Vitenskap

Jule- og vitenskapskronikk

I går hadde jeg en kronikk på trykk i Vårt Land med tittel "Uten julen - ingen vitenskap". Den var skrevet sammen med Bjørn Are Davidsen som også har kommentert om den på sin blogg Dekodet og den begynner slik:

Det er gode grunner til å si at moderne vitenskap startet minst 300 år tidligere enn det er vanlig å tro. Men at mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap i sen middelalder og tidlig moderne tid, det er vel en drøy påstand?

En vanlig måte å fremstille historien på er å si at grekerne bygde på Babylons vitenskap, at araberne kombinerte det med indisk kunnskap og at Europa overtok dette i renessansen. Til slutt fremsto moderne vitenskap. I dette bildet står renessansen for en gjenoppdagelse av det greske som var blitt holdt nede i middelalderen. Dette kan kanskje ha noe for seg når det gjelder kunst og kultur. Men det stemmer absolutt ikke når det gjelder naturvitenskap.

Kronikken ligger i sin helhet på Verdidebatt under sin opprinnelige tittel "Uten jul og inkarnasjon - ingen vitenskap".

 

Den har skapt litt debatt på Verdidebatt. Ellers gikk jo en god del av dagen i går med på å diskutere kronikken, både på nettet, på Twitter og på mail.  

Kronikken er inspirert av min store interesse for vitenskapshistorie. I dette tilfelle særlig middelalderens vitenskapshistorie og betydningen av det kristne tankesettet for den. Hovedreferansen er Stacy Trasancos, Science Was Born of Christianity: The Teaching of Fr. Stanley L. Jaki, 2013, men den bygger på lesing av vitenskapshistorikere som Edward Grant, David Lindberg, Ronald Numbers og Pierre Duhem også.

Både Bjørn Are og jeg har underskrevet kronikken som tilknyttet tankesmien Skaperkraft.

Enda en god dag på jobben

I dag fikk vi vite at MEDIMA-prosjektet - "Multimodal medical imaging and image analysis" er utnevnt til ett av fem satsingsmiljøer på fakultetet. Det ledes av Andreas Austeng som har gjort en kjempejobb med å ta initiativ til og koordinere søknaden, samt å levere en meget god prestasjon ved muntlig presentasjon i høst.

Vi blir da ett av fem miljøer som skal dele 120 millioner over de neste 4-5 årene. Sammen med SFI-tildelingen for et par uker siden er vår gruppe nå i en meget god posisjon når det gjelder finansiering av PhD-stillinger.

Fakultetets side, som omtaler alle fem miljøene, beskriver vårt prosjekt slik:

          Målet med Medima er å bidra med nye og forbedrede teknikker for bildedannelse og bildeanalyse – med fokus på bruk innen medisin. Det handler blant annet om konstruksjon av nye apparater, samt kunnskap om bildedannelse, analyse og kliniske bruksområder. Medima ønsker også å bli en ressurs for norsk industri på området.

Prosjektet skal ledes av førsteamanuensis Andreas Austeng ved Institutt for informatikk. I tillegg deltar Institutt for geofag og Matematisk institutt. To enheter ved OUS (Oslo Universitetssykehus) og to bedrifter (GE Vingmed Ultrasound) og Novelda deltar også i prosjektet.        

God dag på jobben

Det er gode dager og dårlige dager på jobben. En dårlig dag er jo helt klart når det blir nei på en prosjektsøknad som det er lagt mye arbeid i. Desto bedre er da de få gangene det blir ja.

På fredag fikk vår søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon et slikt ja. Det er et senter der NTNU (Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) er primærsøker og der signalbehandlingsmiljøet i vår gruppe på IFI, sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (Institutt for mikro- og nanosystemteknologi) samt SINTEF er forskningspartnere. Les NTNU medisin sitt nyhetsoppslag om hvordan CIUS er en videreføring og utvidelse av deres forrige senter Medical Imaging Laboratory.

Dette er ett av 17 sentre som ble bevilget av tilsammen 57 søknader. Mitt institutt er med på fire sentre av de fem som er ved vårt fakultet. Ett av sentrene er forskere ved IFI hovedansvarlig for: Big Data-senteret Centre for Scalable Data Access (SIRIUS)

Jeg ser fram til arbeidet med å etablere ultralydsenteret CIUS sammen med NTNU og andre gode partnere.


Fra NFRs side:

Center for innovative ultrasound solutions for health care, maritime, and oil & gas industries (CIUS)

"Senterets hovedmål er å etablere et verdensledende senter for forskning og innovasjon innenfor ultralydbasert bildebehandling til bruk i tre ulike sektorer – helse, maritimt og olje og gass. Senteret fokuserer på medisinsk diagnostikk, kartlegging og overvåking av havbunn, marine ressurser og undervannsinstallasjoner.

Vertsinstitusjonen NTNU har med forskningspartnerne Universitetet i Oslo (Institutt for informatikk), SINTEF og Høgskolen i Vestfold. Senteret er planlagt med 12 bedriftspartnere. GE Vingmed Ultrasound AS, Kongsberg Maritime (Subsea) og Statoil Petroleum AS er de tyngste partnere innenfor hver av de tre industrisektorene, og de er supplert av både etablerte SMB-er og oppstartbedrifter. I tillegg deltar helseforetak, sykehus og kommuner som brukerpartnere."

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

"Men da må det blåse voldsomt!" ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

I dag har vi lett for å se litt overbærende på de som mente at jorda sto stille og tenke at de var opphengt i gammeldagse forestillinger, enten de nå var basert på Aristoteles eller Bibelen. Disse autoritetene var en slags default-posisjoner å falle tilbake på i mangel av bedre argumenter. Men de sto ikke sterkere enn at de greit kunne fravikes hvis det kom et godt vitenskapelig argument (se f.eks. Journalismens trege erkjennelse, en interessant diskusjon med Eirik Newth om dette fra i fjor).

