Rektors blogg:

I UiOs innovasjonsår 2013 har vi allerede sett en rekke tiltak som har løftet universitetets innovasjonsoppdrag høyere på agendaen. Rektors utfordring var ett av disse. Dette initiativet utløste mye innovativ tenkning blant studentene rundt nye løsninger for å forbedre luftkvaliteten i Oslo, gjøre transport mer miljøvennlig og effektivisere avfallshåndtering.

Nå har 50-årsjubilanten Det samfunnsvitenskapelige fakultetet lansert et nytt initiativ. I samarbeid med Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) har fakultetet utlyst en essay-konkurranse om innovasjonsstudier. Målgruppen er masterstudenter i hele Europa. Selvsagt forventes det at våre egne studenter markerer seg i denne konkurransen! Den fagspesifikke rangeringen som ble publisert forrige uke bekrefter at vårt SV-fakultetet har fagmiljøer som hevder seg blant de beste på vårt kontinent. Førsteprisen er 4000 Euro. Og mye ære!

Studier av innovasjon er viktige, ikke minst for vårt eget land som har et høyt kostnadsnivå og som står foran store omstillinger i arbeidslivet. På hjemmesiden for konkurransen fremheves det at temaene for essayene skal ha et samfunnsvitenskapelig blikk på innovasjonsprosesser. Deltakerne oppfordres til å ta utgangspunkt i en konkret innovasjonsprosess og til å beskrive de ulike trinnene fra ide, gjennom prosess, utforming, politiske implikasjoner og til resultat. I utlysningsteksten understrekes det at man ikke bare er ute etter suksess-historiene. Det inviteres også til bidrag om mislykkede innovasjoner og om negative konsekvenser av innovasjoner. Kritisk refleksjon er viktig.
 
jeg synes dette initiativet er spennende og håper at fagmiljøene vil gjøre sine masterstudenter oppmerksomme på essaykonkurransen. Frist for levering til essaykonkurransen er 30. september 2013. For mer informasjon, se Senter for teknologi, innovasjon og kulturs hjemmesider.

Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai. Da er det seminar med tittelen The University's Global Social Responsibility.

Det forventes mye av universitetene i dag. Og det med rette. Verdenssamfunnet har nå utfordringer som menneskeheten aldri før har sett. Det dreier seg om klima, energi, helse, fattigdom, konflikter og demografi. Mer enn noen gang trengs det forskning og utdanning over den store faglige bredden som bare universiteter kan tilby. Utfordringene kjenner ingen landegrenser. Derfor må universitetene danne og utdanne kandidater som kan delta aktivt og kompetent i et globalt samfunn. Universitetene får et globalt ansvar. Bærekraft blir et nøkkelord.

Seminaret er aktuelt i en tid der universitetenes rolle diskuteres, som i Morgenbladet i dag. Bestillingen til universitetene må ikke bli for snever. Ja visst skal universitetene bidra til utvikling av fremtidens næringsliv. Men like viktig er det at universitetene sikrer rammene rundt dette næringslivet og bidrar til utviklingen av samfunnet i stort. Universitetene skal danne og utdanne til et arbeidsmarked men også til kompetent deltagelse i et vitalt og åpent demokrati og i et stadig mer sammenvevd verdenssamfunn. Universitetene skal se på verden med et kritisk blikk, varsle når det er nødvendig, og bidra til å sikre kvaliteten på de institusjonene som samfunnet er avhengig av.

Seminaret tirsdag 14. mai er et eksempel på at universiteter tenker internasjonalt. Fredrik Härén kommer for å riste litt i oppfatningene om hva utviklingsland egentlig er. SAIH, som vi arrangerer seminaret med, skal snakke om hvordan innovasjon kan bidra til demokratisk utvikling. Og sist, men ikke minst, skal utviklingsminister Heikki Holmås presentere myndighetenes forventninger til universitetenes bidrag. Seminaret avsluttes med debatten: Sharing knowledge and ideas – The University as Innovative Partner AND/OR Critical Watchdog. For kan man egentlig være begge deler? Arrangementet inngår i Global Citizen-forelesningene. Etter seminaret vil du kanskje dra videre til the Oslo Summit? Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai!

Til slutt; en liten påminner om Partnership for Change-konferansen 15. og 16. mai.

Så er rangeringene over oss igjen. Og nok en gang må jeg fortelle mediene at internasjonale rangeringer har store metodeutfordringer.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-universiteter-best-i-hist...

