra Svein Harald Kleivane (USIT) som gjør meg oppmerksom på at OD ikke er alene om å ha utvekslingsblogger. Han gir meg lenken til bloggen for studenter i praksis på internasjonalt prosjektsemester ved Det humanistiske fakultet, og lenken for MN-fakultetets blogg ”Ut i verden”. Jeg er overbevist: Det formidles mye og godt fra studentenes utenlandsopphold. Kanskje vi i løpet av internasjonaliseringsåret bør prøve å gjøre disse bloggene enda bedre kjent for studenter og ansatte? For det er vel ingen tvil om at det er altfor mange studenter som lar sjansen til et faglig og sosialt berikende utenlandsopphold gå fra seg. Slike blogger kan motivere.

Selv var jeg på mitt første utenlandsopphold som student 22 år gammel, i Paris. Nettverket jeg etablerte der har jeg ennå. Jeg trengte et puff for å reise ut, men er sjeleglad for at jeg tok sjansen!

Vår Handlingsplan for internasjonalisering 2012 – 2014 har tittelen ”Globalt ansvar – globalt nærvær”. I dette ligger at vi skal utdanne kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som samtidig føler et ansvar som går utover landets grenser. Vi følger opp ved å etablere en forelesningsrekke for nye studenter under overskriften ”Global citizens”. Det blir nok mange ”ut-i-verden”-blogger etter hvert.

- Jeg er overlykkelig for å begynne klokka 10 i dag - har ennå ikke vent meg til å begynne kvart over 8. Savner friheten på Blindern! Men da nyter jeg den vel mer når jeg kommer hjem igjen :)

           Camilla Lo Cascio Sætre på École Nationale                                        Supérieure des Mines de St-Étienne

--------------

Praksisblogg (Det humanistiske fakultet)

Ut i verden (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet)

Odontologi Ut i verden (Det odontologiske fakultet)

Tilføyd i etterkant:

Statsvitere i eksil (Institutt for statsvitenskap)

SMS kl. 14.31 i dag: ”Da er jubileet i boks og arkivet har fått nye 8323 dokumenter. Jeg spretter nå av generalstjernene.” Meldingen var fra vår jubileumsgeneral, Inger Stray Lien, som nå har fullført jobben og arkivert både jubileum og tilhørende papirer. Tilfeldigvis skjer dette på samme dag som Morgenbladet trykker vår oppsummering av hva jubileet har lært oss. Og like etter at jubileumskomiteen publiserte sin egen rapport.

(Forts. under bildet)

Vi var fast bestemt på at 200-årsjubileet i 2011 skulle være noe mer enn et blaff på den akademiske himmel – det skulle engasjere også utenfor universitetets vegger, være selvkritisk og reflekterende, og bringe oss et godt stykke på vei mot målene i vår nye strategiplan Strategi 2020. Det er opp til andre å vurdere hvor langt på vei vi lyktes. Selv er vi både rykende inhabile og strålende fornøyd!

For det er en kunst å jubilere – slik Olaf Aagedal og Ånund Brottveit formulerte det i sin artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift i 2006, året etter markeringen av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. De skriver: ”Om nokon før dette jubileumsåret [2005] meinte det var ”ingen kunst å jubilere”, vil dei nok i ettertid måtte vedgå at dei tok feil.” Artikkelen gir oppskrifter på suksess og fiasko og viser hvilke feller som lurer. For oss ga artikkelen fallhøyde og prestasjonsangst – og en god porsjon inspirasjon! Kanskje klarte vi å styre unna de verste fellene.

Syv tusen tegn i dagens Morgenbladet kan ikke yte et årelangt jubileum full rettferdighet. Vi fikk nevnt et av høydepunktene – gjenåpningen av Aulaen - men fikk verken med restaureringen av Observatoriet eller åpningen av det nye og allerede prisbelønte Ole-Johan Dahls hus. Jubileumsåret falt også sammen med ferdigstillelsen av Georg Morgenstiernes hus. Alle disse byggeprosjektene er viktige for videreutviklingen av vårt universitet.

(Forts. under bildet)

Dagens kronikk kunne heller ikke dekke alle konferansene og utstillingene som ble holdt i løpet av jubileumsåret. De er alle nevnt i jubileumskomiteens egen rapport. Jeg vil her trekke fram konferansen vi fikk i gave fra Universitetet i Bergen. Denne konferansen ga anledning til å reflektere over universitetets idé og åpnet for den konstruktive selvkritikken som et livskraftig universitet er avhengig av. En stor takk til UiB!

Blant de mange utstillingene i jubileumsåret var ”Arven etter Nansen” ganske så spesiell. Som Nansen selv krysset denne utstillingen både landegrenser og klimagrenser. Olav Christensen og hans stab fortjener all mulig ros! At Nansen ble født 50 år etter grunnleggelsen av vårt universitet – slik at de to jubileene falt sammen i tid – må sies å være ”perfect timing”. Vi opplevde at de to jubileene forsterket hverandre.