Les mer på kollokvium.no

Bilde: Jorda sett fra Apollo 17, 7 desember 1972.

Vitenskapsmartyrer og Roma år 1600

Philip Ball skrev i The Guardian i dag om "Who are the Martyrs of Science?": Han illustrerte det med bildet av Wernher von Braun som poserer med Nazi-offiserer i 1941. Ikke så uventet siden Ball nettopp har gitt ut boka Serving the Reich: The Struggle for the Soul of Physics Under Hitler.

Men Ball skrev også: Les Mer »

Bra sommer, men ingen tropenatt på 800 meter

Inspirert av dekan Morten Dæhlens temperaturmålinger og håp om tropenatt så viser jeg her temperaturmåling på mitt feriested. Dette er er en måling over hele juli. Tatt i betraktning av at dette er målt på litt over 800 meters høyde (Toskjær, Telemark) så er det jo eksepsjonelt at det har vært dager med over 26 grader. Men tropenatt med mer enn 20 grader om natten kan en jo se langt etter på denne høyden. Det beste er vel omtrent 16 grader. (Klikk på bildet for å se det i større versjon.)

Min måling foregår i et nordvendt vindu som også har nesten fri siktlinje mot Gaustadtoppen. Det gjøres en måling hvert kvarter som sendes med 1 Watt over en radioforbindelse på 144.8 MHz de ca 10 km som det er til noden LD3GT på Gaustadtoppen. Det er derfor ikke avhengig av at jeg har internett på hytta.

Fra LD3GT går dataene videre over radioamatørenes pakkeradionett APRS (Automatic Packet Reporting System) til en av de mange andre nodene på Østlandet, ofte til Sande/Hvittingen - LD3HV, der det til slutt går ut på internett. Detaljene har jeg beskrevet her der en også kan se hva temperaturen var i en typisk vintermåned.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Instituttinndelingene her på det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet på UIO kan oppleves som litt begrensende og noen ganger skulle jeg jammen ønske at jeg var professor uten portefølje

Ta for eksempel kommentarene jeg fikk da min siste artikkel om klima gikk på blogger rundt omkring i verden. I artikkelen kritiserer jeg arbeidet til Scafetta. Hans første reaksjon var:

Moreover Holm is from the Department of Informatics, (no expertise in physics, nor in astronomy, nor in mathematics)!

Andre fagmiljøer kobler tydeligvis ikke fysikk og matematikk til informatikk (kritikken om astronomi er litt enklere å ta!). Artikkelen det dreier seg om bruker statistisk signalbehandling til å vise at de siste 160 år med data ikke kan brukes til å si at Saturn og Jupiter påvirker klimaendringer indirekte gjennom sola.

Nå har vi en intern diskusjon om hva en informatiker er, og jeg frykter nok at vi kommer til å ende opp med en definisjon som en ikke ubetydelig del av instituttet vil være ukomfortabel med.

Men kanskje jeg skulle bytte fag? Den artikkelen det gjelder er akkurat nå på 6. plass blant de mest nedlastede hos Journal of Atmospheric, Solar Terresterial Physics, selv om den neppe vil slå den norske gullplasseringen der.

Bilde fra Wikipedia ved Kjetil Ree

F i vitenskapshistorie

Denne føyk forbi på Twitter her om dagen. Den står vel kanskje til en A i tegning, men i hvert fall fortjener den en F i vitenskapshistorie. Bygger virkelig ikke klimasaken på bedre argumenter enn dette? Avsender hadde det pretensiøse navnet Path2Enlightenment, noe som skulle love godt ...

Finn tre feil!

Takk til Hanne Byhring som gjorde meg oppmerksom på den og til Dekodet for inspirasjon!

Klimaartikler skaper bråk

Min siste artikkel om klima har skapt masse diskusjon, mye mer enn jeg hadde forventet. Jeg har faktisk ikke opplevd slikt siden jeg sto midt oppe i diskusjonen om lydkvalitet i DAB digital radio i 2007. Forskjellen nå er at dette er internasjonalt, mens DAB debatten stort sett var nasjonal.

Artikkelen er blitt debattert på endel klimaskeptiske blogger. De har overraskende nok stort sett vært positive. Det kan se ut som om jeg har kritisert en teori som er for utrolig selv for endel klimaskepikere:

Artikkelen gjør det ganske bra på Journal of Atmospheric and Solar-Terresterial Physics sin side over mest nedlastede artikler også (nr 16 siste 90 dager).

Det er vel kanskje dette som menes når det litt vagt sies i Norge at forskningen har vakt "internasjonal oppsikt"?


Relatert materiale:

Artikkelen finnes både på journalens hjemmeside og hos ArXiv:

Hvor ble det av sammenhengen mellom sola og klima?

Er klimaendringene menneskeskapt eller er det bare naturlige svingninger? Tilhengerne av svingninger peker på at de siste 150 år med temperaturdata (se bildet) kan tolkes som noen få naturlige svingninger som ligger oppå hverandre (neste bilde), mens IPCC og de aller fleste andre mener disse svingningene er mer eller mindre tilfeldige.

Svingningstilhengerne har derfor gjerne tatt til seg artikkelen fra Nicolas Scafetta der han mener at det er planetene som skaper svingningene "Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications" (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, 2010). Det er den jeg har kritisert i min artikkel "On the alleged coherence between the sun's movement and the global temperature" (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, april 2014) Les Mer »

|
Merket med Vitenskap, klima
Syndiker innhold