Rangeringen som ble publisert denne uken er imidlertid mer presis enn de rangeringene som sammenligner universitet med universitet. I QS World University Rankings by Subject 2013 gjøres sammenligninger innenfor utvalgte fag. Da er sammenligningsgrunnlaget bedre. Det dreier seg om 30 fag og nær 3000 universiteter.

Ifølge rangeringen har UiO flere fag blant verdens topp 50: Medier og kommunikasjon (plass nr. 32 i verden), historie (nr. 41), geografi (nr. 40), pedagogikk (nr. 42) og statsvitenskap / internasjonal politikk (nr. 48). Seks andre fag oppnår plasseringer mellom 51-100. plass i verden. Dette gjelder medisin, geologi, lingvistikk, filosofi, psykologi og sosiologi.

I alle slike rangeringer må man se nøye på hvilke metoder som er benyttet. Den aktuelle rangeringen støtter seg til databanker som viser hvor ofte forskerne siteres – dvs. hvor synlig fagmiljøet er på den internasjonale arena. I tillegg benyttes omdømmeundersøkelser blant akademikere og arbeidsgivere.

Rangeringen er ment å gi fremtidige studenter et grunnlag for valg av studiested. Som det sies på rangeringens hjemmeside: “Comparisons between universities on a subject basis can be much more useful for them than global university league tables that try to encapsulate entire institutions in a single score.”

En fordel med fagrangeringer er at de trekker fram universiteter som gjør det godt i avgrensede fagområder uten å nå fram i hele bredden. Til forskjell fra andre universitetsrangeringer vil fagspesifikke rangeringer kunne stimulere universitetene til å utvikle de nisjene de allerede er gode på. De kan fremme mangfold heller enn ensretting.

Rangeringer – også de fagspesifikke – må vurderes med sunn skepsis og metodekritikk. Likevel vil jeg gratulere de fagmiljøene som nå markerer seg blant de beste i verden. Vårt langsiktige arbeid for utdanningskvalitet og faglig prioritering begynner å bære frukt.

Hele rangeringen finnes her:

http://www.topuniversities.com/subject-rankings

Her er sammenligningen mellom norske universiteter:

http://www.topuniversities.com/sites/qs.topuni/files/Norway.pdf

Og her er mitt siste debattinnlegg i Dagbladet om universitetsrangeringer og ambisjoner:

http://www.dagbladet.no/2013/05/03/kultur/debatt/debattinnlegg/uio/unive...

Jeg har tidligere blogget om Studentombudet ved UiO. Som det første universitet i Norge, ansatte vi i desember i fjor Marianne Høva Rustberggard i denne uavhengige stillingen.

Studentombudet er nå på plass i nytt kontor i første etasje i Kristian Ottosens hus på Blindern, samme inngang som FDVU-prosjektet. Siden studentombudet er uavhengig i sitt virke var det viktig at kontoret fikk egen inngang og et kontor som legger til rette for konfidensielle samtaler. Trefftider blir tirsdag og torsdag mellom kl. 13 og 15 eller etter avtale. Ombudet kan nås på e-post studentombudet@uio.no eller på telefon 452 98 992.

Den første tiden med Studentombud har vist at det er et behov for en slik uavhengig funksjon. Marianne har fortalt at etter bare noen måneder jobber hun allerede med et mangfold av saker.

I tillegg til å installere seg på nytt kontor og arbeide med relevante oppgaver, er Studentombudet nå i gang med en presentasjonsrunde for fakulteter og studenter. Noen av dere har allerede møtt henne, mens andre straks vil. Jeg oppfordrer alle til å ta godt imot Marianne! Hun representerer en viktig funksjon ved Universitetet i Oslo.

Studentombudet er det første i sitt slag i Norge. Det er derfor viktig å bygge opp et nettverk utenfor Norges grenser, i første omgang innen Norden. Men inspirasjonen kommer også fra USA og Australia, hvor studentombud har en lenger tradisjon enn her i Norge.

Om du vil vite mer om Studentombudet, oppfordrer jeg til å ta en titt på nettsiden. Er du student og mener at rettighetene dine ikke er blitt ivaretatt: Ta kontakt med Studentombudet. Det er studentene hun er her for!

I går ønsket jeg over førti elever fra videregående skole velkommen til informasjonsmøte på Blindern. Disse elevene ønsker å begynne på MAT1100U – et kurs i matematikk som gis til elever som har kommet til veis ende i matematikktilbudet på videregående skole og som nå ønsker større utfordringer. Fra august til april vil disse elevene få matematikkundervisning på kveldstid, slik at de kan kombinere denne undervisningen med vanlig skolegang.

