PS! Noen svar får vi kanskje fra FORFI-prosjektet: Europen Flagship Universities. 
Balancing academic excellence and socio-economic relevance. For mer info gå til 
hjemmesiden til ARENA Centre for European Studies ved SV-fakultetet, UiO.

Avskaff prøveforelesningen foreslår Svein Kyvik ved NIFU og støtter seg til fjorårets evalueringsrapport PhD education in a knowledge society, NIFU-rapport 25/2012). Det argumenteres for at prøveforelesning er en særnorsk tradisjon som ikke lenger har noen funksjon. Videre argumenteres det økonomisk; Kyvik mener prøveforelesning er for kostbar sett i forhold til det store antallet ph.d.-kandidater som nå uteksamineres og spesielt fordi tilsatte ved instituttet/fakultetet og kolleger av kandidaten deltar som publikum. Kyvik argumenterer derfor for at prosedyrene bør forenkles og standardiseres på tvers av fakultetene. 

• Nettverksbygning fordi vi ved en disputas kan velge opponenter med komplementær kompetanse som er interessante for å utvikle forskningsgruppen og instituttet videre
• Internasjonalsiering fordi vi ved en disputas kan velge opponenter fra de beste universitetene utenlands som kan utvikle forskningsgruppen og instituttet videre
• Kunnskapsoverføring eksemplifisert ved minisymposiene våre robuste forskningsmiljøer arrangerer i forbindelse med disputasen; her kan studenter og ansatte møte opponentene til faglige diskusjoner I forbindelse med gjesteforelesninger fra opponentene og korte foredrag fra studenter/forskere. Et godt grep for å gi tidlige PhD-studenter trening i presentasjons- og argumentasjons-teknikk.

Kvalitet i alle ledd karakteriserer virksomheten til årets vinner av Universitetets Innovasjonspris, Truls Norby og fjorårets vinner, Inger Sandlie. Oppstartsfirmaer som Protia, Vaccibody, Nextera og Sandlies samarbeid med Novozymes er basert på fremragende langsiktig grunnleggende forskning, og ikke minst utviklingen av nye unge forskertalenter med interesse for innovasjon. Av de fem oppstartsaktivitetene jeg fortalte om på tirsdagens sluttkonferanse (RENERGI - er forskningen på rett spor) for forskningsrådets store program RENERGI, er tre basert på arbeider publisert av Nature Publishing. Kvalitet i forskning, kvalitet i talentutvikling, kvalitet i kunnskapsinhenting og formidling og kvalitet i innovasjon henger sammen.

Talentene vi utdanner tar fort plass i ledelsen av oppstartsbedriftene som blir etablert - et særdeles viktig element i UiOs innovasjonsaktivitet. Dette er en spennende utvikling vi bare har sett starten av.

Langsiktig strategisk grunnforskning og talentutvikling for næringsliv, forvaltning og forskning var mine hovedbudskap på konferansen. Universitetets rolle er ikke-inkrementell forskning med målsetning om å utvikle banebrytende ideer som fører til radikale endringer om det så er teknologi-relatert eller ide-relatert.

Utfordringen for å kunne viderutvikle denne rollen er svakheter i den realfaglige grunnmuren. Samfunnet står overfor store utfordringer og krever at Universitetene bidrar til å svare på disse. Dette er bare rett og rimelig. På den annen side har en redusert basisfinansiering tvunget Kjemisk institutt til å redusere den vitenskapelige staben betraktelig over de seneste årene.

Utviklingen i basisfinansieringen av realfagene reflekterer således på ingen måte fagenes rolle når samfunnets utfordringer skal møtes.

