For et par uker tilbake fikk jeg besøk av Lily og Espen, to gode venner fra matnat på UiO, og sammen tok vi for oss byen under selveste Hafengeburtstag. Lily blogger mye bedre enn jeg noen gang kunne ha gjort, så jeg bare lenker til hennes innlegg her.

Neste uke blir det litt mer om hva som skjer på laben og hvordan det var å feriere på en bitteliten øy i Nordsjøen.

 Så var vi på laben i dag igjen, min lab-kumpan og jeg. Denne gangen for vårt tredje forsøk i teknisk kjemi, eller kjemisk ingeniørvitenskap. Egentlig skulle det være vårt sjette forsøk i dette labkurset, men siden jeg var syk en gang, og apparatene var defekte to ganger tidligere (først var en pumpe borte, og deretter var en detektor på universitetet i Oldenburg ødelagt) så ligger vi litt etter skjema. 

Dagens forsøk var ekstraksjonsteknikk. Forestill  deg at du går på bar i Tyskland og bestemmer deg for å prøve noe nytt. Så du bestiller "Alsterwasser" eller "Radler" i ølkartet, og blir litt frustrert når du ser at du har fått 50/50-mix av pils og brus. Da skulle du ønske du var kjemiker og kunne ekstrahere de begge fra hverandre. Bortsett fra at det nok ikke går an for øl/brus-mix så er det omtrent det samme vi gjorde i dag.

Det første som møtte oss på laben var en masse rot. Trolig er "Praktikumslabor" her det samme som søppeldynge for kjemi-doktorander. Da jeg skulle trekke en stol ut fra under et bord støtte jeg borti dette apparatet med albuen:

Hvis jeg hadde tatt det fordypende labkurset i organisk kjemi hadde jeg tydeligvis lært det å kjenne. Nederst i en kolbe tilkoblet noen ganske slitte gummislanger fløt det noe sånt som en halv liter kvikksølv. mmmm.. deilig kvikksølv. 

Ikke så betryggende at de bare lar sånt ligge og slenge. men samma det. Kvikksølvet i den beholderen gikk ingen veier, det bare skvulpet litt rundt etter støtet fra min albue. Vi gikk igang med oppgaven som bestod av en diskontinuerlig og en kontinuerlig ekstraksjon. Vi skilte eddiksyre fra butylacetat med vann og titrerte det med vanlig lut for å bestemme konsentrasjonen i begge faser.

Den diskontinuerlige måten er jo bare å fylle alle stoffene (unntatt luten) i en sånn ekstraksjonsbeholder (som jeg aldri husker navnet på), riste løs og vente til de to fasene skiller seg. Eddik, som er syre, løser seg selvfølgelig best i vann. Vi rista løs og titrerte så det suste. 24 titraksjoner for hånd tok ganske mye tid, men så mange repetisjoner behøves tydeligvis for å få fine fasediagrammer og for å holde oss bachelorstudenter fra gatene.

Her er en ekstraksjonstrakt (husker fortsatt ikke navnet på dem, Schütteltrichter på tysk) som tydeligvis er eldre enn meg. Sånne ting går da vitterlig i knus etter 1-2 år, men kanskje man kjøper opp et par millioner av gangen. Intet glassutstyr ble skadet under dagens eskapader. Vi er profesjonelle.

Kontinuerlig ekstraksjon var mye mer spennende, men det var også ganske kjedelig. Til gjennomføringen her brukte vi en svær motstrømskolonne fylt med glasperler og sendte vann og butylacetat inn fra hver sin ende for å blandes og overføre eddiksyre fra en fase til en annen.

Vann gikk inn på topp, butylacetat på bunn. Vannet liker å ligge nederst og tvinger butylacetat opp til det ene utløpet, mens det selv går nedover til det andre. Etterpå måtte vi nok en gang titrere raffinatet og ekstraktet, til mye skrekk og gru.

Nærbilde av fullkolonnen her over. Nei, det er ikke is inni. Det er ikke "Alsterwasser" vi lager her. Kolonnen var selvfølgelig litt defekt den også, så vi fikk litt vann i raffinatet.

