Vitenskap

Vitenskapsmartyrer og Roma år 1600

Philip Ball skrev i The Guardian i dag om "Who are the Martyrs of Science?": Han illustrerte det med bildet av Wernher von Braun som poserer med Nazi-offiserer i 1941. Ikke så uventet siden Ball nettopp har gitt ut boka Serving the Reich: The Struggle for the Soul of Physics Under Hitler.

Men Ball skrev også: Les Mer »

Bra sommer, men ingen tropenatt på 800 meter

Inspirert av dekan Morten Dæhlens temperaturmålinger og håp om tropenatt så viser jeg her temperaturmåling på mitt feriested. Dette er er en måling over hele juli. Tatt i betraktning av at dette er målt på litt over 800 meters høyde (Toskjær, Telemark) så er det jo eksepsjonelt at det har vært dager med over 26 grader. Men tropenatt med mer enn 20 grader om natten kan en jo se langt etter på denne høyden. Det beste er vel omtrent 16 grader. (Klikk på bildet for å se det i større versjon.)

Min måling foregår i et nordvendt vindu som også har nesten fri siktlinje mot Gaustadtoppen. Det gjøres en måling hvert kvarter som sendes med 1 Watt over en radioforbindelse på 144.8 MHz de ca 10 km som det er til noden LD3GT på Gaustadtoppen. Det er derfor ikke avhengig av at jeg har internett på hytta.

Fra LD3GT går dataene videre over radioamatørenes pakkeradionett APRS (Automatic Packet Reporting System) til en av de mange andre nodene på Østlandet, ofte til Sande/Hvittingen - LD3HV, der det til slutt går ut på internett. Detaljene har jeg beskrevet her der en også kan se hva temperaturen var i en typisk vintermåned.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Instituttinndelingene her på det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet på UIO kan oppleves som litt begrensende og noen ganger skulle jeg jammen ønske at jeg var professor uten portefølje

Ta for eksempel kommentarene jeg fikk da min siste artikkel om klima gikk på blogger rundt omkring i verden. I artikkelen kritiserer jeg arbeidet til Scafetta. Hans første reaksjon var:

Moreover Holm is from the Department of Informatics, (no expertise in physics, nor in astronomy, nor in mathematics)!

Andre fagmiljøer kobler tydeligvis ikke fysikk og matematikk til informatikk (kritikken om astronomi er litt enklere å ta!). Artikkelen det dreier seg om bruker statistisk signalbehandling til å vise at de siste 160 år med data ikke kan brukes til å si at Saturn og Jupiter påvirker klimaendringer indirekte gjennom sola.

Nå har vi en intern diskusjon om hva en informatiker er, og jeg frykter nok at vi kommer til å ende opp med en definisjon som en ikke ubetydelig del av instituttet vil være ukomfortabel med.

Men kanskje jeg skulle bytte fag? Den artikkelen det gjelder er akkurat nå på 6. plass blant de mest nedlastede hos Journal of Atmospheric, Solar Terresterial Physics, selv om den neppe vil slå den norske gullplasseringen der.

Bilde fra Wikipedia ved Kjetil Ree

F i vitenskapshistorie

Denne føyk forbi på Twitter her om dagen. Den står vel kanskje til en A i tegning, men i hvert fall fortjener den en F i vitenskapshistorie. Bygger virkelig ikke klimasaken på bedre argumenter enn dette? Avsender hadde det pretensiøse navnet Path2Enlightenment, noe som skulle love godt ...

Finn tre feil!

Takk til Hanne Byhring som gjorde meg oppmerksom på den og til Dekodet for inspirasjon!

Klimaartikler skaper bråk

Min siste artikkel om klima har skapt masse diskusjon, mye mer enn jeg hadde forventet. Jeg har faktisk ikke opplevd slikt siden jeg sto midt oppe i diskusjonen om lydkvalitet i DAB digital radio i 2007. Forskjellen nå er at dette er internasjonalt, mens DAB debatten stort sett var nasjonal.

Artikkelen er blitt debattert på endel klimaskeptiske blogger. De har overraskende nok stort sett vært positive. Det kan se ut som om jeg har kritisert en teori som er for utrolig selv for endel klimaskepikere:

Artikkelen gjør det ganske bra på Journal of Atmospheric and Solar-Terresterial Physics sin side over mest nedlastede artikler også (nr 16 siste 90 dager).

Det er vel kanskje dette som menes når det litt vagt sies i Norge at forskningen har vakt "internasjonal oppsikt"?


Relatert materiale:

Artikkelen finnes både på journalens hjemmeside og hos ArXiv:

Hvor ble det av sammenhengen mellom sola og klima?

