Hans Rosling, svensk professor i internasjonal helse, kan kunsten å presentere økonomisk historie og helseutvikling på en anskuelig måte. Hans presentasjon av Norges utvikling de siste par hundre årene er også interessant i seg selv og viser at det slett ikke stod så dårlig til som mange (inkl statsministeren) skulle tro på tidlig 1900-tall.
Roslings presentasjon er todelt, først kommer økonomi og midlere levealder, mens del to (fra 3:08) er en sammenligning av økonomien i Norge med England, USA, Japan og Kina. Data kommer fra Roslings organisasjon gapminder.org via dn.tv.
Rosling nevner ikke årsaker, men det er nærliggende å trekke fram betydningen av arven etter Hans Nielsen Hauge for Norges økonomiske utvikling. Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøgskole påpeker dette i en artikkel der han kaller Hauge den mest undervurderte entrepenøren på 1800-tallet. Etter min mening er Hauge for viktig for vår historie til at hans direkte etterfølgere i Indremisjonen/Normisjon skal ha monopol på ham.
Gapminder har mange flere presentasjoner i samme sjanger og det er også mulig å velge ut enkeltland slik som det ble gjort med Norge over. Animasjonsverktøyet skal være det samme som brukes ved værmeldinger.
Dette får vi ta med oss til inspirasjon, vi som har undervisning til jobb i det daglige!
Sendt inn av KEE (ikke bekreftet) fre, 11/02/2011 - 01:09.
Det virker jo som en relativt lineær sammenheng mellom inntekt og levealder etterhvert som årene går, men med en markert utflating av levealder etter 1950 samtidig som inntektsveksten jo fortsatt er der. Ganske så motsatt det en skulle tro med oppfinnelser som penicillin, organtransplantasjon og andre medisinske fremskritt.
Som du tidligere postet har nok hygiene og sanitære forhold riktig så mye å si; befolkningen overlever lengre på å ikke bli syk enn på effektiv behandling av sykdom.
Det er forøvrig interessant å legge merke til hvordan Rossling forklarer Norges dårlige økonomi på tidlig 1800-tall: "man är ju dominerad av Sverige här" og så forbedringen på 1900-tallet: "här kommer självständigheten". Jeg synes det er en litt for enkel utbytter-offer teori.
Dataene sier at i 1814 var Norges økonomi dårligere enn Sveriges men at de ble omtrent like omkring 1850-60 - så kanskje Sveriges politikk overfor Norge hadde hatt en gunstig effekt? Økonomene, eller rettere sagt økonomihistorikerne, får svare!
Jeg forsøker å se vitenskap og teknologi i et større perspektiv, noe bl.a. mine fire nå voksne barn har bidratt til. Dessuten så har det å finne ut hvordan ting virker alltid interessert meg, så egentlig er det vel en slags nerd i meg. Etter som jeg har jobbet i industri, vært professor siden 1995 og vært med teknologi-bedrifter fra starten av, forsøker jeg å kombinere disse synsvinklene i denne bloggen.
Jeg er også en av skribentene på kollokvium.no - "backstage naturvitenskap".
Min hjemmeside ved Universitetet i Oslo viser bl.a. mine publikasjoner innen ultralydavbildning og ultralyd posisjonering, fysisk modellering av bølgeutbredelse for medisin, samt patenter.
Økonomi/midlere levealder
Det virker jo som en relativt lineær sammenheng mellom inntekt og levealder etterhvert som årene går, men med en markert utflating av levealder etter 1950 samtidig som inntektsveksten jo fortsatt er der. Ganske så motsatt det en skulle tro med oppfinnelser som penicillin, organtransplantasjon og andre medisinske fremskritt.
Som du tidligere postet har nok hygiene og sanitære forhold riktig så mye å si; befolkningen overlever lengre på å ikke bli syk enn på effektiv behandling av sykdom.
Økonomi/midlere levealder
Interessant observasjon!
Det er forøvrig interessant å legge merke til hvordan Rossling forklarer Norges dårlige økonomi på tidlig 1800-tall: "man är ju dominerad av Sverige här" og så forbedringen på 1900-tallet: "här kommer självständigheten". Jeg synes det er en litt for enkel utbytter-offer teori.
Dataene sier at i 1814 var Norges økonomi dårligere enn Sveriges men at de ble omtrent like omkring 1850-60 - så kanskje Sveriges politikk overfor Norge hadde hatt en gunstig effekt? Økonomene, eller rettere sagt økonomihistorikerne, får svare!
Skriv ny kommentar