Til slutt en liten kuriøs ting vi fant stående på en av benkene.

Dette er vel en høytrykks-(eller kanskje lavtrykks)destillator, men den ser ut som noe som er snekret sammen ved hjelp av bestemors gamle stuebord. Særlig føttene til gryta hadde veldig fine inngraveringer, noe som får meg til å nesten tro den måtte være fra 1800-tallet. Det er vel de eldste tingene som varer lengst.

Etter vel ni timer på lab i dag er jeg litt sliten. Butylacetat og eddik er ikke spesielt skumle stoffer, men de lukter heller ikke særlig godt. Butylacetat lukter litt som sekken din når du finner igjen bananen du la i den for en uke tilbake, bare litt mer konsentrert. Eddik vet vi alle hvordan lukter. Nå er vi litt slitne begge to, og ser frem til å bare skrive protokoll.

New York, Eksamen og Sommerferie

Endelig fri! Eller, har hatt fri i to uker allerede da. Nå er rommet vasket, nesten pakket og pappa er på vei. Han har et par dager i Toronto før vi skal dra videre sammen til Montreal og Quebec City.

I påskeferien så tok jeg meg fri og møtte søsteren min i New York, bare langfredag er helligdag i Canada. Noe av det beste med Queen’s og Kingston er jo at man er såpass nærme de kuleste byene i Canada og ikke minst en del av de mest kjente byene øst i USA.

I New York så var vi vel ganske klassiske turister, kom oss opp i Rockefeller bygningen, gikk over Brooklyn Bridge, fikk med oss mikrobrykkeri og vintage butikker i Brooklyn og fant veien gjennom Central Park, ned Broadway og til Times Square. Vi fikk oss billetter til Avenue Q, som er en veldig morsom musikal! Jeg ble litt stressa av T-banen i NY da det viste seg at de stenger en del av linjene i helgene for oppgraderinger osv. så jeg følte at jeg ca aldri kunne ta banen A til B uten en liten bomtur eller omvei , men det kunne helt sikkert ha blitt unngått hvis jeg bare hadde lastet ned en app av noe slag.

Da jeg kom tilbake fra NY innså jeg at det var 7 skoledager igjen, 14 dager til eksamen og 16 til siste innlevering måtte være ferdig printet ut og levert på kontoret. (Det finnes både «fronter» og «studentweb» men papir er foreløpig å foretrekke hos  både studenter og ansatte) Jeg og Jonas tok allikevel og malte påskeegg og lagde skikkelig påskemiddag på søndagen som siste feriedag før eksamensperioden.  Eksamensperioden var vel ganske lik som den pleier å være i Oslo, med strålende sol og fulle bibliotek etter kl 9. I det ene biblioteket så har de «Harry Potter reading room» som er et veldig fint rom med mye plas og høyt under taket, men dessverre plassert i et eldgammelt bygg hvor det ikke fins ventilering, så det ble en kort dag.

Så til slutt etter en lite høytidelig eksamen i et klasserom med læreren som tidvis eksamensvakt og 20t jobbing med prosjektet jeg hadde fått altfor god tid på, ble det sommerferie! Tiden går fort når et semester er 12uker og man skal bruke nok av de første par ukene til å bli kjent med stedet og forstå hvordan ting fungerer og hva som forventes av en. Jeg er veldig glad for at vi reiste litt i begynnelsen og fikk sett Montreal og Ottawa under vinterfestivalene men jeg gleder meg også til å se Montreal fra litt annen vinkel enn begravd i skjerf og lue. Hadde jeg visst at jeg kom til å ha to uker fri, så tror jeg at jeg hadde spart opp til å ta togturen Canada på tvers. Men det kan jeg glede meg til å gjøre neste gang!

De siste par dagene har vi hatt utrolig fint vær, fullverdig norsk sommer med 20 grader og jeg ble faktisk litt solbrent! Jonas kjøpte baseball hansker og vi dro i parken og kastet ball. Det var veldig hyggelig med både familier som spilte fotball, andre studenter som latet seg i gresset eller kastet amerikansk fotball. Så nå er jeg klar til å dra videre til Mexico for å besøke broren min! 