Dette tilbudet er en viktig del av samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og utdanningsetaten i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Det er flott at vi kan gi kunnskapshungrige ungdommer et godt tilbud. Men selvsagt har vi en baktanke med denne ordningen: Vi ønsker å rekruttere flere studenter til matematikk og realfag. Vi vet jo at samfunnet trenger mer realfaglig kompetanse. Håpet er at mange av de elevene som nå tyvstarter og får kveldsundervisning på campus, ender opp som studenter på heltid. Og kanskje går noen av disse inn i lærerutdanningen? Realfagslærere trenger vi mange av i tiden som kommer.

I forrige uke hadde vi et åpent møte på Blindern med tittelen «Kompetansen vi trenger». Utgangspunktet for dette møtet var utfordringen fra NHO og Kristin Skogen Lund om hvordan vi kan få et bedre samsvar mellom den utdanningen vi gir og den utdanningen samfunnet har behov for. Det å la elever fra videregående skole få tyvstarte på Blindern er et aldri så lite forsøk på å svare på denne utfordringen. Vi snakker om ett av flere kreative rekrutteringstiltak.

Vår årlige UiO-festival er et rekrutteringstiltak og et formidlingstiltak i ett sveip. Den siste festivalen gikk av stabelen på lørdag – med over 6000 besøkende på campus. Mange barn og ungdommer fikk oppleve spenningen ved fysikk og kjemi, gjennom foredrag og i møte med våre egne lærere og studenter. Flere av de som fikk eksperimentere med roboter i en av de mange bodene på campus vil nok ende opp som realfagsstudenter. Hvis alt går som vi håper og tror.

Tilbake til MAT1100U. Nils Voje Johansen er en av ildsjelene bak dette tiltaket. Og Christin Borge er entusiastisk foreleser. En stor takk til begge og til miljøet rundt.

Søknadstallene for høyere utdanning er klare, og nok en gang er det UiO som har flest førstevalgssøkere av landets universiteter. Det er nesten tre førsteprioritetssøkere per studieplass.

Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt behovet for gode lærere og behovet for å bygge kompetanse innen realfag. Søkerne har tydeligvis fått budskapet med seg! I år, som i fjor, økte antallet søkere til lektorprogrammet og til real- og teknologifagene ved UiO. Økningen i antall søkere til lektorprogrammet i fremmedspråk er på hele 43 %. Fysikk og informatikk opplever en økning på opp mot 30 %. Dette er tall å glede seg over.

Sammen med NTNU opplever UiO en liten nedgang i totalt antall søkere. Det er vanskelig å vite grunnen til dette, men en fellesnevner for Trondheim og Oslo er høye boligpriser og lange køer til studentboliger. Bosituasjonen kan være et hinder for at studenter søker seg til sitt foretrukne studiested. I så fall tydeliggjør dette behovet for flere studentboliger, slik rektor ved HIOA og jeg understreket i en kronikk i Aftenposten 12. april i år.

Det er hard kamp om plassene ved UiO. Slik vil det alltid være ved Norges største universitet. Nå ser vi tegn til at kommende studenter har realitetsorientert seg. I år var tidligere års poenggrenser gjort lett tilgjengelig for søkerne. Poenggrensene har ofte variert mellom vår og høst. Kanskje er dette grunnen til at flere søkere som ønsker å studere medisin, jus, og psykologi har valgt det alternativet som har oppstart om våren istedenfor høsten.

En liten godbit til slutt: Tyskkompetanse er etterspurt i arbeidslivet. Det er derfor gledelig at tysk går frem med nesten 20 prosent på årsenhet og studieretning bachelor. Det er imidlertid viktig å presisere at det dreier seg om forholdsvis små tall: 79 søkere til 55 plasser for de to studievalgene. Jeg ser fram til å ønske våre nye studenter velkommen til UiO!

Så er rektorvalget over. Takk til Torkild og hans lag for at dette ble et reelt valg med gode debatter. Og takk til alle som har bidratt til gjennomføring av debattmøter og valgprosess.

Nå er vi inne i et annet valg. Nå er spørsmålet hvem som skal representere studentene i den kommende perioden.

