En historisk dom for Guatemala, menneskerettigheter og kampen mot straffefrihet

Det har vært en historisk natt for Guatemala, for Latin-Amerika og for urfolk- og menneskerettighetsforkjempere i hele verden. Dommen mot Efrain Rios Montt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, straffet med henholdsvis 50 og 30 års fengsel, som falt i natt, er den første i sitt slag. Aldri før er en statsleder blitt dømt for folkemord i en rettsal i sitt eget land. Selv om det er mange som har fulgt rettsaken og forberedelsene til den langt mer detaljert enn jeg har, er det umulig å ikke skrive om det etter den gripende times-lange opplesningen av dommen, som begynte rundt midnatt, norsk tid. Les Mer »

Trøfler og trøbbel for Obama i Latin-Amerika

I forrige uke var Obama på besøk i Mellom-Amerika og Mexico og tilbragte to dager i lille Costa Rica. Det var en vennskapelig tur med økonomisk og sosialt samarbeid og eksotisk sjømat og trøfler på menyen. Men det ble også tydelig at Latin-Amerika ikke finnes i USAs utenrikspolitikk. Regionen er delt i fire: Mexico og Mellom-Amerika-spørsmål er innenrikspolitikk, Brasil er stormaktspolitikk, Stillehavsalliansen er handelspolitikk, og resten er trøbbel. Les Mer »

Demokrati og ulikhet: om "fordelingsmeldingens" visjoner og den vanskelige virkeligheten i Latin-Amerika

For tre uker siden lanserte regjeringen den såkalte fordelingsmeldingen: Stortingsmelding 25 – "Dele for å skape". Den er godt nytt for alle som er interessert i Latin-Amerika – historiens verdensmester i ulikhet. Regionen har fått en viktig plass på grunn av sine unike erfaringer med reduksjon i inntektsulikhet det siste tiåret, og regjeringen er allerede godt i gang med å etablere prosjekter som skal bidra til å videreføre den nedgangen. Men utviklingen i Latin-Amerika illustrerer også mange av problemene i meldingen, og utfordringene som det fører med seg å redusere ulikhet samtidig med å forfølge en rekke andre viktige mål og prinsipper i bistanden, blant annet demokrati.

Noruega non grata: bistand, investeringer og menneskerettigheter i Mellom-Amerika 30 år etter Marianella García Villas

Gerónimo Sol, drept i Santiago de Atitlán i forrige ukeForrige onsdag var det 30 år siden Marianella García Villas, menneskerettighetsaktivist og advokat, ble torturert og drept i El Salvador. Drapet på Marianella var en vekker for en hel generasjon Latin-Amerika engasjerte i Norge, og 30 årsdagen ble markert av Fritt Ord i Oslo. I løpet av de 30 årene har Norge engasjert seg på ulike måter i menneskerettighetsarbeid i El Salvador, men kanskje enda mer i nabolandet Guatemala. Det har gitt Norge mange venner i regionen, men også en del fiender. I Guatemala har det den senere tiden pågått en kampanje mot Norge der deler av den politiske og økonomiske eliten utpeker Norge som finansieringskilde for «terrorisme» og støttespiller for undergravende virksomhet og har gått langt i å erklære Noruega «non grata». De samme elitene ivrer imidlertid for en snarlig undertegning av en handelsavtale mellom EFTA (inkludert Norge) og Mellom-Amerika (inkludert Guatemala) og å styrke norsk bistandsstøttet næringslivsengasjement i blant annet vannkraftsektoren. Det har allerede vært gjenstand for avisdebatt her hjemme, men reiser spørsmål som strekker seg langt utover de som kan håndteres som «næringslivets samfunnsansvar» eller «do no harm». Snarere er spørsmålet hvordan, og i allianse med hvem, å støtte og drive næringsvirksomhet midt i en menneskerettighetskrise som vedvarer selv om det er blitt lengre mellom symbolene som Marianella (og senere Rigoberta Menchú), eller om man rett og slett må finne seg i å være «non grata» for noen.

Chávez sin bortgang: fakta og fiksjon i en «storsinnet trollmannstat»

Det har vært en litt uvirkelig uke for Latin-Amerika interesserte. Det er ikke hverdagskost at en Latin-Amerika sak er førsteoppslag på Dagsrevyen to ganger i løpet av en uke, og at Latin–Amerika forskere som vanligvis får sitte i fred på kontorene sine blir nedringt av journalister i alt fra Klassekampen til P4. Så føles det da litt uvirkelig at Hugo Chávez er gått bort; en leder som har sittet ved makten siden før et flertall av dagens «Venezuela-kommentatorer» klarte å plassere landet på kartet. Det som skjer i Venezuela for øyeblikket har helt klart også et uvirkelighetens skjær over seg: Fra da Chávez sin utpekte etterfølger Nicolás Maduro på tirsdag i sin tale like før Chávez ble erklært død hevdet at årsaken til hans sykdom var at han var blitt angrepet av sine fiender, til opposisjonen hevdet han allerede vært død i to uker, Ahmadinejad snakket om kjærlighet, godhet og Chávez som messias og det ble annonsert at han skulle balsameres og omtales som «den øverste leder» (slutt på trivielle omtaler som «kommandant»). Etter dager med dramatiske sørgescener, kondolanser fra hele verden (med et par litt pinlige unntak for Barack Obama og Canadas statsminister Steve Harper) og en opposisjon som stort sett har vist respekt for de sørgende, er vi nå på full fart inn i en valgkamp. Det betyr at debatten om Chávez sitt ettermæle og Venezuelas tilstand vil bli stadig mer politisert, og det blir lengre og lengre mellom de edruelige, faktabaserte analysene av hva som faktisk kommer til å skje i Venezuela og hva slags betydning det har for regionen omkring. NorLARNet skal gjøre sitt for å bøte på det, men av og til lurer jeg på om det er mulig.

