For tre uker siden lanserte regjeringen den såkalte fordelingsmeldingen: Stortingsmelding 25 – "Dele for å skape". Den er godt nytt for alle som er interessert i Latin-Amerika – historiens verdensmester i ulikhet. Regionen har fått en viktig plass på grunn av sine unike erfaringer med reduksjon i inntektsulikhet det siste tiåret, og regjeringen er allerede godt i gang med å etablere prosjekter som skal bidra til å videreføre den nedgangen. Men utviklingen i Latin-Amerika illustrerer også mange av problemene i meldingen, og utfordringene som det fører med seg å redusere ulikhet samtidig med å forfølge en rekke andre viktige mål og prinsipper i bistanden, blant annet demokrati.

Utviklingsminister Heikki Holmås har vært på rundreise i Latin-Amerika denne uka: først Brasil, så Chile og deretter gikk turen nordover til Guatemala og El Salvador, hvor han er i skrivende stund. Et av hovedbudskapene han hadde med seg var at Norge ønsker å være en støttespiller i det viktige arbeidet som gjøres for å minske sosiale og økonomiske forskjeller i regionen. Det stod i kontrast til toppmøtet mellom EU og Fellesskapet av Latinamerikanske og Karibiske Stater (Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños, CELAC) som foregikk parallelt, der handel og investeringer var i hovedfokus, under målsetningen om å skape en "Allianse for en bærekraftig fremtid". Holmås sitt budskap ble godt mottatt og fordelingsagendaen kan bli en viktig plattform for videre norsk engasjement i regionen. Likevel er det en tankevekker at Norge har satt seg på sidelinjen i foraene der de store spørsmålene blir diskutert og dramaene utspiller seg.

I forrige uke sprakk nyheten om at Norge på ny skal være megler i en av Latin-Amerikas blodige og langvarige konflikter. Mens forberedelsene til det intensiveres i høye diplomatiske sirkler, blir neste NorLARNet seminar viet til en diskusjon av alle Latin-Amerikas konflikters mor; den dype sosiale og økonomiske ulikheten.

Det er en vanlig oppfatning at om Latin-Amerika forskerne fikk bestemme selv hva vi skulle jobbe med ville vi hengi oss til studiet av obskure plantearter i Amazonas, knøttsmå urfolksgrupper i Andesfjellene, Mexicansk 1600-talls poesi og andre tema av null relevans for norsk politikk og næringsliv i regionen. Skal vi dømme etter siste runde av tildeling av penger til forsker workshops fra NorLARNet så er det langt i fra sannheten: snarere viser den at det begynner å bli både bredde og tyngde i norsk Latin-Amerika forskning og at den er av s