Alle ser ut til å mene at eltransport vil bli viktigere og viktigere. Men da tenker de nok særlig på elbil. Selv har jeg nettopp kjøpt et transportmiddel jeg ikke visste om inntil nylig, nemlig en elsykkel. Det er en hybrid så man må trå selv, men med sin lille motor og oppladbare batteri har den kraft nok til å gi et skikkelig dytt i bakkene. 

Dermed passer den perfekt i det ganske kuperte Norge. Det er alltid like moro å se overraskelsen hos en syklist som nettopp har kjørt fra meg på flatmark når jeg går forbi ham i motbakken. Sånn vil det nok være til overraskelsemomentet er over. Men jeg tror ikke det blir lenge til slike sykler blir populære.

Men allerede finnes det mange millioner av dem i Kina, så dette er ikke akkurat noe nytt. Men hva er de faktorene som har gjort en slik sykkel mulig? Noe er teknologi: liten nok motor uten gir så den ikke bremser når den er skrudd av og en styringsenhet som sørger for at strømmen skrus på når man tråkker i pedalene og går av igjen når man kommer opp i 25 km/t. Men det viktigste er nok at lithium-ion-polymerbatteriet under setet er blitt rimelig nok, selv om det fortsatt står for en tredjedel av sykkelens pris.

Man skal heller ikke undervurdere betydningen av en lovgivning som gjør elsykkel tillatt i EU og Norge. Men det er lett å trå over jussens hårfine grense mellom lovlig og ulovlig, se denne redegjørelsen fra Statens Vegvesen som skiller mellom "tråsykkel med hjelpemotor" og "moped med hjelpetråkk."

Min sykkel har et 36 Volt batteri med kapasitet 10 Ampere-timer og en motor på det maksimalt tillatte på 250 W. Dermed blir kjøretid når motoren går på fullt:

36 V · 10 Ah / 250 W = 1,44 timer eller nesten én og en halv time.

I praksis er det mye lenger, da motoren bruker mindre effekt jo fortere man kjører. Andre sykler har et litt større batteri, jeg har vel sett 14 Ah på noen. Min er oppgitt å gå 40-70 km på en ladning og holder fram og tilbake mellom Asker sentrum og Blindern (2 x 25 km) med god margin. Det er kanskje ikke så rart for på den flate strekningen mellom Billingstad og Lysaker brukes nesten ikke batteriet

Elsykkelen gjør at jeg kjører fram og tilbake på én dag, med vanlig sykkel delte jeg det gjerne på to. Selv om noen synes det er litt juks med motor, så blir det nok trim til at jeg må dusje ved ankomst og totalt sett sykler jeg mer med den enn jeg ville ha gjort med en vanlig sykkel. Hvis du er nysgjerrig på mer informasjon og hvem som er forhandlere så finnes det på denne lenkesiden om elsykler.

Elsykkelen har funnet en nisje mellom mopeden og sykkelen. I stedet for å være en moped med dårlig rekkevidde i forhold til bensindrift, er det blitt en sykkel som tar bakkene mye lettere enn en tråsykkel.

Jeg har stor sans for slike oppfinnelser som står for noe nytt selv om det er sterke begrensninger i rammevilkårene. Her er det vekt- og størrelsesbegrensninger, prisbegrensning, og begrensninger pga lovgivning. Det er nettopp når andre bare ser begrensninger og problemer at de mest kreative får sine beste idéer.

Men nå er dette blogginnlegget langt nok, på  tide å finne fram elsykkelen, plugge inn batteriet og reise hjem!