Svar til kommentaren

Mot en bedre forståelse av naturressurskonflikter i Latin-Amerika

foto: Cecilie Hirsch
Latin-Amerika forbereder seg på en måned med bred mobilisering mot storskala gruvedrift, mens Chevrons sak er svekket i konflikten med Ecuador og Venezuela kriger mot Exxon etter ekspropriering av oljeinnstallasjoner . Naturressursutvinning er nå sannsynligvis den viktigste kilden til sosial og politisk konflikt i Latin-Amerika.  I kjernen ligger fordelingskonflikter med lange historiske røtter, som er tett sammenvevd med miljøkonflikter. En nylig utgitt bok med utgangspunkt i et norsk-ledet forskningsprosjekt, og to seminarer neste uke vil bidra til å gi svar på hvorfor disse konfliktene er blitt så alvorlige nå og hvordan de kan forstås og eventuelt løses. En bedre forståelse av disse konfliktene er helt sentralt også for norske aktørers videre engasjement i naturressursutvinning i Latin-Amerika.
At kontroll over og fordeling av naturressurser historisk har vært et sentralt element i produksjon og reproduksjon av ulikhet i Latin-Amerika er velkjent. Det var derfor store forventninger til at de nye sentrum-venstre regimene som satte fordeling og frigjøring fra gamle dominansforhold i fokus skulle bidra til en bedre fordeling og dermed reduksjon i konfliktnivået. At dette ikke har skjedd har flere årsaker, men blant de viktigste årsakene er at inntektene fra naturressursutvinning er helt sentrale for å sette ut i livet omfattende sosiale fordelingsprogrammer, og at ulike grupper – også blant støttespillerne til sentrum-venstre regimene – har ulike interesser knyttet til bruken av naturressursene. I tillegg kommer det åpenbare faktum at transnasjonale selskaper involvert i naturressursutvinning og økonomiske eliter knyttet til dem, fremdeles har stor innflytelse.
Boka Flammable societies basert på et bredt sammenliknende prosjekt finansiert av forskningsrådet kom ut for to uker siden. Den er redigert av John Andrew McNeish (førsteamanuensus ved UMB) og Owen Logan ved University of Aberdeen og inkluderer case studier av Bolivia og Venezuela.  I boka setter de spørsmålstegn ved dominerende økonomisk-politiske forklaringer på hvorfor naturressursrikdom i mange tilfeller har kommet så få til gode, men også ved teknologiske løsninger på naturressurskonflikter.  For å forstå hva som foregår må man se på historien bak konfliktene og hva slags verdi ulike folkegrupper legger i naturressursene. Her snakker forfatterne langt fra bare økonomisk verdi, men vektlegger hva slags betydning naturressursene har for folks forståelse av verden og seg selv. Et slikt fokus får redaktørene også til å advare mot en ukritisk tro på en «eksport» av den norske modellen for naturressursforvaltning.
Fjorårets massakre i Bagua i Peru som enden på en langvarig konflikt mellom urfolk og Peruanske myndigheter om oljeutvinning burde være grunn nok til å sette mye inn på hvordan å forstå og løse slike konflikter. Peru er ikke bare åsted for oljerelaterte konflikter, men også konflikter omkring gruvedrift. Disse konflitkene har eksplodert over hele regionen de siste årene. Fra Mexico i nord til Chile og Argentina i sør har miljøorganisasjoner, urfolksorganisasjoner og lokalbefolkning demonstrert mot prosjekter for å utvinne kobber, gull, sølv, bly, jernmalm og andre metaller. Utvinningstakten har økt i takt med økende priser for edle metaller over hele regionen.  Latin-Amerika er nå mål for rundt 30 prosent av globale investeringer i gruvedrift og det øker raskt. Det har økt forurensning i land og vann og kommet i strid med interessene til lokalbefolkningen som ofte blir fratatt jord og som blir gitt lite tilbake.
I Peru økte produksjonen i gruvene med 300 prosent i løpet av den forrige presidenten Alan Garcias periode (2006-2011), og konfliktnivået tilsvarende særlig med ulike urfolksgrupper. Mange hadde forhåpninger til at venstre-orienterte Ollanta Humala som kom til makten i Juli i fjor ville føre en annen linje i forhold til urfolk og deres medbestemmelse, men det gikk ikke lang tid etter at han kom til makten før det kom til konfrontasjoner om oljeutvinning og gruvedrift, særlig i forhold til det omstridte prosjektet i Conga. Hvilken vei Humalas regime vil ta i forhold til slike konflikter er tema for seminaret Another Avatar in the Andes? Politics and Socio-Enviornmental Conflict in Humala’s Peru i regi av NorLARnet neste mandag (13. Februar, klokken 14-16). I etterkant av møtet vil også NorLARNets Peru-gruppe konstituere seg. Alle som er interessert I Peru er velkomne.
Tidligere samme dag (10.15-12.00) arrangeres seminaret Fractured ground: Critical Perspectives on Resource Conflict and Resolution in Latin America på UMB på Ås. Her vil man rette et kritisk blikk blant annet på eksisterende mekanismer for deltakelse i beslutningsprosesser rundt naturressursutvinning, og hvordan konflikter reflekterer ulik verdi som er tillagt naturrressursene av ulike grupper.
Denne uka burde derfor by på rikelig av muligheter for den som søker en bedre forståelse av naturressurskonflikter i Latin-Amerika. Det burde et must for myndigheter, næringsliv, organisasjoner og andre som søker å følge med på Latin-Amerikas politiske, økonomiske og sosiale utvikling.
 
(foto: Cecilie Hirsch)
 

 

Svar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift

Mer informasjon om formateringsvalgene

CAPTCHA
Dette spørsmålet er for å sjekke om du er et besøkende menneske.
Fill in the blank