For litt over ett år siden skrev jeg at det i 2008 var helt uaktuelt for NRK med DAB+ i Norge, men at man i 2010 hadde byttet mening og snakket om en oppgradering til DAB+. Da ble også forskjellen mellom DAB+ og DAB omtalt som bare å være en programvareoppdatering. 

For litt før dette, fra sommeren 2010, hadde andre begynt å introdusere stasjoner på DAB+ i det norske nettet, først i Oslo og fra våren 2011 også i riksnettet. Nå ser det ut til at NRK kommer etter, for 8.2.2012 skrev Aftenposten (Arve Henriksen) "NRK har allerede varslet at de innen 2017 legger alle sine digitale radiokanaler over på DAB+."

Det kan nok være at NRK ser på det som en programvareoppdatering, men det er ikke slik for radiolytteren. Dagens Næringsliv (Knut Selsjord) bemerket helt riktig samme dag "Drøyt 250.000 digitale DAB-radioer blir etterhvert stumme når NRK og de kommersielle konkurrentene satser på enda en ny sendestandard." Les Mer »

Dagbladet hadde for noen få dager siden en god artikkel om hvordan lydtrykk går foran hensynet til dynamikk i musikken. Skrekkeksemplet var Metallicas "Death Magnetic" som bare har 3-4 dB variasjon i nivå. Lyd og Bilde hadde en lignende reportasje for et halvår siden der det var Bruce Springsteens "Magic" som var skrekkeksemplet. Men vent litt, vet ikke musikkbransjen sitt eget beste siden de gir ut slike ting?  Les Mer »

Norsk flaggermusteknologi kaller Dagens Næringsliv teknologien til Elliptic Labs i en reportasje for noen dager siden. De utvikler teknologi som bruker ultralyd til å tolke folks bevegelser, omtrent slik flaggermus styrer sin flukt i mørket. Elliptic Labs konkurrerer med selskaper som baserer seg på lysbasert styring. Både lys- og ultralyd-styring kan utfylle touch-skjermer og bli vanlig i mobiltelefoner for at de skal gli enda mer sømløst inn i vår hverdag.

Og vi i Gruppen for Digital Signalbehandling og Bildeanalyse på Institutt for Informatikk er jo da litt stolte over at gründeren bak Elliptic Labs, Tobias Dahl, startet arbeidet med denne ultralydteknologien da han var post doc i vår gruppe.

Elliptic Labs inngår i en gruppe av firmaer med utspring i vår gruppe eller med nært samarbeid med vår gruppe. Det som er kommet lengst er nok Squarehead Technology som ble startet av studenter fra Elektronikkgruppen på fysikk, men som vi har nært samarbeid med om doktorgrader. Det var fine reportasjer om deres Audioscope-teknologi på New Scientist og Wired sine websider i fjor.

Bilde fra Wikipedia Commons (ukjent fotograf)

I helgen feiret iPod-en sitt 10-års jubileum og i Aftenposten markerte Cecilie Asker det ved å intervjue musikksamler, musikkforfatter og popquizprogramleder i NRK P1, Finn Bjelke, musikkprodusent og DJ Christine Dancke samt meg.

Det er forunderlig hvordan selv i en reportasje om digital lyd at en ikke komme utenom vinylen, men hovedsaken var iPod-ens lydkvalitet der jeg sa at "etter at iTunes oppgraderte lydfilene til 256 kbps er kvaliteten egentlig bra nok for de fleste." Denne oppgraderingen kom i 2007.

Finn Bjelke sa omtrent det samme på sitt karakteristiske sett "Vinylen og iTunes har på hvert sitt vis beriket musikklivet, så får hattifnatter og lydnerder mene hva de vil. Etter min mening er det unødvendig mye snobberi i audiofile kretser. Jeg er en forbruker av musikk, jeg har ikke hundeører." Les Mer »

Alle er lei av ladekablene, enten det gjelder mobiltelefonen, den bærbare PC-en, eller musikkspilleren. Likevel blir det bare flere og flere av dem. Det har jo vært jobbet en god stund med trådløs lading via magnetiske felter. Men i det siste er det kommet noen på banen som sier de kan lade mobiltelefoner med ultralyd. Det er en interessant vri. Les Mer »

Universitetet skal snart ha sin tredje idéfestival og denne gangen skal det handle om digitalisering. Den skjer jo over alt, og selv om jeg på denne bloggen har snakket mest om digital radio, så har digitalisering hatt enda større konsekvenser for musikkindustrien. Det som er verdt å reflektere over er at musikk har vært digital helt siden 1982 da CD-en kom. De siste analoge musikkformatene var jo LP-platene og kassettene. Men det var likevel ikke CD-en som skapte de store endringene.

