Colombia

Chávez sin bortgang: fakta og fiksjon i en «storsinnet trollmannstat»

Det har vært en litt uvirkelig uke for Latin-Amerika interesserte. Det er ikke hverdagskost at en Latin-Amerika sak er førsteoppslag på Dagsrevyen to ganger i løpet av en uke, og at Latin–Amerika forskere som vanligvis får sitte i fred på kontorene sine blir nedringt av journalister i alt fra Klassekampen til P4. Så føles det da litt uvirkelig at Hugo Chávez er gått bort; en leder som har sittet ved makten siden før et flertall av dagens «Venezuela-kommentatorer» klarte å plassere landet på kartet. Det som skjer i Venezuela for øyeblikket har helt klart også et uvirkelighetens skjær over seg: Fra da Chávez sin utpekte etterfølger Nicolás Maduro på tirsdag i sin tale like før Chávez ble erklært død hevdet at årsaken til hans sykdom var at han var blitt angrepet av sine fiender, til opposisjonen hevdet han allerede vært død i to uker, Ahmadinejad snakket om kjærlighet, godhet og Chávez som messias og det ble annonsert at han skulle balsameres og omtales som «den øverste leder» (slutt på trivielle omtaler som «kommandant»). Etter dager med dramatiske sørgescener, kondolanser fra hele verden (med et par litt pinlige unntak for Barack Obama og Canadas statsminister Steve Harper) og en opposisjon som stort sett har vist respekt for de sørgende, er vi nå på full fart inn i en valgkamp. Det betyr at debatten om Chávez sitt ettermæle og Venezuelas tilstand vil bli stadig mer politisert, og det blir lengre og lengre mellom de edruelige, faktabaserte analysene av hva som faktisk kommer til å skje i Venezuela og hva slags betydning det har for regionen omkring. NorLARNet skal gjøre sitt for å bøte på det, men av og til lurer jeg på om det er mulig.

Et nytt år med NorLARNet

2012 er tilbakelagt for NorLARNet og uten at den vulgariserte versjonen av Maya-profetien om året 2012 slo til. For 2013 har vi allerede en del på blokka, men her er rom for mange flere spennende aktiviteter. Vi er som vanlig åpne for innspill, og skal følge opp viktige tema i forholdet Norge-Latin-Amerika så godt vi kan. Her er noen av høydepunktene og temaene i året som kommer. 

Latin-Amerika og USAs presidentvalg: mellom glemsel og 80-talls gufs

Dagen før presidentvalget i USA kan vi slå fast at Latin-Amerika er blitt ignorert i årets valgkamp, på tross av intens kamp om latinamerikanske velgere. Det er kanskje ikke spesielt overraskende. Det som er nytt er at USAs presidentvalgkamp i langt større grad enn tidligere er blitt ignorert i Latin-Amerika. Det betyr ikke at det ikke er forskjell på Obamas og Romneys politikk overfor Latin-Amerika, men at USAs politikk ikke lenger er avgjørende for utviklingen i den vestlige hemisfære. Det burde Norge være glad for, og vite å forholde seg til.

Mot en varig fred i Colombia

Den 17. Oktober begynner samtalene mellom den Colombianske regjeringen og geriljabevegelsen FARC i Oslo. I forkant vil et samlet Colombia-miljø med forskere, aktivister, hjelpearbeidere og andre på en fredsdag den 15. Oktober bidra til å informere om konflikten og sende en klokkeklar oppfordring til forhandlerne: at ingen går fra bordet før en avtale er i havn. Det er enormt mye som står på spill for Colombia, men også mye for Latin-Amerika som region, og for Norge som fredsnasjon.

USA, Latin-Amerika og mulighetene for en ny narkopolitikk

Med Julian Assanges Ecuador-asyl har kløften mellom USA og Latin-Amerika i utenriks-og sikkerhetspolitikk fått ny oppmerksomhet. Men det er andre saker som truer med å skape de store konfliktene fremover.

Narkotikakrigens tapre helt(inn)er

Det er ikke mange helter igjen i Latin-Amerika. Simon Bolivar, Che Guevara og Monseñor Romero er for lengst gått heden og mens man i fordums kriger og kamper for sosial rettferdighet kunne skille mellom de gode og de slemme, er det ikke lett å få øye på «the good guys» i dagens største konflikt som dreier seg om kontroll over narkoruter og statsapparater.

Har Santos skapt et frihandelsavtaleverdig Colombia?

I media blir Colombias nye president Juan Manuel Santos gjerne fremstilt som en omvendt Barack Obama: Mens Barack Obama kom til makten ved å love endring og endte opp med å stå for kontinuitet, så kom Juan Manuel Santos til makten ved å love kontinuitet fra forgjengeren Alvaro Uribes regime og endte opp med å skape endring, først og fremst til det bedre. Det har også gitt gode argumenter mot de som har motsatt seg en frihandelsavtale mellom EFTA og Colombia som også Norge er med på.
Syndiker innhold