 I dag skulle jeg egentlig stått på laben og undersøkt varmetransport gjennom rør- og virvelsjiktreaktor, men for første gang har jeg avlyst et labeksperiment som følge av at jeg er sjuk. Faktisk tror jeg det er første gang jeg har utsatt et labeksperiment i det hele tatt. Jeg har vært sjuk på forsøk tidligere (også eksamener), og har stort sett kommet gjennom dem ved å bite tenna hardt nok sammen. Under min første eksamen på UiO satt jeg med feber og forsøkte å få de hvite, røde og gule arkene til å ligge pent i sine respektive bunker. Det var en av de dagene det var så kaldt som det bare kan bli i Oslo, t-banen stod stille (takk Ruter), og vi hadde eksamen på Hasle (takk UiO). Men i dag fant jeg ut at det fikk være nok galskap.

Jeg våknet i dag tidlig litt før syv og med én gang jeg stod opp fra senga, begynte jeg å blø neseblod. Heldigvis har jeg en vaskeservant på rommet (i ekte fengselsstil) og kunne stå over den mens jeg forsøkte å finne papir. Siden nesa renner nok fra før (forkjølelse), rant det nok også ekstra mye blod også. Uten noe særlig håp om å få stoppet det, så ble jeg stående der og spytte store slim-blodkladder (som ved nærmere analyse ser mistenkelig ut som biter av lever) ned i vasken, mens jeg lurte på hvor mye blod det var igjen til hjerneaktivitet. Det viktigste er jo at blodet ikke havnet i magesekken, for det blir man så kvalm av. Blod er jo en buffer av bifosfater og bikarbonater, så det blir alltid morsomt når det kommer i kontakt med sterke syrer. Kombinasjonen forkjølelse+akuttneseblod har gjort at nysene mine minner mest om en tuberkulosepasient enn noe annet.

Siden jeg også visste at jeg skulle på universitet og ha forprøve 0915 før labeksperimentet (noe som er vanlig rutine for kjemistudentene her), for så å stå på lab i x antall timer med muligheten for tuberkulosenys, så fant jeg ut at det var på tide å bruke tysken min på å overbevise folk om at jeg faktisk var sjuk. Og det gikk strålende. Jeg er bare glad for at jeg slapp å fikse legeerklæring, for her i strøket er det (ifølge google) kun kvakksalvere som holder til. Healere, psykosomatikere, naturmedisinere og homøopater. Kanskje jeg skulle nyse litt på dem.

Ellers vil jeg bare si at jeg hadde en kjempefin helg med tre av de kvinnene jeg holder kjærest. Det er alltid veldig hyggelig å få besøk, selv om det iblant går litt utover helsa.

Nå er sommersemesteret i Hamburg endelig i gang, og akkurat nå konsentrerer jeg meg om teknisk kjemi, dvs. reaktorteknikk på en litt større skala enn i laboratoret. Jeg skriver endelig med tanke på semesterstart, for nå begynner jeg å få dårlig tid hvis jeg skal fullføre alt jeg ønsker før høstsemesteret begynner i Oslo. I juni planlegger jeg å begynne et forskningsarbeid i beregningskjemi for en juniorprofessor, og det skal bli spennende å se om jeg greier å bli ferdig med det før Blindern fylles opp av førsteårsstudenter igjen.

Denne uka var broren min tilfeldigvis i Tyskland også. Geir er programmeringsguru og StartUpLab-gründer med bakgrunn fra UiO, og også trener for det norske laget i informatikk-OL. Denne uka var de i Rostock for å delta i den baltiske informatikk-olympiaden, uten at det ble noen suksess. Geir hadde likevel én dag ekstra i Berlin, så da nyttet jeg høvet til å treffe broderen.

Unter den Linden er sikkert den mest trafikerte gågaten i verden, og det er jo ikke så mye annet å gjøre på den enn å titte på Brandenburger Tor. Berlin er jo en by med historie på hvert gatehjørne, og som på tross av sine mange slitne bygninger framstår som langt mer sofistikert enn den betong-glass-stål-stilen som Oslo kjører. Det er noe med disse gamle betong-bunkerne (nå til dags ungdomshus eller diskotek) som appellerer langt mer til meg enn barcoden i Bjørvika.  