Det som har revolusjonert musikkbransjen er fremveksten av formater som mp3 og aac og strømning av musikk fra Spotify. Datamaskinen er nå i sentrum av musikken og for ytterligere å vise forskjellen på digital og digital står det nå i annonser for ny musikk at den "kan kjøpes på CD eller digitalt". Les Mer »

Disse høyttalerne er ganske ulike de fleste andre, men hvem skulle tro at de er laget for å klare helt spesielle akustiske krav, krav som få andre høyttalere er i nærheten av å oppfylle? De er nemlig rundstrålende fra bassen og opp til ganske høyt i diskanten, noe som ingen vanlige kassehøyttalere er. Det gjør at følelsen av å lytte til to punktkilder har en tendens til å forsvinne, lydbildet oppleves som bredere og mer sammenhengende og stereo kommer mer til sin rett.

De er en del av en trend i høyttalerdesign som legger mer vekt på responsen i forskjellige vinkler i rommet enn før. For oss som underviser kurs som heter Signalbehandling i rom og tid er det gode nyheter. Les Mer »

Kulturdepartementets stortingsmelding "Digitalisering av radiomediet" fra 4 februar er et godt stykke politisk håndverk. Den utålmodige radiobransjen fikk sin slukkedato for FM: 2017 eller 2019. Og nølende radiolyttere fikk sitt: Bare slukking hvis det finnes gode løsninger for DAB-mottak i bil samt at at minst halvparten daglig må lytte til en digital radioplattform ved slutten av 2014.

I en av Europas mest ambisiøse planer for slukking av FM ligger det paradoksale at en av Europas lengstlevende bilparker skal over på DAB. Nå er det også nettopp kommet tall som viser at NRK Klassisk har mistet 60% av sine lyttere etter at de forsvant fra FM i 2009. I lys av dette og den litt tvetydige Stortingsmeldingen skal jeg forsøke meg på å se i krystallkulen for de neste 10-15 årene.

Les Mer »

Automatisk talesyntese har vi hatt lenge, men det betyr ikke at det er lett å lage. Det er tiår med forskning som ligger bak dagens språkteknologi og det kan være en viktig del av brukergrensesnittet mellom menneske og maskin. Det gjelder særlig der hvor det er et veldefinert ordforråd og konkrete meldinger.

På Nationaltheatret stasjon annonseres sporendringer på en måte som rent umiddelbart høres naturtro ut. Men vent, ingen personer snakker sånn som dette! Det høres norsk ut, men det er også feil. Det må være en 'ikke-dialekt' fra Norge. Når man hører på opptaket er det først og fremst mye etterklang, men bare man blir vant til det så hører man nyansene. Hør selv ved å trykke på bildet.
Det kan høres ut som om det er noe med tonefallet på slutten av setningen eller kanskje det er noe annet? Tonefall er ikke helt enkelt på norsk, hverken i ord eller i setninger. Kanskje kan det skyldes innflytelse fra et annet og større språk enn norsk, fordi talesyntesesystemet kan være tilpasset til norsk fra engelsk, tysk eller fransk. Uansett årsak synes jeg Jernbaneverket eller NSB burde sende dette systemet tilbake til leverandøren og kreve å få et som snakker med riktig intonasjon.

Digital romkorreksjon er noe av det viktigste som er skjedd når det gjelder forbedring av lydgjengivelse de siste tiårene. I dag får en forsterkere, som oftest for hjemmekino og med surround, med innebygd DSP (Digital Signal Processor). Det finnes også aktive høyttalere med innebygd signalprosessor. Kalibreringen skjer ved at DSP-en får signal fra en målemikrofon som plasseres i rommet og på denne måten kan feil og mangler i frekvensresponsen kompenseres for. Såpass standard er dette blitt at til og med Windows 7 har innebygd en enkel form for romkorreksjon. Les Mer »