Det sentrale spørsmålet er dermed hvordan vi både skal kunne opprettholde kvalitet i bredden av fagene og satse tungt innen prioriterte tematiske områder. Relevans er tidsavhengig. Det er ikke lenge siden kvantemekanikken ble sett på som en rent akademisk øvelse. Slik er det ikke idag! Svaret tror jeg tildels er økt strategisk grunnforskning innen bredden av fagene. Sett fra Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN) har ENERGIX, Nano2021 og flere andre tematiske program alle fysikk/kjemi som grunnmur. Denne grunnmuren må vedlikeholdes, og dermed er egnede finansieringsordninger nødvendig. Et viktig element i disse er at vi må kunne bygge opp en overdimensjonert forskningsaktivitet (sett i forhold til undervisningsoppgaven) innen områder samfunnet prioriterer uten å ha dekning over basis. Dermed er fullkostfinansiering et nødvendig virkemiddel.

Sett fra SMN har RENERGI vært en suksess. Vi har videreutviklet noen store, brede og kvalitativt gode forskningsgrupper, vi har økt vår vekselvirkning med eksisterende og nytt næringsliv og med instituttsektoren og vi har ikke minst utviklet en rekke nye kreative og dynamiske talenter. Jonathan Polfus disputerte 9 november og ble den første doktoren som har blitt rekruttert fra vårt studieprogram Materialer, energi og nanoteknologi (MENA). To nye kandidater disputerer før jul, og langt flere er underveis..

Vi kan om viljen er tilstede ta en enda større rolle i ENERGIX. Dette krever endringene i virkemiddelapparatet indikert over. I tillegg krever det vilje ved UiO. Spesielt vil det være interessant å se hvordan UiOs Energiinitativ kan bidra til å heve kvaliteten og tyngden i vår energiforskning ytterligere.

Hele presentasjonen finnes på forskningsrådets web

 http://www.forskningsradet.no/no/Arrangement/RENERGIkonferansen__Er_forskningen_pa_rett_spor/1253973361562

7. mai kl. 14 vil statsminister Jens Stoltenberg formelt åpne TCM, CO₂ teknologisenter Mongstad. Den norske månelandingen har vist seg å by på større utfordringer enn ventet, og norsk industri, forskningsinstitutter og akademia har jobbet på spreng frem mot denne dagen!

Noe av historien fram mot denne dagen sett med instituttets øyne finnes på trykk i teknologispalten i dagens utgave av Dagens Næringsliv.

Historien er interessant av flere grunner. Forskningspolitisk er det interessant at dette fagområdet, kjemisk fysikk kalles det ofte, som har vært så viktig i TCM-prosjektet er blitt bygd ned ved de norske universitetene. Det er dette fagområdet som har fostret den eneste norskbaserte Nobelprisvinneren innen naturvitenskapene til dags dato, Odd Hassel. Som en følge har fysikalsk kjemi og underområdet kjemisk fysikk lenge hatt en prominent, og til dels dominerende rolle ved instituttet. Men slik er det ikke idag. Den internasjonale evalueringen av grunnleggende kjemi (2009) kan benyttes som sannhetsvitne - den sier i executive summary;

Chemical physics is in a particular precarious position; and this is especially true of classical areas like gas-phase spectroscopy. This means that Norwegian chemistry is turning its back on several laboratory-based subjects with important potential for other areas of chemistry; as well as abadoning classical areas of study that are important to the discipline pedagogically and methodologically.

Det er betenkelig at denne delen av det vi kan kalle den kjemiske grunnmuren er i ferd med å forvitre. Hvorfor skjer så det? Det er sett fra mitt ståsted to hovedgrunner. Den ene grunnen er at alderspensjonering er en sentral dimensjonerende faktor ved norske universiteter. De fast vitenskapelig ansatte innen fagområdet gikk av i en periode hvor vår økonomiske situasjon ble drastisk forverret. Dermed var det vanskelig å gjøre nytilsetninger. Men dette er ikke hele sannheten. Vi har, tross alt, gjort flere nyrekrutteringer de siste 10-årene. Fagområdet har imidlertid ikke blitt prioritert. Hvorfor? Igjen kan vi, tildels, henvise til den internasjonale evalueringen, som sier: 

The equipment needs in chemical physics tend to be specialised, expensive, and unlikely to be used by several groups. With the lack of suitable funding opportunities and a lack of interest from PhD students the opportunities for developing high-class laboratories does not exist within the current funding model and climate of opinion.

