Om forskning, kunnskap og politikk i forholdet mellom Norge og Latin-Amerika
Denne uka annonserte Venezuelas nyvalgte president Nicolas Maduro sin
plan for å bekjempe den eksplosjonsartede kriminaliteten. Den har mange elementer, men ett av dem er å sette militæret inn i kampen mot kriminelle. På den måten oppfyller han et valgkampløfte om en «mano dura» (jernhånd) politikk mot kriminelle. Det skjer på et tidspunkt da Mexico og Mellom-Amerika prøver ut nye metoder etter flere års blodbad som følge av mano dura og militarisering, og Organisasjonen for Amerikanske Stater gir ut en rapport som peker mot, om ikke en ny konsensus, så en felles vilje til å søke ikke-militære løsninger på alvorlige problemer. Situasjonen i Venezuela gir grunn til bekymring, men samtidig bringer den opp viktige spørsmål om hva som egentlig har forårsaket voldsbølgen. Å finne svar på det er ikke lett; utviklingen i Latin-Amerika det siste tiåret setter spørsmålstegn ved både robuste forskningsresultater og gamle venstredogmer. Les Mer »
I forrige uke var Obama på besøk i Mellom-Amerika og Mexico og tilbragte to dager i lille Costa Rica. Det var en vennskapelig tur med økonomisk og sosialt samarbeid og eksotisk sjømat og trøfler på menyen. Men det ble også tydelig at Latin-Amerika ikke finnes i USAs utenrikspolitikk. Regionen er delt i fire: Mexico og Mellom-Amerika-spørsmål er innenrikspolitikk, Brasil er stormaktspolitikk, Stillehavsalliansen er handelspolitikk, og resten er trøbbel. Les Mer »
Denne uka kom det en nyhet som gikk nærmest upåaktet hen i norske media: OECD avgjorde at penger som er bevilget til det brasilianske Amazonasfondet, som står på konto i Norge og ikke er utbetalt, ikke kan regnes med i Norges bistandsregnskap. Dermed røk Brasil med et pennestrøk ned fra å ha ligget på en førsteplass blant mottakere av norsk bistand til en åttende plass*, og Norge kan ikke lenger smykke seg med å gi over 1 prosent av brutto nasjonalinntekt som bistand (Development Today, 1/2013, s.3). At pengene regjeringen har satt av til ordninger som Amazonasfondet ikke bidrar til 1-prosentsmålet kan få betydning for politikernes videre vilje til å bevilge penger til dem. Etter min mening er både Amazonasfondet og flere andre av de norske initiativene i Latin-Amerika i grenseland for hva som kan regnes som bistand, men man burde ikke kutte dem ut for det. Snarere burde man gjøre som Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) har gjort: tydeliggjøre at samarbeide med Brasil dreier seg om partnerskap mot felles mål. Denne uka er det også frist for å søke på penger til samarbeid med brasilianske akademiske institusjoner, der SIU og Brasilianske CAPES spytter inn like mye i potten. Les Mer »
uka: først Brasil, så Chile og deretter gikk turen nordover til Guatemala og El Salvador, hvor han er i skrivende stund. Et av hovedbudskapene han hadde med seg var at Norge ønsker å være en støttespiller i det viktige arbeidet som gjøres for å minske sosiale og økonomiske forskjeller i regionen. Det stod i kontrast til toppmøtet mellom EU og Fellesskapet av Latinamerikanske og Karibiske Stater (Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños, CELAC) som foregikk parallelt, der handel og investeringer var i hovedfokus, under målsetningen om å skape en "Allianse for en bærekraftig fremtid". Holmås sitt budskap ble godt mottatt og fordelingsagendaen kan bli en viktig plattform for videre norsk engasjement i regionen. Likevel er det en tankevekker at Norge har satt seg på sidelinjen i foraene der de store spørsmålene blir diskutert og dramaene utspiller seg.
2012 er tilbakelagt for NorLARNet og uten at den vulgariserte versjonen av Maya-profetien om året 2012 slo til. For 2013 har vi allerede en del på blokka, men her er rom for mange flere spennende aktiviteter. Vi er som vanlig åpne for innspill, og skal følge opp viktige tema i forholdet Norge-Latin-Amerika så godt vi kan. Her er noen av høydepunktene og temaene i året som kommer.
Mens store deler av det norske Latin-Amerika forskningsmiljøet satt klistret foran PCene sine i forrige uke, og utarbeidet tilsammen 56 søknader til forskningsrådets Latin-Amerika program, var verdens blikk rettet mot Midtøsten. Men nettopp i forholdet til Palestina-Israel konflikten er Latin-Amerikas endrede utenrikspolitikk særlig tydeliggjort. Den er i dag preget av uavhengighet, og forsøk på globalt lederskap, og om den ikke på langt nær kan kalles enhetlig, åpner den for viktige utenrikspolitiske allianser. Det var en av grunnene til at et Latin-Amerika program for å styrke kunnskapen om regionen ble opprettet, og bør være en viktig grunn for at det blir videreført.
Mens religion i mange deler av verden først og fremst er en konservativ kraft, og religiøse bevegelser bidrar til å skape konflikt og semenetere forskjeller, kommer religiøst baserte radikale tanker med potensiale for likeverd, nestekjærlighet og fred fra Latin-Amerika.
Siste kommentarer
2 dager 21 timer siden
1 uke 1 time siden
1 uke 2 timer siden
1 uke 22 timer siden
4 uker 5 dager siden
5 uker 4 dager siden
5 uker 4 dager siden
14 uker 22 timer siden
19 uker 22 timer siden
19 uker 2 dager siden