Brandenburger Tor med seirsgudinnen Viktoria på toppen.

Ved en tilfeldighet hadde Geir reservert rom på et hotell vis-à-vis kontoret til de tyske grønne. De som har fulgt med på bloggen vet at jeg har en ganske omfattende bakgrunn fra det norske søsterpartiet og har en svoren grønn politisk sjel. Vi stakk selvfølgelig innom.

Kontorene til de tyske grønne minner jo veldig om de norske, bortsett fra at de er mye større. I Norge har vi en etasje, her har de et helt bygg, i tillegg til noen veldig fine og romslige valgkamplokaler. I september er det parlamentsvalg også i Tyskland, og organisasjonen har planen klar.

Vi fikk ikke hilst på Claudia Roth, Dany Cohn-Bendit eller noen andre tyske sluggere dessverre. Men vi fikk masse stæsj, og et eksemplar av valgkampstrategien deres. Verdt sin vekt i gull. Eksemplaret sendte jeg selvfølgelig med min bror hjem til de norske grønne.

Etterpå var vi ute og spiste middag i nærheten av Oranienburger Tor. En gang det gamle Øst-Berlin, nå mer boheme-Berlin med forfalne, okkuperte bygninger og masse orientalske utesteder. Selv om det var koselig å se igjen broren min, og mamma tidligere i vår, var det jo litt trist da de dro og jeg satt igjen med hjemlengsel. Iblant kan det bli litt mye besøk, og noen ganger er det da bedre å fokusere på det det livet man fører i utlandet, enn det som venter i hjemlandet.

Første turen vår ble til Montreal, innen slutten av januar var vi rastløse og fant en pakketur med tog, hotell og museumspass. Til tross for feber og -20°C så hadde vi en utrolig fin helg. Første inntrykket var “Men det er jo masse høye bygninger her jo” uten å tenke over det hadde vi trodd at Montreal skulle være en søt liten europeisk by. Feil. Til gjengjeld så hadde byen alt å by på, til og med konsert med et av Jonas favoritt band.

 

Fredagen gikk til å orientere seg i byen og finne ut hva vi hadde lyst til å gjøre.

 På kvelden tuslet vi rundt uten mål og fant de underjordiske kjøpesentrene. Jeg hadde vel trodd at jeg skulle føle at jeg var under jorden, men det er jo et kjøpesenter som alle andre, bare at man er 3etg under bakken i stedet for over. Vi vimset litt etter å ha spist middag, også på andre siden av et lyskryss så er det inngangen til et konsertlokale, klassisk amerikansk med store svarte bokstaver på hvit opplyst bakgrunn. Og hva står det der? At Jonas yndlings band spiller lørdag kl 20.00, vi fikk billetter og jeg reiste rundt i Montreal med en lykkelig gutt de neste 48t.

Så lørdag morgen var det opp og spise croque monsieur og kakao til frokost før vi tok t-banen til OL-stadion, biodomen og botanisk hage. Botanisk hage var dekket av snø og drivhusene var stengt, OL-stadion ser litt kulere ut fra luften enn fra bakken, men biodomen var utrolig kul! Det er fire forskjellige biosfærer, tropisk, kanadisk skog, fuglefjell og kanadisk sjø. Det var veldig gøy med fugler, aper og aligatorer i den tropsike avdelingen og høydepunktet i den kanadiske skogen var uten tvil oter og bever. Som eneste voksne uten tilhørende barn hadde vi fortsatt unger løpende mellom beina våre og hadde det minst like morsomt som dem.

Kalde etter en tur i botanisk hage så var det himmel å finne en grusplass med vogner som solgte taco, kakao og ikke minst donuts med smeltet sjokolade og marshmellows. Uten tvil det mest klissete jeg har spist, men også veldig godt! Til gjengjeld så har jeg fortsatt ikke smakt på Poutine, som visstnok er en tradisjonell fastfood rett, bestående av stekt potet, skysaus og smeltet ost. Det høres jo ikke veldig godt ut?

