En QR-kode kan enkelt modifiseres med en logo eller en tekst. Svart-hvitt mønstrets strekkode har en ganske så sterk feilkorreksjon, så derfor går det bra å legge inn feil i meldingen på denne måten.

Slik feilkorreksjon er essensiell i alle digitale kommunikasjonssystemer. Trådløse radiosamband er vanskelige kanaler og må ha sterk feilkorreksjon. Eksempler er DAB-radio, GSM-telefon og 3D datanettet. Feilkorrigeringen spiser av kapasiteten til kanalen. Ved kommunikasjon over kobberledninger eller optisk fiber, som er mer forutsigbare kanaler, kreves ikke så sterk korreksjon. Da kastes det heller ikke bort så stor del av kapasiteten til korreksjon. Les Mer »

Alle er lei av ladekablene, enten det gjelder mobiltelefonen, den bærbare PC-en, eller musikkspilleren. Likevel blir det bare flere og flere av dem. Det har jo vært jobbet en god stund med trådløs lading via magnetiske felter. Men i det siste er det kommet noen på banen som sier de kan lade mobiltelefoner med ultralyd. Det er en interessant vri. Les Mer »

Jeg er overrasket over hvor lite avansert News of the World sin avlytting har vært. De minst 4000 telefonene de spionerte på ble deres bane og på søndag kom siste utgave av en avis som har holdt på siden 1843.

Jeg hadde ventet at de hadde utnyttet det sikkerhetshullet som er i GSM-krypteringen og som gjør det mulig å avlytte radiolinken. Nyhetsoppslagene har gitt et slikt inntrykk. Eller at de hadde satt opp falske basestasjoner som er en annen måte for å ordne avlytting. De kunne også ha bestukket politifolk eller ansatte i teleselskaper slik at de fikk tilgang til telefonsamtaler eller lister over telefonoppringninger og kanskje også posisjonsdata for mobiltelefoner. Dette er jo slikt som politiet kan få lov til (bl.a. gjennom datalagringsdirektivet), og som vi stoler på at systemet håndterer på en helt vanntett måte så det ikke brukes uten god grunn. Les Mer »

Interphone studien som verdens helseorganisasjon bygger sine anbefalinger på utelukker ikke at mobilstråling kan være kreftfremkallende. Hvordan man enn tolker det, så tilsier føre-var prinsippet derfor at man forsøker å redusere eksponeringen.

På en universitetsblogg synes jeg det passer seg med en formel som stiller sammen de forskjellige faktorene som teller. Feltet fra en mobiltelefon følger samme lover som alle andre felter og dosen blir litt skjematisk som dette:

Dose = SAR · Telefontid · (Faktisk effekt i %) / (Avstand til kroppen)²

De forskjellige faktorene er: Les Mer »

Igjen kan vi lese i en ny undersøkelse hos mobilen.no at smarttelefonene stråler mest. Man skulle tro at markedet er delt i to: de som bare vil ha det siste og smarteste og ikke bryr seg, og de som bryr seg, men som kanskje egentlig er et mindretall.

Telefonene er klassifisert ut fra SAR-verdien (Spesifikk absorpsjonsrate) som viser den effekten som opptas i hodet ved maximum effekt ut av telefonen. Den viser telefonens evne til å styre energien mot basestasjonen og vekk fra hodet og måles ved å se på gjennomsnittsfelt over representativt vev rett ved øret. Den skal være lavest mulig, og EU og Norge har grenseverdi på 2,0 W/kg målt over 10 g vev, mens i USA har FCC (Federal Communications Commission) satt grensen på 1,6 W/kg målt over 1 g med vev. Da målingen avhenger sterkt av vevsmengden kan ikke EU- og FCC-tallene sammenlignes direkte. Les Mer »