Er klimaendringene menneskeskapt eller er det bare naturlige svingninger? Tilhengerne av svingninger peker på at de siste 150 år med temperaturdata (se bildet) kan tolkes som noen få naturlige svingninger som ligger oppå hverandre (neste bilde), mens IPCC og de aller fleste andre mener disse svingningene er mer eller mindre tilfeldige.

Svingningstilhengerne har derfor gjerne tatt til seg artikkelen fra Nicolas Scafetta der han mener at det er planetene som skaper svingningene "Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications" (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, 2010). Det er den jeg har kritisert i min artikkel "On the alleged coherence between the sun's movement and the global temperature" (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, april 2014) Les Mer »

|
Merket med Vitenskap, klima

Publisere i Cosmic Journal eller Transstellar Journal?

Godt nyttår til alle lesere! I julens innboks har jeg funnet invitasjon til to journaler som virkelig drar til når det gjelder navnevalg:

  • 'Cosmic Journals' is the leading gateway to a family of journals that offer an international platform to exhibit the skills of researchers, scientists, engineers, doctors, managers, professionals, academicians and professors.
  • Transstellar Journal Publications and Research Consultancy Private Limited (TJPRC Pvt. Ltd.) is an electronic gateway to global journal literature in open access domain. 

Jeg som tidligere har problematisert Open Access blir nok ikke mindre skeptisk når jeg møter slike fantastisk ambisiøse journalnavn som dette. Har de substans? Eller er det bare smarte folk som vil utnytte presset til å publisere mye og smått i akademia ('Publish or Perish') og lage business av Open Access-bølgen? 

Hvordan kan de klare både å fremme sin egen business og samtidig være strenge nok til å forkaste artikler som ikke bør publiseres, noe som jo på kort sikt gir dårligere business? Jeg synes nok det er for mange interessekonflikter her til at jeg kan se at dette kan være noe særlig bedre enn at gamle etablerte forlagshus tjener penger på publisering.

Bilde fra Wikipedia Commons

 

Stephen Hawking og filosofien

Det var en spesiell dag på Abels Tårn på Blindern i dag. For første gang var det med en filosof i dette vitenskapsprogrammet på NRK P2 Ekko. Det var filosof Einar Duengen Bøhn, botaniker Charlotte Sletten Bjorå og jeg som var i panelet.

Et av spørsmålene fra lytterne gikk på Hawkings teori om hvordan universet er blitt til av seg selv og et annet om hva 'ingenting' er. Disse spørsmålene henger nøye sammen.

Men hvorfor en filosof? Jo, fordi Hawking og Mlodinow skriver allerede på den første siden i boka "The Grand Design" fra 2010 det følgende (min oversettelse): Les Mer »

Topp-100 universitet

En ting jeg har lært ved å være utenfor Norge er hvor viktig universitetsrangeringene er blitt. Nordmenn har en tendens til å blåse av dem og mumle noe om hvor vanskelig det er å måle slikt og at det nok ikke betyr så mye. Sett utenfra er bildet helt motsatt.

Etter et opphold ved Kazan føderale universitet i Tatarstan i Russland har jeg fått høre om satsingen "Top 100". Det handler om å løfte seg selv til å være blant de 100 beste i verden. Det er et ganske ambisiøst mål, særlig tatt i betraktning hvor de er nå. I år havnet de på plass 601-650 med en forbedring fra fjorårets plassering på plass 663. Dette er på QS World University Rankings. Les Mer »

Kazan, Tatarstan

Da var det tid for gjenvisitt til Kazan i Tatarstan til professor Raoul Nigmatullin ved Institutt for Fysikk ved Kazan Føderale Universitet. Nigmatullin var i Oslo i 4 uker i vinter, se "Samarbeid viking - tatar", 19.3.2013.

Det er midler fra Senter for Internasjonalisering av Utdanning som har gjort dette mulig og vi holder tre forelesinger her:

  • Medical Ultrasound Imaging (Sverre Holm)
  • Elastography: Physics, Equipment, and Modelling (Sverre Holm)
  • An effective fractional nonlocal spatial dispersive model for the characterization of elastic media (Vikash Pandey)

I tillegg presenterer vi selvfølgelig Universitetet i Oslo, Institutt for Informatikk og både Norge og India.

Tatarstan er en autonom region i Russland og har en fascinerende blanding av det tatarske og det russiske og med innslag av både muslimsk, ortodoks og jødisk kultur. Ikke minst er det veldig gjestfrie mennesker her. Kazan, Russlands tredje hovedstad, er også en vakker by. Vi skal være her i henholdsvis 9 og 16 dager og regner med at dette resulterer i to-tre felles publikasjoner. 

Det går an å lese mer om dette på sidene til Kazan Universitet der det også er et intervju med Профессор Сверре Хольм.

Syndiker innhold