Mellom 34 201 kr og 102 602 fikk universitetet i år for hver publikasjon. Dette er penger som er ment å skulle stimulere til økt forskning - forskningsinsentivmidler som det så fint heter. Det telles og regnes for å beregne disse midlene. Men vi lurer jo på hvorfor.
For i år fikk vi som forskere på vårt institutt til disposisjon omtrent 1200 kr for hver publikasjon og neste år skal det visst bli mindre. Det betyr at over 96% ble betalt i "skatt" til deler av virksomheten som vi har liten innflytelse over og som bare indirekte påvirker forskningen.
Det er mange steder penger kan brukes på et universitet, men det er bare én gruppe som forsker - de vitenskapelige ansatte. Det er også bare de som kan påvirkes til å forske mer eller mindre. Hvor stor del av disse midlene er det da rimelig at forskerne selv får disponere for at dette skal virke som insentiv?
Vi kan dra paralleller til skattesystemet. Mange års erfaring tilsier at hvis skattesatsen kryper noe særlig over 50% så virker det negativt og provoserende på skattebetalerne.
I det siste har flere provoserte kollegaer gjort meg kjent med den høye "skattesatsen" på forskningsinsentivmidlene. En av dem har til og med gått til det drastiske skritt å skrive til statsråden for å påpeke denne åpenbare uthulingen av intensjonen bak insentivmidlene. Jeg blir også helt oppgitt når jeg hører om det.
Forskere flest har som insentiv nysgjerrighet, gleden over å finne ut noe nytt og anerkjennelsen som ligger i at andre bygger videre på det. Men hvis vi skal ha et økonomisk insentiv også, så kan vi ikke ha en praksis som provoserer og virker mot sin hensikt.
Vær så snill - ikke tro at forskningsinsentivmidlene har noen som helst positiv betydning for forskningen. Legg ned hele ordningen!
Professor ved UIO og professor II ved NTNU.
Jeg forsøker å se vitenskap og teknologi i et større perspektiv, noe bl.a. mine fire nå voksne barn har bidratt til. Dessuten så har det å finne ut hvordan ting virker alltid interessert meg, så egentlig er det vel en slags nerd i meg. Etter som jeg har jobbet i industri, vært professor siden 1995 og vært med teknologi-bedrifter fra starten av, forsøker jeg å kombinere disse synsvinklene i denne bloggen.
Jeg er også en av skribentene på kollokvium.no - "backstage naturvitenskap".
Min hjemmeside ved Universitetet i Oslo viser bl.a. mine publikasjoner innen ultralydavbildning og ultralyd posisjonering, fysisk modellering av bølgeutbredelse for medisin, samt patenter.
Epost: sverre(a)ifi.uio.no
Tlf: 22 85 27 04/ 932 15 705
I steden for å legge ned hele
I steden for å legge ned hele ordningen kanskje man hellre bør sørge for at insentivmidlene kommer forskerne og deres forskningsprosjekter tilgode?
Eller har du allerede "gitt opp" at dette vil være mulig?
Et nødvendig onde?
Jeg er helt enig i at 96% er en i overkant høy 'skattesats', og hvis tallet er riktig, burde det dokumenteres grundig hva disse 'skattekronene' går med til og hvordan det kommer dere forskere til gode.
Det sagt, så er jeg ikke i tvil om at en viss prosent av disse midlene bør gå tilbake til universitetet. Det er tross alt et stort støtteapparat rundt dere forskere som gjør at dere kan dedikere tiden deres til forskning uten å måtte bekymre dere for oppetiden til f.eks. e-posttjenesten eller tilgjengeligheten til hjemmeområdene. Stabiliteten til disse tjenestene nyter samtlige forskere ved UiO godt av, og da burde også noe av de insentivmidlene gå tilbake til organisasjonen rundt forskerne. 96%? Kanskje ikke, men 40%? 50%?
Hva er alternativene til dagens løsning?
Insentivmidler
Takk for kommentarer fra både Peter og Håvard.
Det hadde selvsagt vært fint om forskere kunne få tillit nok til å få disponere en god sum til å dra på konferanser osv, slik som småforskmidlene var/er. Jeg har inntrykk av at noen høyskoler med ambisjoner om å få opp både mengde og kvalitet av sin forskning lar forskerne få disponere mer enn UIO gjør.
Det er også selvsagt at infrastruktur koster, så prosentfordeling omkring det som er vanlig for skatt ville ha vært helt fint.
Men når det gjelder det at forskerne skal få disponere mer av akkurat de insentivmidlene som eksisterer i dag så vil ikke jeg kjøre opp det som noen kampsak. Da blir det bare til en klagesang fra forskere over at administrasjonen spiser opp alle pengene, og det er lite konstruktivt.
Mitt anliggende er hvis noe skal kalles insentiv så må det i stor del tilflyte de som kan påvirke forskningen. Det gjør det ikke i dag. Derfor bør det kalles noe annet, ellers virker det som en rød klut på forskerne.
Skriv ny kommentar