Vi må ikke glemme alt det som skjedde på kulturfronten. Det var stor innsats fra Universitetets Symfoniorkester (omtalt i forrige blogg) og fra våre kor – Schola Cantorum, Kvindelige studenters sangforening, Den norske studentersangforening, Akademisk korforening og det relativt nystartede UNIKOR. Og så var det jo også mange bidrag fra eksterne krefter – ikke minst fra Barratt Dues musikkinstitutt. Takk til alle!

Den største gaven i jubileumsåret kom fra det norske folk – gjennom regjeringens investering i Aulaen og sentrumsbygningene. Vi ser jo nå – og enda tydeligere enn før – hvilken juvel Aulaen er, og hvordan vår campus i sentrum kan bidra til å profilere Oslo by. Over 80 000 mennesker på og rundt universitetsplassen under ski-VM taler for seg. Flott at sentrumsbygningene blir tatt så godt vare på – og flott at Aulaen gjenoppstår som en konsertarena i internasjonalt format. Også takket være en generøs jubileumsgave fra Oslo kommune.

Det er umulig å takke alle som har bidratt til jubileet. Jubileumskomitéen under ledelse av Inger Stray Lien har dratt lasset, med profesjonalitet og entusiasme. Våre kulturmedarbeidere har stått på gjennom hele året. Og et stort antall av våre faglige ansatte har gitt sine bidrag, ikke minst til Idéfestivalene og til den monumentale universitetshistorien i ni bind. I tillegg kommer alle som har arbeidet bak kulissene for å kombinere jubileumsfeiring med daglig drift. Jeg tenker på alle teknisk-administrativt ansatte, i Teknisk Avdeling, Kommunikasjonsavdelingen og i andre deler av administrasjonen, sentralt og lokalt. Det har vært en flott lagånd.

Historikerne vil sikkert si sitt om vårt jubileumsår når det har kommet på avstand. Det vil utvilsomt bli både ros og kritikk. Men jeg tar sjansen på å si at jubileet har løftet frem vår institusjon – vår arbeidsplass – på en meget god måte. For omverdenen, men også for oss selv.

Utvalgte kronikker om jubileet:

Universitetet som idé 

Forskning på harde livet

Satte Norge på kartet

Utvalgte blogginnlegg:

UiO åpner NansenAmundsen-året – i Bergen

Forskeren Nansen i et universitetsjubileum

Etter festen

Et synlig universitet

Savn avløst av glede: Aulaen gjenåpnet!

UiOs åpne forelesningsserie "Etter 22.07"

Observatoriet: Vitenskapshistorie i fast form

Ingen bragder i humaniora?

Utvalgte oppslag fra jubileet:

Blindern er Årets grønne park

Flere tusen studenter og ansatte feiret på Blindern

Den aller siste Astrofestivalen

Tidligere denne uken var jeg på en konsert med Universitetets Symfoniorkester (USO) i Lindemansalen på Norges Musikkhøgskole. Jeg er på ingen måte noen musikkekspert, men vet nok til å kunne si med tyngde at orkesteret har utviklet seg enormt de siste årene. USO feiret sine første 125 år i fjor og fremstår som et orkester som Universitetet i Oslo kan være virkelig stolt av. Ikke mange amatørorkestre kan gi en konsert på det høye kvalitetsnivået vi opplevde i Lindemansalen.

(Fortsetter under bildet)

Det var 60 musikere på podiet og før pause holdt vår egen Jon-Roar Bjørkvold et foredrag om Sjostakovitsj’ 5. symfoni. I et bokstavelig talt nært samspill med orkesteret klarte han å formidle den frykten og terroren som hersket i Sovjetunionen på 1930-tallet. Sjostakovitsj skrev jo sin 5. symfoni i 1937, da Stalins utrenskning var på sitt verste. Bjørkvold ga oss en innlevelse i Sjostakovitsj’ egen redsel og angst gjennom symfoniens temaer og klangbilde. Det var postrevolusjonær historie formidlet gjennom musikk. Formidling på sitt aller beste.

Etter pause spilte orkesteret hele symfonien i sammenheng - nå for et publikum som kunne assosiere friskt til hvert tema.

Fremførelsen av Sjostakovitsj’ 5. viser at dirigent og kunstnerisk leder, Cathrine Winnes Trevino, har gjort store ting med USO.

Vi på UiO er priviligerte ved å ha både orkestre og kor av høy kvalitet – og en kulturkonsulent som så til de grader står på for at UiO skal ivareta sin tradisjon som kulturinstitusjon. Det er denne institusjonen som hver fredag tilbyr studenter og ansatte en Lunsj med kultur som knapt har sitt sidestykke ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge.

Mer informasjon på USOs hjemmesider.

Her er Lunsj med kulturs nettsider