Målinger og spørreundersøkelser der målsettingen er å kartlegge om folk blir mer eller mindre religiøse publiseres jevnlig, og tildeles ofte stor spalteplass i mediene. Men hva måler man, når man måler religion?

I denne ordvekslingen påpeker Knut Melvær hvordan religionsvitenskapen, til tross for en sterk tradisjon for metodepluralisme, så langt har utvist liten interesse for statistiske undersøkelser av religion og religiøsitet. Melvær tar til orde for at religionsvitenskapen bør utvise et større engasjement rundt emnet, og trekker fram metodiske utfordringer ved eksisterende undersøkelser som eksempler på spørsmål der religionsvitenskapen kan bidra.

Melvær kommer i sitt innlegg med en del påstander om Stiftelsen kirkeforskning (KIFO) og deres arbeid med religionsstatistikk, særlig utgivelsen Religion i dagens Norge (2010). I et tilsvar fra KIFO påpeker Ulla Schmidt og Pål Ketil Botvar, som begge var delaktige i boken, at Melværs innvendinger er velkjente og til dels feilaktige, og kritiserer Melværs utkast til forbedringer av eksisterende metoder.

Begge innleggene siterer utredningen Statistikk om religion, tro og livssyn – en behovsanalyse, utgitt av Statistisk sentralbyrå (SSB)i 2011. I en kort replikk utdyper seniorforsker Asle Rolland (SSB) de berørte sitatene.