I tidsrommet 15.-23. april er det Studentvalg på Universitetet i Oslo. Da skal 27 representanter velges til Studentparlamentet, og studentene har muligheten til å stemme disse inn fra syv ulike lister. Kandidatene er opptatt av ulike forbedringer i studenttilværelsen, fra tiltak for å styrke undervisningen, til velferdstilbud og hva Universitetet skal forske på. Du kan sette deg inn i valgprogrammene på studentparlamentet.uio.no/valg.

Ved fjorårets valg stemte 18 prosent av UiOs studenter til Studentvalget. Dette er altså den eneste anledningen til å velge inn representanter til studentenes eget øverste organ. Kan den lave valgdeltakelsen forklares med at studentene ikke tror at Studentparlamentet har reell innflytelse på universitetet?

Som rektor har jeg sett at Studentparlamentet har drevet frem viktige endringer på Universitetet i Oslo. Et eksempel: De var viktige pådrivere og støttespillere for at vi i januar kunne ansatte et uavhengig studentombud, en person som kan bistå studenter som ønsker å ta opp problemer rundt sin studiesituasjon eller sitt læringsmiljø.

Rektoratet møter Studentparlamentet annenhver uke, og det er studentene som skriver sakslisten. I dette forumet tok studentenes tillitsvalgte opp en sak om vaktselskapet som UiOs kjøpte tjenester av, G4S. Saken bidro til at det ble utarbeidet nye etiske retningslinjer som senere ble vedtatt av Universitetsstyret.

Vi er i løpende dialog med Studentparlamentet om saker studentene er opptatt av. Om velferdstilbud, om studiekvalitet, om arbeidsmiljø. Denne dialogen er viktig for at UiO skal bli et enda bedre universitet og en enda bedre studieplass.

Du stemmer på valg.uio.no. Godt valg!

I går åpnet Kristin Halvorsen det nasjonale datalagringsanlegget Astrastore på Universitetet i Oslo. Igjen, takk til alle som har arbeidet med å få dette prosjektet i havn. Vårt nye anlegg har allerede fått stor medieoppmerksomhet.

I denne bloggen vil jeg vise til et annet spennende prosjekt som har med datalagring og bruk av data å gjøre.

Det dreier seg om forskningsportalen University Health Network (UHN), utviklet ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultet.

Utviklingen av UHN begynte i det små for seks år siden. Det var behov for et verktøy som kunne gjøre det lettere for forskerne å arbeide med de store mengder pasientdata som blir generert på et klinisk institutt med 55 000 pasientbesøk pr. år. For ledelsen på Institutt for klinisk odontologi var det nødvendig å ha oversikt over de ulike prosjektene i forhold til Personopplysningsloven, NSD, REK, Datatilsynet og Helseforskningsloven. Noen av fakultetets internasjonale partnere så det samme behovet. Samtidig ønsket forskerne et verktøy som kunne legge til rette for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Utviklingen av portalen har vært brukerstyrt og har vært organisert som et e-infrastrukturprosjekt. Forskningsdata kan nå sikkert og anonymisert overføres mellom forskningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Portalen gir forskerne oversikt over egne dokumenter, samt registrerings- og spørreskjemaer knyttet til de ulike prosjektene. Kort sagt, forskerne kan få en enklere hverdag med mindre byråkrati og rapportering. Portalen er også et verktøy for operativ bruk i praksisnær klinisk forskning. Fakultets- og instituttledelsen ved universitetene (eller tilsvarende andre ledelsesnivåer) får effektivisert sin lovpålagte internkontroll etter Helseforskningsloven.

Portalen ble utviklet i samarbeid med Kings College i London, University of Hong Kong, Universidad Complutense de Madrid og University of Birmingham, Alabama. De kommersielle rettighetene eies i dag av UiO gjennom Inven2. UHN-portalen har fått mye positiv oppmerksomhet fra en rekke forskningsmiljøer. Den ble installert i fullversjon på New York University på Manhatten i januar i år. Et universitet i Sør Afrika står for tur. Og Det medisinske fakultet ved UiO vil få den installert på sine tre institutter i løpet av året. Planen er at alle potensielle brukere skal få full tilgang i 2014 etter grundig kvalitetssikring.

I UiOs innovasjonsår vil jeg fremheve UHN-prosjektet ved Det odontologiske fakultet som et utmerket eksempel på innovasjon, solid koblet til UiOs ambisjoner om internasjonalisering.

