Når man leser Jon Michelets "En sjøens helt. Skogsmatrosen" kan man ikke bli annet enn imponert over formidlingsevnen til Michelet. Fra baksiden av boka så handler det om "atten år gamle Halvor Skramstad fra Rena som får hyre som lettmatros på Wilhelmsens-rederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og på havet, men norske skip er ennå nøytrale."

Boka har en detaljrikdom når det gjelder historiske og geografiske kunnskaper som overbeviser. Men under en litt alvorlig prat så er det annenstyrmann Granli som er i gang (side 522):

"Han snakker om tilfeldighetene som kan avgjøre krigen. Kanskje en eneste tinnbarre fra Tomar kan vippe krigen over i engelskmennenes favør, som når de første slagene fra et par sommerfuglvinger setter i gang en liten vind som baller på seg og blir en kjempemessig orkan."

Sommerfugleffekten diskutert på et norsk skip i 1940? Denne Granli må ha vært mer enn belest, han må faktisk ha ligget godt i forkant av fysikken! Les Mer »

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

Men Newth har valgt et ganske enøyet konfliktperspektiv når han slår fast i samme åndedrag at etter som vår forståelse vokste så utkjempet vitenskapen "et av sine siste slag mot kirken."

Vitenskapshistorikeren John Hedley Brooke i sin bok "Science and Religion: Some Historical Perspectives" (1991) påpeker at dét er bare ett av flere perspektiver. Han argumenterer for at det historisk sett er disse måtene å se på forholdet: conflict, complementarity og commonality, men sier at complexity er enda mer dekkende. (Å oversette til norsk er en ting, men å beholde det fine bokstavrimet i oversettelsen er noe annet!)

Debattinnlegget i Aftenposten 6. mars 2013 som er gjengitt under, må nødvendigvis legge mest vekt på det som forener (complementarity og commonality) fordi det må være så kort og poengtert, selv om kompleksitets-perspektivet ligger som et bakteppe.  

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newths artikkel ”Langsomt blir allting til” (Aftenposten, 23. februar) forsøker å vise hvor gammel jorden er – men enda bedre viser skribenten hvor lang tid det tar å endre oppfatninger om historien.  Les Mer »

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som vi ikke skal ikke blande oss bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.  

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

Jo, fordi jeg synes det er så trist at debatten om dette er så polarisert. Enten handler den om enøyde troende som leser Bibelen som en lærebok i naturvitenskap eller som ikke har forstått den naturvitenskapelige metode. Eller så domineres den av enøyde naturvitere som ikke klarer å se at det finnes noe annet enn det som kan beskrives naturvitenskapelig.

Den første gruppen av mine medtroende bør høre på hva Augustin (354-430) i sin tid skrev:

Vanligvis vet selv en ikke-kristen noe om jorden, himmelen, og de ​​andre elementene i verden, om bevegelse og banen til stjernene og også deres størrelse og relative posisjoner. Videre vet han noe om de forutsigbare formørkelser av solen og månen, sykluser av år og årstider, om dyr, busker, steiner, og så videre, og denne kunnskapen regner han som sikker ut fra fornuft og erfaring.

Nå er det en skammelig og farlig ting for en vantro å høre en kristen, idet han tilsynelatende legger ut den Hellige Skrift, snakke tull på disse områdene. Vi bør gjøre hva vi kan for å forhindre en slik pinlig situasjon, hvor folk ser en slik uvitenhet hos en kristen og ler foraktelig av det. (Min oversettelse)

Det vil jo heller ikke skade om den enøyde gruppen av mine kollegaer også skjønner at selv om verktøyet deres er en hammer så betyr ikke det alt kan fikses med en hammer. Les Mer »

I dag våknet jeg til et stort oppslag i Aftenpostens innsiktsdel under overskrift Kreftforskning med tittel  "Ny metode for kreftsjekk".  

Det kom som en gledelig overraskelse på meg selv om jeg visste at Apollon skulle ha et oppslag med oss og med Intervensjonssenteret på Oslo Universitetsykehus.

Apollons opprinnelige artikkel kom ut samme dag og hadde en litt lenger tittel, men er ellers ganske lik: "Ny metode for kreftsjekk rett rundt hjørnet. Nå skal det bli mulig å oppdage kreft ved å måle elastisiteten til svulster. Metoden er både billig, ufarlig og strålingsfri" og er skrevet av Yngve Vogt. Les Mer »

Da er vår første Open Access publikasjon et faktum. Open Access ser ut til å være en trend som vi ikke kan overse og antageligvis noe som vil komme mer og mer. Nå skal likevel ikke jeg ta æren for at denne artikkelen er publisert på denne måten, det skyldes mine medforfattere på Rikshospitalet.

