Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

Men Newth har valgt et ganske enøyet konfliktperspektiv når han slår fast i samme åndedrag at etter som vår forståelse vokste så utkjempet vitenskapen "et av sine siste slag mot kirken."

Vitenskapshistorikeren John Hedley Brooke i sin bok "Science and Religion: Some Historical Perspectives" (1991) påpeker at dét er bare ett av flere perspektiver. Han argumenterer for at det historisk sett er disse måtene å se på forholdet: conflict, complementarity og commonality, men sier at complexity er enda mer dekkende. (Å oversette til norsk er en ting, men å beholde det fine bokstavrimet i oversettelsen er noe annet!)

Debattinnlegget i Aftenposten 6. mars 2013 som er gjengitt under, må nødvendigvis legge mest vekt på det som forener (complementarity og commonality) fordi det må være så kort og poengtert, selv om kompleksitets-perspektivet ligger som et bakteppe.  

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newths artikkel ”Langsomt blir allting til” (Aftenposten, 23. februar) forsøker å vise hvor gammel jorden er – men enda bedre viser skribenten hvor lang tid det tar å endre oppfatninger om historien.  Les Mer »

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som vi ikke skal ikke blande oss bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.  

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc² formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund. Les Mer »

Er det riktig at de er helt på jordet de som sier at Norge var et av Europas fattigste land for 100 år siden, et land som tjenestejenter og husmenn emigrerte fra?

I følge professor Ola Grytten ved NHH i Bergen lå Norge frem mot første verdenskrig omtrent på det vesteuropeiske snittet. Og på NRK sine sider sier historieprofessor Jan Eivind Myhre. "– Med de samme målene som han som samfunnsøkonom selv bruker, så var Norge for 100 år siden ett av de rikeste landene i Europa og verden, sier Myhre"

Dessuten refereres historiker Arnfinn Engen som sier at "Husmannsveldet var nemlig nær avviklet i 1911, dessuten var det få husmenn som reiste til Amerika."

Kristin Clemet har noen interessante tanker på sin blogg om hvorfor disse mytene stadig holdes i live.

Det får meg til å undres på om ikke vår undervisning ved universitetene burde legge mer vekt på fagenes historie - det gjelder selvsagt både sosialøkonomi og naturvitenskapelige fag, informatikk inkludert. Det skal altså stå så dårlig til at selv Norges statsminister utbrer myter. Det er selvsagt nyttårstalen til cand oecon Jens Stoltenberg jeg har i mente.