Brasil og norsk klimabistand: er 1% målet?

Denne uka kom det en nyhet som gikk nærmest upåaktet hen i norske media: OECD avgjorde at penger som er bevilget til det brasilianske Amazonasfondet, som står på konto i Norge og ikke er utbetalt, ikke kan regnes med i Norges bistandsregnskap. Dermed røk Brasil med et pennestrøk ned fra å ha ligget på en førsteplass blant mottakere av norsk bistand til en åttende plass*, og Norge kan ikke lenger smykke seg med å gi over 1 prosent av brutto nasjonalinntekt som bistand (Development Today, 1/2013, s.3). At pengene regjeringen har satt av til ordninger som Amazonasfondet ikke bidrar til 1-prosentsmålet kan få betydning for politikernes videre vilje til å bevilge penger til dem. Etter min mening er både Amazonasfondet og flere andre av de norske initiativene i Latin-Amerika i grenseland for hva som kan regnes som bistand, men man burde ikke kutte dem ut for det.  Snarere burde man gjøre som Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) har gjort: tydeliggjøre at samarbeide med Brasil dreier seg om partnerskap mot felles mål. Denne uka er det også frist for å søke på penger til samarbeid med brasilianske akademiske institusjoner, der SIU og Brasilianske CAPES spytter inn like mye i potten. Les Mer »

Holmås i Latin-Amerika: en likhetens ridder i ulikhetens høyborg

Utviklingsminister Heikki Holmås har vært på rundreise i Latin-Amerika denneFoto: Svein Bæra uka: først Brasil, så Chile og deretter gikk turen nordover til Guatemala og El Salvador, hvor han er i skrivende stund. Et av hovedbudskapene han hadde med seg var at Norge ønsker å være en støttespiller i det viktige arbeidet som gjøres for å minske sosiale og økonomiske forskjeller i regionen. Det stod i kontrast til toppmøtet mellom EU og Fellesskapet av Latinamerikanske og Karibiske Stater (Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños, CELAC) som foregikk parallelt, der handel og investeringer var i hovedfokus, under målsetningen om å skape en "Allianse for en bærekraftig fremtid". Holmås sitt budskap ble godt mottatt og fordelingsagendaen kan bli en viktig plattform for videre norsk engasjement i regionen. Likevel er det en tankevekker at Norge har satt seg på sidelinjen i foraene der de store spørsmålene blir diskutert og dramaene utspiller seg.

Chávez, forkledte diktatorer og samfunnsanalyse på lang avstand

Denne uka har Hugo Chávez vært debattert heftig her på berget, ikke bare fordi hans sykdom og fravær skaper usikkerhet om hva som vil skje i Venezuela fremover, men fordi den høyreorienterte tankesmia Civita kom med boka «Chávez: Diktator i forkledning». Den viktigste debatten som bør tas i bokas kjølvann er imidlertid ikke hvorvidt Chávez er en mentalt syk enehersker i et kaotisk voldsregime (som er bokas hovedargument), men hva som kan kreves av dokumentasjon og innsikt for å komme med påstander om land langt borte i den norske offentligheten.

Et nytt år med NorLARNet

2012 er tilbakelagt for NorLARNet og uten at den vulgariserte versjonen av Maya-profetien om året 2012 slo til. For 2013 har vi allerede en del på blokka, men her er rom for mange flere spennende aktiviteter. Vi er som vanlig åpne for innspill, og skal følge opp viktige tema i forholdet Norge-Latin-Amerika så godt vi kan. Her er noen av høydepunktene og temaene i året som kommer. 

Latin-Amerika og Midt-Østen: en ambivalent relasjon i endring

Todeligen av de amerikanske kontinentene i stemmegivning i FNMens store deler av det norske Latin-Amerika forskningsmiljøet satt klistret foran PCene sine i forrige uke, og utarbeidet tilsammen 56 søknader til forskningsrådets Latin-Amerika program, var verdens blikk rettet mot Midtøsten. Men nettopp i forholdet til Palestina-Israel konflikten er Latin-Amerikas endrede utenrikspolitikk særlig tydeliggjort. Den er i dag preget av uavhengighet, og forsøk på globalt lederskap, og om den ikke på langt nær kan kalles enhetlig, åpner den for viktige utenrikspolitiske allianser. Det var en av grunnene til at et Latin-Amerika program for å styrke kunnskapen om regionen ble opprettet, og bør være en viktig grunn for at det blir videreført.
Syndiker innhold Syndiker innhold