Artikkelen handler om måling av trykk inne i skallen, altså i hjernen, og der unormalt høye verdier kan være skadelig. Siden artikkelen nettopp er Open Access kan hvem som helst lese den, så det skulle ikke være behov for å referere noe mer fra den:

P. K. Eide, S. Holm, W. Sorteberg, "Simultaneous monitoring of static and dynamic intracranial pressure parameters from two separate sensors in patients with cerebral bleeds: comparison of findings," BioMedical Engineering OnLine, 11 (66), 2012

Jeg er nok litt mer reservert til denne publiseringsformen enn mange. Kanskje skyldes det bare at jeg er litt konservativ, men jeg tror det er reelle grunner også. Det jeg er mest redd for er at det bare blir de med ekstern finansiering som får publisere. 

Det koster jo penger for forskerne ved slik publisering. Universitetet lover at de midlene som brukes til å kjøpe adgang til tidskrifter i dag skal tilfalle forskerne for å betale Open Access publiseringen i stedet. Men hvor mye kan vi stole på et slikt løfte sett i lys av hvor lite vi ser til insentivmidlene som Universitetet får pr publikasjon i dag? Jeg har problematisert dette tidligere her på bloggen.
 
 

International Tissue Elasticity Conference ble holdt i Deauville, Normandie 2-5 oktober som den 11. i en serie. Det er en liten, intim konferanse med bare 100 deltakere. Jeg foretrekker slike små konferanser da det skaper en atmosfære som gjør det enkelt å ha gode faglige diskusjoner.

Hele vitsen med å måle elastitiet er å få et mål på det medisinerne har et eget ord for nemlig palpering. Men det betyr ikke noe annet enn å kjenne etter med fingeren om noe er hardt eller bløtt. Vanlig ultralyd og MR er ikke noe gode på å måle dette, så vitsen med elastografi er nettopp å lage bilder som kan karakterisere f.eks kreftsvulster.

Hovedtemaene var kliniske anvendelser, avbildningsmetoder og mekaniske egenskaper til vev. Derfor var det med alt fra fysikere til leger.  Les Mer »

Hvis vi skulle ta fantasien til hjelp og tenke oss at det plutselig dukker opp en planet fra intet, så sier Newtons gravitasjonslov at en naboplanet umiddelbart vil merke det. Det vil ikke være noen tidsforsinkelse, så gravitasjonskraften har gjort spranget med uendelig stor hastighet. Det var dette Einstein fikset på med relativitetsteorien. (Se óg tidligere artikler på kollokvium "Einstein og jakten på gravitasjonsbølgene" og "Hvorfor faller eplet?" om dette).  

Slike kreative tankeeksperimenter som at planeter plutselig dukker opp er det mange av i fysikk og naturfag og det gjør at vi synes det er urettferdig at bare yrker som kunst og reklame skal kalles 'kreative'.

La oss nå gjøre det samme med Fouriers varmelov. Den sier at varmestrømmen gjennom en vegg øker med temperaturforskjellen. Dette er en veldig praktisk lov som forteller at en massiv trevegg på 32,4 cm gir samme isolasjon som 10 cm glassull da varmeledningsevnen er så stor som k=0,12 W/m/K for treet mot bare 0,037 for glassull.

Les mer på kollokvium.no

Noe av det artigste jeg gjorde i sommer var å gi et 1,5 timers seminar sammen med min gode venn, lege Svein Wilvang. Vi var to for å dekke både den biologiske og den fysiske delen av naturvitenskap. Et tilhørerantall på opp mot 90 stk er 3-4 ganger mer enn det jeg vanligvis har på forelesing på universitetet.  

Hovedbudskapet var at forestillingen om en krig mellom naturvitenskap og tro er høyst overdrevet. I stedet pekte vi på en ubrutt 400-årig historie av troende forskere gjennom tidene: Les Mer »

This title is on purpose a bit misleading because writing a good paper is not really an art provided that you have quality results from your research. Getting such results however may be compared to art. I would instead say that writing a paper is a craft and that it is best learnt through practise. 

Here are some tips that I have picked up over the years after having been involved in writing more than a hundred and fifty papers, having been a reviewer for several journals, and after some years of being an associate editor of an international journal. The most important parts to focus on are the abstract, the introduction, and the conclusion. The rest of the paper is then more or less given by your material and therefore it is not covered here. Les Mer »