Etter å ha fått i oss lunsj og skiftet til varmere klær var vi klare for Fête de Neiges. En vinterfestival som besto mest av å ha det gøy i snøen. Man kunne lage isskulpturer, se forestillinger, sitte i hundeslede og ikke minst, ake!

 

 

Søndag så måtte vi en tur innom teknisk museum, som ligger i den veldig fine gamle delen av byen nede ved havnen, og som hadde en musikkutstilling som vi brukte resten av dagen på før toget gikk. Det var veldig gøy, for man hadde hver sin tablet som ble aktivert på de forskjellige postene også kunne man høre lydklipp og forklaringer på lydfenomener og ikke minst lage sin egen sang!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

---

 

Reading week er en uke fri hvor det er meningen at man skal lese til midtveis eksamner osv., men det er jo selvfølgelig også den beste tiden å ta seg fri på da man ikke går glipp av undervisningen som er mer eller mindre obligatorisk i alle fag. For oss så ble det roadtrip Ottawa-Toronto-Niagara Falls. Jeg skulle nesten ha skrevet et helt innlegg bare om Niagara Falls, men får ta det i rekkefølge.

Det er forresten ikke bare bare å leie bil, spesielt ikke hvis man er under 25. På nett så er det ingen som klarer å si deg hva den totale prisen kommer til å bli, og er du under 25 er det 10-15$ ekstra dagen også må man jo selvfølgelig betale forsikring som for oss ble 100$ for en uke. Sååå litt dyrere enn forventet, men veldig gøy med egen bil og kunne ta ting i sitt eget tempo.

Vi prøvde å kjøre “scenic route” fra Kingston til Ottawa, men det var vanskeligere enn vi hadde anntatt, og plutselig var vi i Ottawa uten at vi visste hvor vi var. Det var strålende sol og vi bestemte oss for å gå rett til “verdens lengste naturlige skjøytebane” 7,8km og endte opp med å gå oppover den et par kilometer. Vi hadde kommet til riktig tidspunkt til Ottawa også, for som i Montral så var det nå vinterfestival her. Det var utrolig god stemning på isen med store og små på skøyter og forskjellige matboder langs kanalen. Det gikk en gratis shuttlebuss tilbake til sentrum og i en park der så var det utstilling av isskulpturer og diverse utkledde folk og igjen selvfølgelig matboder og utdeling av varm drikke. Vi bestemte oss for å sette oss ned for å spise og gikk til den delen av byen som heter Byward market som er kjent for å ha god mat.

På kvelden så gikk vi gjennom Mayor’s Park og opp til Parliament Hill hvor de har den kuleste fontenen jeg har sett så langt som turist, den var laget med parafin og flammer i stedet for vann. Utrolig kult! Og selv om Parliament Hill bare er toppen av en bakke med noen gamle bygninger så var det veldig fint!

På søndag dro vi til Canadian Museum of Civilisation og et veldig stort kunst museum. Jeg innser at man lett kan bruke en dag på hver av de. Det var en utrolig flott utstilling om indianere i det første museumet, og etter et par timer i kunst museumet så hadde vi fått så mange inntrykk at vi ikke kom oss opp i 2. etasje. Så da satte vi oss i bilen og kjørte over i Gatinau National Park i Quebec provinsen og gikk tur i snøen. Vi skjønte ikke helt hvor det var vi fikk lov til å gå for å ikke gå i skisporene og igjen var det Ekstremt dårlig skiltet, men det ble i hvert fall en liten gåtur før vi satte oss i bilen og kjørte 3t hjem igjen til Kingston for å lade opp før vi dro til Toronto mandag morgen.

Visstnok så er det eneste man ser på vei til Toronto, et stort eple. Vi møtte en omkjøring og så ikke eple eller fikk kjøpt eplepai som vi hadde blitt anbefalt. Da vi endelig kom til Toronto så kalrte vi også å kjøre oss bort, men fant Norway street som var litt kult. For uken fikk vi bo hos familien til den ene i kollokviet til Jonas og det var utrolig hyggelig, og siden 18. februar tydeligvis er Family Day så ble det obligatorisk middag med bestemoren deres.