-----------------------------
Kronikk i Teknisk ukeblad om Astrastore

Det nærmer seg Stortingsvalg og det gjelder å få viktige utdanningspolitiske saker på agendaen. Studentboliger er en slik sak. Den fortjener å bli debattert slik at vi ser hvordan de forskjellige politiske partiene slutter opp om det som lenge har vært et grunnleggende prinsipp i Norge: Lik rett til utdanning. Prinsippet om at det er innsats og ferdigheter som skal avgjøre utdanningsveien. Ikke den enkeltes økonomi. Mangelen på studentboliger utfordrer dette grunnleggende prinsippet.

I dag (15. april) er fristen for å søke høyere utdanning, og i dag er det spesielt relevant å ta opp utfordringene rundt studentboliger. Vår bekymringsmelding ble publisert i Aftenposten (se bildet over).

I denne kronikken understreker Kari Toverud Jensen og jeg at det bare i Oslo mangler over 4000 studentboliger. Studentene tvinges ut i privat marked der høy leiepris spiser studielån.

Ifølge Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for Oslo og omegn er gjennomsnittlig månedsleie nesten 9000 kroner, som er rundt 1500 kroner over snittet for Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Levekårsundersøkelsen blant studenter, som også utføres av Statistisk sentralbyrå, viser at hele 74 prosent av studielånet går med til boligformål, en økning på 16 prosent fra 2005 til 2010.

Tilgang på flere studentboliger vil ha dobbelt effekt: Mindre boligkø og utgifter for den enkelte student, og mindre press på et allerede anstrengt boligmarked. En god sak for den politiske debatt.

Førstkommende fredag (19. april) arrangerer vi et åpent møte om utdanning.

Her spør vi om universitetene gir samfunnet den kompetansen som trengs. Lik rett til utdanning er et godt utgangspunkt. Velkommen!

Til alle ansatte og studenter: Lørdag 20. april inviteres du til Blindern. Da er det festivaldag. I jubileumsåret 2011 arrangerte vi fire UiO-festivaler. Dette ble en så stor suksess at vi nå arrangerer en UiO-festival hvert år. Og årets festival finner altså sted på lørdag.

Her er det rikholdige programmet: http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/bilete/uio-fes...

Festivalen er selvsagt åpen for alle. Vi har annonsert i avisene og håper at så mange som mulig av byens borgere finner veien til Blindern. Men vi ønsker også stor deltagelse fra våre egne studenter og ansatte! UiO-festivalen er en utmerket anledning til å bli kjent med sin egen arbeidsplass og med den store bredden og aktualiteten i vår utdanning og forskning. UiO er på størrelse med Tønsberg by. Begrepet «kjenn din by» er velbrukt. «Kjenn ditt universitet» kunne være en overskrift for lørdagens festival.

Mange av bidragsyterne under lørdagens festival kommer utenfra. Vår kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal snakke om «de lange linjer». Vår æresdoktor Jan Erik Vold vil forelese om lyrikk. For bare å nevne to eksempler.

Men de fleste bidragene kommer fra våre egne krefter. Beate Sjåfjell skal snakke om grunnlovens klimakrav og således knytte en av våre største globale utfordringer opp mot den grunnloven som vi skal feire neste år. I år er det språkår, og vi vil ha forelesninger om språk og dialekter. Og så er det flott at flere av våre studenter stiller opp som formidlere. Takket være studentene Adrian Lervik og Andreas Nakkerud kan alle over 6 år få en opplevelse av poff og smell med kjemi og fysikk. Og en av våre studenter vil snakke om hvordan man kan kombinere livet som student og gründer. Et viktig tema i vårt innovasjonsår.

Igjen, dette er bare noen få eksempler fra et stort program.
Vårt strategiplan Strategi 2020 sier: «Forskningsformidling skal styrke universitetets omdømme, øke forståelsen for hva vitenskap er – vitenskapens metoder og prosesser i samfunnet». UiO-festivalen skal bidra til dette. Men festivalen skal også være en arena der forskning knyttes til kultur. Hvilket festivalprogrammet bærer preg av.

For en del år siden ble det sagt – kanskje noe spøkefullt – at Universitetet i Oslo er Norges største og best bevarte hemmelighet. UiO skal selvsagt ikke være noen hemmelighet, verken for våre egne studenter og ansatte eller for samfunnet i stort. Så kom til lørdagens festival. Og bidra til å gjøre arrangementet kjent. Dette er et arrangement for hele familien.

Nettadressen som kan sendes til venner og bekjente: http://www.uio.no/uio-festivalen/