Mellom tro og lære

Hvordan bestemmer rettssystemet hvem som er kristne og hvem som ikke er det? I denne ordvekslingen diskuterer religionsviter Helge Årsheim og jurist Marie Kristine Kroken hvordan asylretten håndterer religionsbegrepet.

Norske myndigheter er forpliktet gjennom Flyktningkonvensjonen av 1951 til ikke å sende mennesker tilbake til områder der de kan frykte forfølgelse på grunn av bl.a. religion. De siste årene har stadig flere asylsøkere fra Afghanistan valgt å konvertere til kristendommen - av disse har omlag en av fire blitt trodd på at konverteringen er reell. Hvordan går norske utlendingsmyndigheter fram for å skille de troverdige fra resten?

I denne ordvekslingen gjennomgår religionsviteren Helge Årsheim to rettssaker for å se nærmere på hvilke premisser som ligger til grunn for statens påstand om at en afghaner som hevder å ha gått over til kristendommen ikke er troverdig. Årsheim hevder at staten setter et likhetstegn mellom afghansk landsbyislam og urban, norsk kristendom, og at dette kan være problematisk. Innlegget kommenteres av juristen Marie Kristine Kroken, som har lang fartstid fra norsk utlendingsforvaltning. 

Religion, refleksjon og rettsleggjering   Tro hva du vil   Frå forenkling til fortolking

Av Helge Årsheim

Går norske utlendingsmyndigheter djupt nok inn på føresetnadene som ligg til grunn for skifte av religion?

 

Av Marie Kristine Kroken

Asylretten slik den praktiseres i Norge forholder seg til at vidåpent religionsbegrep.

 

Av Helge Årsheim

I sitt tilsvar til blogginnlegget Religion, refleksjon og rettsleggjering viser Marie Kristine Kroken tydeleg dei omsetjingsproblema som oppstår når rettssystemet skal ta hand om religion som bevistema.