Topp tre listen fra Lonely Planet for Toronto er 1-CN tower 2-Eaton shopping centre og 3-Royal Art Museum of Ontario. Så vi dro opp i tårnet som er ganske turist rippoff men det er jo alltid gøy å komme seg opp og se utover byen, og de hadde veldig god sjokoladekake! Hvis jeg skal tilbake dit igjen så tror jeg det hadde vært kult å prøve omvisningen i tau utenpå tårnet! Kjøpesenteret hadde vi bestemt oss for å ikke dra innom, men da vi hadde fått nok av museum i Montreal og Ottawa så ble vi dratt inn i kjøpesenteret en hel dag.

Heldigvis jobbet vi litt hardere for å være flinke turister dagen etter og kom oss både til St. Lawrence Market, som er et innendørs matmarked ( tilknyttet bondens marked på lørdager) og ikke minst til the Destillery district. Det er lett å gå forbi eller ikke gidde å komme seg dit, men det var veldig fint å gå der, for utenom kafeer og restauranter så er det også kunst attelierer. Vi kom oss også innom Kensington Market, det er et område som ligger på grensa til Chinatown og som skulle ha kule vintage butikker og gode kafeer, men hele området har tydeligvis sett sine bedre dager, og jeg tror det er ganske mye koseligere der om sommeren.

 

 

Niagara Falls! Jeg hadde ikke gjort leksene mine på hva jeg kunne forvente meg av dette stedet med de to fossene. Folk hadde jo sagt at det er en veldig rar by, men ingen hadde sagt at det var Tusenfryd i by form. Det var bowling og minigolf og spill automater, casino, et opp-ned hus, legoby og Frankenstein hus. Rett og slett en by perfekt for russetid og utdrikningslag.

Jonas og jeg valgte å gå bort til Horse Shoe Falls som er på den kanadiske siden av grensa og lekte oss med kamera en god stund der. Jeg vil absolutt anbefale å dra dit på vinteren, ikke bare for å unngå mengden med turister, men også fordi det er utrolig kult med rim på trærne og isflak i elven. 

 

 Hva gjør egentlig tyskerne i påsken? Noen drar selvfølgelig til Sveits for å stå på slalom, spise fondue og drikke schnapps 2000 meter over alle andre. Andre gjør som oss og drar på bypåske til ulike steder. En dag befant vi oss i Münster, denne lekre katolske byen vest i Westfalen. Med litt over 270.000 innbygere er ikke Münster akkurat noen storby, men den har definitivt mye sjarm og egenart. I tillegg til masse fin gammel arkitektur er også byen genialt utformet med en bykjerne med mange gågater, og et sykkelveinettverk av de sjeldne.

Faktisk kaller Münster seg sykkelhovedstaden til Tyskland, med lange traseer som er helt forbeholdt syklistene, også kjent som "Fahrrad-Autobahn". Myndighetene hevder selv at sykkeltrafikk overstiger biltrafikk. Men de har de jo enkelt også, som så mange steder ellers i Westfalen, er det helt flatt der.

Veien over er en del av den lange sykkelmotorveien som strekker seg rundt hele byen. Legg merke til at det er fotgjengervei på hver side av sykkelveien. I Münster traff vi også på Vera, en gammel biørneblæser som nå studerer der. Veldig koselig med guiding i byen på tysk og norsk-spansk. 

Enhver tysk by med respekt for seg selv har et eget slott (med mindre de er en uavhengig by som Hamburg) hvor fyrsten over regionen i sin tid bodde. Jeg skal ikke si så mye mer om det, annet enn at det inni var mye kjedeligere arkitektur enn det så ut på utsiden.

Når påskefreden ser ut til å senke seg over tysk land og strand, er det på tide med en Osterfeuer-feier. Altså en fest med et stort bål. Litt som sankthans mao, bortsett fra at det faktisk blir mørkt.

