Denne uka hadde vi besøk av lederen (executive secretary formelt sett) for FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (CEPAL), Alicia Bárcena. I tillegg til å være hovedperson i det tredje Latin American tendencies-seminaret (video og power points fra seminaret finner du her), underskrev hun en avtale med Norge om såkalt teknisk samarbeid. Det betyr samarbeid om forskning og utredning; i dette tilfellet om hva som fører til ulikhet og hvordan den kan bekjempes ved hjelp av sosialpolitikk, fiskal- og arbeidsmarkedspolitikk og bedre forvaltning av naturressurser. Bárcena uttrykte stor begeistring for den «norske modellen» for utjevning av forskjeller og bruk av naturressurser til det felles beste, og ikke minst nysgjerrighet på hvordan man har kommet frem til den «sosiale pakten» som ligger under. Å bruke den «norske modellen» som eksportartikkel får håret til å reise seg på hodet til antropologene blant oss, og selv de fleste økonomer har langt mer enn én kritisk innvending.  Jeg for min del tror at brukt med forsiktighet og en god dose pragmatisme kan det være en god idé å vise at summen av sosialpolitikk og statlig engasjement ikke nødvendigvis er kommunisme eller autoritære styresett, som ofte er konklusjonen som trekkes i Latin-Amerika. Samtidig er det sider ved «den norske modellen» som vil være lite nyttige i en latinamerikansk kontekst, det gjelder ikke minst naturressursavhengigheten.   Les Mer »

Denne uka annonserte Venezuelas nyvalgte president Nicolas Maduro sin plan for å bekjempe den eksplosjonsartede kriminaliteten. Den har mange elementer, men ett av dem er å sette militæret inn i kampen mot kriminelle. På den måten oppfyller han et valgkampløfte om en «mano dura» (jernhånd) politikk mot kriminelle. Det skjer på et tidspunkt da Mexico og Mellom-Amerika prøver ut nye metoder etter flere års blodbad som følge av mano dura og militarisering, og Organisasjonen for Amerikanske Stater gir ut en rapport som peker mot, om ikke en ny konsensus, så en felles vilje til å søke ikke-militære løsninger på alvorlige problemer. Situasjonen i Venezuela gir grunn til bekymring, men samtidig bringer den opp viktige spørsmål om hva som egentlig har forårsaket voldsbølgen. Å finne svar på det er ikke lett; utviklingen i Latin-Amerika det siste tiåret setter spørsmålstegn ved både robuste forskningsresultater og gamle venstredogmer.  Les Mer »

I forrige uke var Obama på besøk i Mellom-Amerika og Mexico og tilbragte to dager i lille Costa Rica. Det var en vennskapelig tur med økonomisk og sosialt samarbeid og eksotisk sjømat og trøfler på menyen. Men det ble også tydelig at Latin-Amerika ikke finnes i USAs utenrikspolitikk. Regionen er delt i fire: Mexico og Mellom-Amerika-spørsmål er innenrikspolitikk, Brasil er stormaktspolitikk, Stillehavsalliansen er handelspolitikk, og resten er trøbbel. Les Mer »

Denne uka kom det en nyhet som gikk nærmest upåaktet hen i norske media: OECD avgjorde at penger som er bevilget til det brasilianske Amazonasfondet, som står på konto i Norge og ikke er utbetalt, ikke kan regnes med i Norges bistandsregnskap. Dermed røk Brasil med et pennestrøk ned fra å ha ligget på en førsteplass blant mottakere av norsk bistand til en åttende plass*, og Norge kan ikke lenger smykke seg med å gi over 1 prosent av brutto nasjonalinntekt som bistand (Development Today, 1/2013, s.3). At pengene regjeringen har satt av til ordninger som Amazonasfondet ikke bidrar til 1-prosentsmålet kan få betydning for politikernes videre vilje til å bevilge penger til dem. Etter min mening er både Amazonasfondet og flere andre av de norske initiativene i Latin-Amerika i grenseland for hva som kan regnes som bistand, men man burde ikke kutte dem ut for det.  Snarere burde man gjøre som Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) har gjort: tydeliggjøre at samarbeide med Brasil dreier seg om partnerskap mot felles mål. Denne uka er det også frist for å søke på penger til samarbeid med brasilianske akademiske institusjoner, der SIU og Brasilianske CAPES spytter inn like mye i potten. Les Mer »