Automatisk talesyntese har vi hatt lenge, men det betyr ikke at det er lett å lage. Det er tiår med forskning som ligger bak dagens språkteknologi og det kan være en viktig del av brukergrensesnittet mellom menneske og maskin. Det gjelder særlig der hvor det er et veldefinert ordforråd og konkrete meldinger.

På Nationaltheatret stasjon annonseres sporendringer på en måte som rent umiddelbart høres naturtro ut. Men vent, ingen personer snakker sånn som dette! Det høres norsk ut, men det er også feil. Det må være en 'ikke-dialekt' fra Norge. Når man hører på opptaket er det først og fremst mye etterklang, men bare man blir vant til det så hører man nyansene. Hør selv ved å trykke på bildet.
Det kan høres ut som om det er noe med tonefallet på slutten av setningen eller kanskje det er noe annet? Tonefall er ikke helt enkelt på norsk, hverken i ord eller i setninger. Kanskje kan det skyldes innflytelse fra et annet og større språk enn norsk, fordi talesyntesesystemet kan være tilpasset til norsk fra engelsk, tysk eller fransk. Uansett årsak synes jeg Jernbaneverket eller NSB burde sende dette systemet tilbake til leverandøren og kreve å få et som snakker med riktig intonasjon.

Internasjonalisering blir det bare mer og mer av, og på universitetetene merker vi det godt. Men hvordan kan man måle hvor internasjonalt et forskningsmiljø er?

Her er forslaget fra DSB-gruppen. Vi målte det gjennom en liten undersøkelse som gikk ut på å notere seg alle forskjellige språk som har vært innom i vårt pauserom i løpet av en måned (september).  Les Mer »

Det er den russiske språkprofessoren Valerij Pavlovitsj Berkov som mener at norsk er et av verdens vanskeligste språk å lære å snakke perfekt (intervju i Aftenposten for en stund siden). Grunnen er at norsk er et av de få språkene i Europa som har tonelag, noe som gjør at det nesten er umulig ikke å avsløre at du er utlending, uansett hvor riktig du snakker.

Det gjelder den lille nyanseforskjellen som er mellom ordene loven (tonelag 1) og låven (tonelag 2), lynet og lyne, bønner og bønder. Men det gjelder ikke bare slike minimale par der forskjellen i tonelag er alt som skiller, mange ord må sies med riktig tonelag eller tonem for at det skal bli riktig norsk.

Selv om tonelag kan være vanskelig å høre for noen, så kan alle se det på et plott. I signalbehandling underviser vi om slike spektrogram. Erfaringen fra forelesingene i begynnerkurset vårt er at det er stor individuell variasjon, en person som er kommet til Norge som 4-åring kan ha store problemer med å høre tonelag, mens en annen som begynte å lære norsk som tenåring kan mestre det fint.  Les Mer »