Vi dro på Osterfeuer i nærheten og drakk øl og spiste sånn deigting som man har på bål, mens vi så verden brenne (bare metaforisk). Også hadde jeg kvikklunsj i lomma, men den glemte jeg selvfølgelig. Det var påske. 

 Rett etter at jeg kom tilbake til Hamburg begynte det å snø. For første gang på mange uker, og så ble det skikkelig kaldt. Mamma kom på besøk til bursdagen min, men hadde lagt igjen vinterskoene i Norge. Ikke smart. Her et bilde fra rådhusplassen på bursdagen min.

Det ble en veldig koselig bursdag med overraskelsesbesøk fra kjæresten min. Hun hadde bakt kake og hun og de andre beboerne overrasket meg på kjøkkenet med bursdagssang. Senere dro vi på den beste fiskerestauranten i Hamburg.

Det blir ikke mye festing på studentheimen her, men når det først festes er det virkelig bra. Her fra bursdagen til en av de andre beboerne en uke senere. 

Hjemmelaget sushi, dumplings, sekt og kake. Litt senere på kvelden tok jeg fram akevitten fra mor. Da skal jeg love det ble stemning.

Hamburg er kjent som Tysklands største by på showbiz med mange kjente teateroppsetninger og musikaler. I går gikk vi på König der Löwen - Løvenes konge, den mest kjente oppsetningen. Musikalen har gått i mer enn ti år og teateret ble bygget spesifikt for dette stykket. Det ligger veldig sentralt i byen, men for å komme dit må man krysse Elben. Egne ferger losjet oss over elva.  

Etterpå må jeg bare si at det var en fantastisk oppsetning. Flinke skuespillere, utrolig flinke sangere og enda bedre kostymer gjorde det til en flott kveld, selv om billettene kanskje var litt smådyre. Kjæresten var meget fornøyd. Jeg ser litt mer bekymret på den økonomiske situasjonen. 

Nå er det tid for påske. Den tilbringes i Bielefeld. Håper på litt varmere vær når jeg kommer tilbake igjen.

Etter to uker i Bielefeld med kjæresten er jeg tilbake i Hamburg. I dag hadde jeg nok en eksamen, en konte, etter at jeg strøk på forrige. Disse tingene er vanskelige å løse på tysk, merkelig nok. Men det gikk mye bedre i dag. Så hadde jeg også lest mer til denne eksamenen en jeg kan huske å noen gang ha lest til en eksamen i Oslo. So much for three points. Nok om det.

Det ble tid til andre ting enn bare lesing også. For eksempel å ta en lørdagstur ute i småbyene. Her er vi og spiser is i Detmold, en typisk tysk småby. Samme lørdag dro vi også på tysk Famelab-konkurranse. Akkurat som i Forsker Grand Prix konkurrerer unge forskere her om oppmerksomheten til publikum, uten hjelpemidler og med bare tre minutter til rådighet. Til min store glede var det en egyptisk materialviter som vant dette regionaloppgjøret med to historiske foredrag om metallets fortreffeligheter. Passende for stålets hjemland.

Annet enn god iskrem kan Detmold skilte med to stedsegne ølmerker og en musikkforretning (les saksofonsjappe) der jeg siklet litt på en 25-30 år gammel Keilwerth tensax. Men det får nok bli med siklingen. 

Det gjorde naturligvis et stort inntrykk på meg å se Svarte svaner. I etterpåklokskapens navn skulle jeg nok ha skjønt at svarte svaner eksisterer og at de måtte bo i Tyskland.

Dette kunstverket heter visst noe sånt som "Apokalypsens rytter", men vi syntes at "Lasagne" var et mye bedre navn. Det gjorde alle de andre forbipasserende også.

Dette huset er kanskje Tysklands rareste. I Junkerhaus er alt inventaret utskjæret og skulpturert. En tysk kunstner gikk løs på huset med spikkekniv i 20 år.

Det ble også tid til en liten skogstur. Vi fant ikke noe snø, men snøklokker var det flere av.

Having said that, I think it is time to declare Vår!

 
Fine ekorn! De fins i svart også :)