Norske nobelpriser i realfag, finnes det? Ja, men egentlig bare én, nemlig Odd Hassel (1897-1981) som fikk prisen i kjemi i 1969. Det er over 40 år siden det. Så potensialet for forbedring er enormt. 

Johan H. Andresen Jr. sier i Teknisk Ukeblad i dag at han ønsker å bidra til en norsk nobelprisvinner i realfag. Gjennom bl.a. sin støtte til Forskerfabrikken, ledet av Hanne Finstad - en av medskribentene våre på kollokvium.no - håper han at det skjer i hans tid.  Les Mer »

Føles klokka som om den går fortere i  påskeferien? Kanskje det er så enkelt som at en ferie er et avbrekk fra hverdagen.

Men har du tenkt på at gamle Einstein faktisk har forutsagt dette? Hans teorier kommer i to versjoner. Den mest kjente er den spesielle relativitetsteorien og den må ha veldig store hastigheter for å gi noen merkbar effekt. Det er det dårlig med i påskefjellet. Vanligvis tenker vi også at den generelle relativitetsteorien sier ting som at tiden nesten står stille ved kanten av svarte hull og andre eksotiske ting. Men den sier også at klokker går fortere bare gravitasjonsfeltet blir litt svakere, og det er her påskefjellet kommer inn. Les Mer »

Rundt nyttår hvert år så kommer forskjellige lure forslag opp om reform av kalenderen. Vår kalender med 7-dagers uker, varierende lengde på månedene og skuddår passer liksom ikke inn i vår strømlinjeformede rasjonelle verden. Det de fleste irriterer seg mest over er nok at ikke samme dato havner på samme ukedag hvert år. 

Det som trigget denne bloggposten er at jeg leste artikkelen "Proposed New Calendar Would Make Time Rational" basert på et tweet fra Espen Andersen 30.12. Forslaget går ut på en syklus med to måneder á 30 dager og så en tredje måned med 31 dager. Det gir 364 dager pr år så med passende mellomrom legges det til en hel uke. Hver dato får samme dag.  Les Mer »

Jeg tenkte jeg skulle anbefale en ny naturvitenskapelig bloggside som ble startet i sommer: kollokvium.no. Initiativtakere og pådrivere er Jostein Kristiansen, post doc i astrofysikk og Bjørn Samseth, partikkelfysiker på Cicero. I tillegg er det kommet med fire andre skribenter, hvorav jeg er én av dem.

Sidene har oppnådd en bra leserkrets og med dette vil jeg gratulere med det 50. innlegget som ble publisert i kveld.

Dagbladet har gjort en avtale med kollokvium.no så noen av artiklene derfra er også blitt brukt på deres nettavis. Les Mer »

Mellom 34 201 kr og 102 602 fikk universitetet i år for hver publikasjon. Dette er penger som er ment å skulle stimulere til økt forskning - forskningsinsentivmidler som det så fint heter. Det telles og regnes for å beregne disse midlene. Men vi lurer jo på hvorfor.

For i år fikk vi som forskere på vårt institutt til disposisjon omtrent 1200 kr for hver publikasjon og neste år skal det visst bli mindre. Det betyr at over 96% ble betalt i "skatt" til deler av virksomheten som vi har liten innflytelse over og som bare indirekte påvirker forskningen.  Les Mer »

Takk til alle som var med å arrangere Universitetets 200-års jubileum, selv sommerens regn i Oslo holdt opp denne dagen!

Jeg fikk med meg åpning av min arbeidsplass, den nye flotte Informatikkbygningen, forelesninger med Richard Dawkins og Elizabeth Hardy (nå på web), vorspiel i regi av fakultetet (MatNat), og både klassisk konsert i universitetsbiblioteket og fest på Informatikkbygningen.

Og ikke minst fant jeg ut på konserten på universitetsplassen at Big Bang betyr mer enn det jeg alltid har trodd det betydde! Les Mer »

Richard Dawkins er en av vår tids mest feirede, men også mest kontroversielle forskere. Jeg synes professor Ola Didrik Saugstad også uttrykker min undring over at Dawkins skal få æresdoktorat når han skriver:  

"Dawkins som forresten blir æresdoktor ved Universitetet i Oslo i neste uke, har etter min mening et fundamentalistisk forhold både til vitenskap og religion når han bruker argumenter fra naturvitenskapen for å motbevise Guds eksistens."

Saugstad skrev dette i Vårt Land 31. august og også i innledningen til noe som er blitt en lang diskusjon på Verdidebatt.no og der undertegnede også stakk hodet fram. En diskusjon som på Twitter ble karakterisert slik: "@ervl: Hvem sa at nettdebatter ikke kan være seriøse? Her diskuteres tro og vitenskap m/ temperatur og humor. Og noen feilskjær".

Men jeg får bare konstatere at jeg sammen med Saugstad antageligvis er i mindretall på UiO ;)

Bilde fra Wikipedia Commons ved Matthias Asgeirsson.

Det er en utbredt tro at etter som vitenskapen går fremover så blir det mindre og mindre plass for religion. BBC-programmet om kristendom og vitenskap (NRK2, 23. mai) var i så måte ikke noe unntak. 

Når nevrobiologen og ateisten Colin Blakemore ledet programmet så må det være legitimt å tenke at det var hans livssyn mer enn hans vitenskap som bestemte konklusjonen. Det er jo ikke vanskelig å finne forskere som sier akkurat det motsatte, helt fra Johannes Kepler til Francis Collins (human genom-prosjektet).

Naturvitenskap har hatt så stor suksess at det er lett å bli blendet og tro at den har svaret på alt. Men når biologisk orienterte forskere prøver seg på store spørsmål om mening har de lett for å trekke den slutning at siden de ikke finner noen så eksisterer det hverken mening eller noen Gud. Jeg vil hevde at dette svaret ikke er en konsekvens av vitenskap, men snarere må sees på som en meningsytring. Les Mer »

Reven kjenner mange knep. Pinnsvinet bare ett.

Det var den greske dikteren Arkhilokhos (7. århundre f.Kr.) som delte verden i to på denne måten. Siden er det blitt brukt til å karakterisere både forfattere, politikere og forskere, f.eks av Lars Roar Langslet i hans bok om Hamsun. Les Mer »

De fleste kan i hvertfall to sifre i π, mange også fem. I testen jeg skrev om i forrige uke, fikk man ekstra poeng for å kunne 10 sifre, noe som er mye mer enn jeg kan selv. Kunstneren Beret Aksnes står bak et stort bilde av π i den nye informatikkbygningen. Jeg vet ikke hvor mange sifre som er med der, få er det i hvertfall ikke, for hun har andre installasjoner med 800 x 800 sifre. Tallet π er kodet med én farge for hvert siffer.  Men hvor mange sifre må π ha for at det skal være mulig å finne ut av denne kodingen? Det er overraskende mange. Les Mer »