I vårt samfunn kan det nemlig virke som om alt som er bra kommer fra naturen - mens alt som mennesket kan lage er farlig. Men er det slik at at alle menneskeskapte kjemiske stoffer er giftige og farlige - mens naturlig forekommende kjemikalier er ufarlige og helsebringende. Nei - naturlig trenger slett ikke å bety ufarlig! Giftstoffer som ricin, stryknin og cyanider – stoffer som du kanskje kjenner best fra Agatha Christies verden - produseres av planter - botulisme forårsakes av en bakterie - mens klapperslangen benytter en gift som består av opp til 19 forskjellige kjemikalier - kombinert for å gjøre mest mulig skade på kortest mulig tid. Selv mineraler har gjennom tidene gitt menneskeheten store utfordringer. Arsen, kadmium, bly og kvikksølv er alle grunnstoffer som finnes i mineraler rundt oss - og de er slett ikke til å spøke med.

 

De naturlige kjemikaliene er ikke til å spøke med - hva så med de menneskeskapte kjemiske stoffene – jeg vil påstå at de sørger for at vi lever så godt som vi gjør. Vårt liv og vår hverdag hadde vært helt annerledes uten de menneskeskapte kjemiske stoffene. I et samfunn uten disse hadde kjøleskap, PC, TV, mobil og vaskemaskin vært ukjente begreper - og når vi skulle smøre treskiene - måtte vi igjen ha tydd til tjære og andre helseskadelig naturlige kjemikalier.

 

Det er dessuten menneskeskapte kjemiske stoffer og teknologi som sørger for at vi lever så lenge som vi gjør. Noen kjemiske stoffer sikrer god hygiene, noen sikrer god matkvalitet og holdbarhet - andre finner du i medisinskapet - og atter andre er helt essensielle for vårt arbeid og vår fritid.

 

Jeg vokste opp på 60-tallet uten bil, uten TV og uten telefon. Vi hadde kniv, fotball og lego - og vi hadde det bra. Skulle vi ut og møte naboguttene - tok vi beina eller sykkelen fatt. Mine barn har det også bra - men deres hverdag er temmelig ulik den jeg opplevde. Selv om unger fortsatt både tar beina og sykkelen til hjelp når de raser av gårde til neste håndball- eller bandytrening - så møter de også venner via Facebook -  eller i en virtuell playstation-verden. Duppedittene rundt oss er kanskje det som aller mest synliggjør den rivende utviklingen vi har opplevd de siste tiårene - og kjemien har vært og er et sentralt fag for denne utviklingen. Stadig utvikles det nye materialer - og ofte er det naturen som er vår inspirator og lærermester.

 

Den industrielle revolusjonen baserte seg på menneskets bruk av kraft. Metaller, legeringer, keramer og plast ble produsert ved at det ble pøst inn masse energi. Naturen har også brukt liknende triks en gang i fjern fortid - den gang planeten ble laget - men senere har naturen brukt en helt annen strategi. Mye av naturens materialer lages ved vanlig temperatur og trykk - og uten bruk av kjemiske stoffer som etser eller forurenser. I tillegg går naturen mer fundamentalt til verks; prosesser starter med atomer - slik at stort blir bygget opp av smått, ikke smått fra stort - som vi mennesker har en tendens til. Og selv om naturen er mykere og langsommere enn oss mennesker - overgår de naturlige resultatene ofte de menneskeskapte produktene. Det finnes skjell som er sterkere enn de beste ildfaste materialene vi klarer å lage - «limet» som fester muslinger til stein eller skrog overgår våre egne superlim, og vi har slett ikke greid å produsere noe som tillater oss å pile opp-ned i taket som en gekko! Men våre forskere trener hele tiden for å lære mer og bli bedre. Vi vil gjerne benytte atomer som legobrikker og bygge atom for atom. Det er det som i stor grad er tanken bak nanoteknologien.

 

Vi lar oss inspirere av moder jord på andre områder av dagens forskning også. Vi bruker store ressurser på å lete etter kjemiske skatter blant korallene i Samoa - i regnskogene i Afrika og i strandsonen langs Norges kyst. Her samler forskere inn organismer og planter på søken etter potensielle nye legemidler. Dette er ikke et nytt fenomen. Svært mange viktige legemidler er opprinnelig utvunnet fra planter. Kinin er et eksempel - et malariamiddel - taxol et annet - mot eggstokkreft.

 

Utviklingen gir også utfordringer - og noen er kanskje overraskende. For eksempel brukes det så store mengder av enkelte relativt sjeldne grunnstoffer at de kan ende opp som en mangelvare i nær framtid. Da må vi starte gruvedrift i og rundt storbyene. Har du hørt om urban gullgraving? Det kan være en raskere vei til rikdom å lete etter gull i bystrøk enn å ta med hakke og spade til en gullgruve. Ett tonn med drivverdig gullmalm inneholder kanskje 5 gram gull - mens gullmengden i ett tonn avdanka mobiltelefoner kan være så mye som 200 til 300 gram. Når det i tillegg er mindre arbeidskrevende å få gullet ut av mobiltelefoner enn av malm - så sier det seg selv at det ligger store verdier i å resirkulere elektronikk. Samtidig kan vi ta oss av eventuelle miljøgifter i avfallet.

 

Kjemien er rundt oss overalt - og de fleste trenger ikke å bry seg om hva som er i tannkremen, i fuktighetskremen, i parfymen eller i skismøringen? Eller hvorfor du bruker gjær når du baker brød, mens bakepulver er vinneren når du lager scones?

 

Likevel er kjemi et fag for ikke bare dette mer kuriøse. Samfunnet trenger kjemi for å løse de utfordringer det står ovenfor. 

Vi kan lage en lang liste. Da er det viktig at vi alle kan så mye kjemi at vi ikke lar oss styre av følelser når viktige problemstillinger diskuteres og viktige beslutninger skal fattes – samfunnet trenger en viss grad av kjemidannelse. Får samfunnet dette vil kanskje ikke kjemi lengre være et ord som skremmer oss – men et ord som forbindes med det gode samfunnet vi har utviklet og som vi sammen skal utvikle videre.