Argumentasjonen viser utfordringen. Kjemisk institutt, UiO, har ikke tørt å tilsette innen fagfeltet fordi vi har vurdert faste vitenskaplige stillinger for risikabelt i forhold til prioriteringene i vårt finansieringssystem. Man kan være enig eller uenig i vurderingen, men dette er argumentasjonen brukt. Instituttet har vurdert denne delen av den kjemiske grunnmuren lite salgbar i forhold til de tematiske valgene som er gjort nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vet vi at fagfeltet, som i perioder kan synes å ha liten relevans, vil "komme tilbake" og spille en større rolle i forhold til spesifike utfordringer.

Når instituttet skal gjøre sine nærmeste veilvalg, mener jeg at vi må gjøre vårt for å sikre en levende og dynamisk forskningsaktivitet innen kjemisk fysikk og spektroskopi. Nasjonen trenger kompetansen - det viser TCM Mongstad! Hvordan vi skal finansiere innkjøp og drift av instrumenteringen som evalueringen sier tenderer til å være spesialisert, dyr og interessant for et meget lite antall brukere, gjenstår å se. De nasjonale utlysningene av midler til stor infrastruktur premierer instrumentering for store brukergrupper. Intern finansiering er også en utfordring. Hvor finner vi 5 millioner pluss i stramme budsjetter bundet opp i faste lønnskostnader? En del av løsningen er å utnytte store internasjonale installasjoner, men selv da er gode og opertative hjemmelaboratorier påkrevd. Det er kun de avanserte problemstillingene som gir måletid på internasjonale anlegg i hard internasjonal konkurranse.

Men det er ikke bare investeringer som må til. Vi må også aktivt oppsøke nasjonale og internasjonale programmer for å finansiere en sterk og robust faglig aktivitet over tid. Det blir en utfordring, men denne delen av den kjemiske grunnmuren må være på plass for at vi skal kunne bidra til å løse de utfordringene vi ikke ser idag, men som vil være i fokus om 10 år. Vi kan bidra til dette, men som den internasjonale kjemievalueringen konkluderer - "this is a matter of national attention". 

Kjemikaliefritt syltetøy kan jeg kjøpe på Røa – hudkrem som kun inneholder naturlige stoffer også. Markedsførerene vet hva de gjør. I den vestlige verden er ord som kjemi og kjemikalier negativt ladede – ja kanskje skaper de til og med en viss frykt. Dette utnytter pressen når begreper som ”en cocktail av kjemikalier” skriker mot oss i katastrofefonter.

Dette er temaet under UPOP-aften i Lillesalen i Chateau Neuf (i regi av Det Norske Studentersamfund), mandag 7 mai, kl. 19.

https://www.facebook.com/inkiaa#!/events/352679981461309/

De naturlige kjemikaliene er ikke til å spøke med - hva så med de menneskeskapte kjemiske stoffene – jeg vil påstå at de sørger for at vi lever så godt som vi gjør. Vårt liv og vår hverdag hadde vært helt annerledes uten de menneskeskapte kjemiske stoffene. I et samfunn uten disse hadde kjøleskap, PC, TV, mobil og vaskemaskin vært ukjente begreper - og når vi skulle smøre treskiene - måtte vi igjen ha tydd til tjære og andre helseskadelig naturlige kjemikalier.

Vi lar oss inspirere av moder jord på andre områder av dagens forskning også. Vi bruker store ressurser på å lete etter kjemiske skatter blant korallene i Samoa - i regnskogene i Afrika og i strandsonen langs Norges kyst. Her samler forskere inn organismer og planter på søken etter potensielle nye legemidler. Dette er ikke et nytt fenomen. Svært mange viktige legemidler er opprinnelig utvunnet fra planter. Kinin er et eksempel - et malariamiddel - taxol et annet - mot eggstokkreft.

• Energi-utfordringen kan bare løses ved at helt nye materialer utvikles
• CO2-utfordringen krever at vi forstår hva som skjer for eksempel i aminprosessene
• Klimautfordringene krever at kjemiske stoffers kretsløp forstås