I Norge er vi nok store når det gjelder elbiler, men på elsykkel er det Kina som er foregangslandet. De fleste syklene kommer jo derfra, men jammen er de flinke til å bruke dem selv også. Hvis jeg skal tippe fra gatebildet i Nanjing der jeg er denne uka vil jeg si at halvparten av alle som kjører på to hjul har elsykkel.

Det ser heller ikke ut til at de har slike regler som vi har i Norge og EU som skal skille mellom sykler med hjelpemotor og moped med tråmulighet (som trenger registering og dermed ikke finnes). Nei, her kjører de fleste elsykkel som en langsomtgående moped, det vil si uten å trå selv.

Det ser ut som om tråkking er noe de bare vil gjøre i oppoverbakker for å hjelpe på farten. Men så er det heller ingen typiske transportsyklister her i 20-30 km/t heller. De fleste siger av gårde i noe som er nærmere 10 enn 20 km/t.

Det mest skumle med elsyklene er at du ikke kan høre dem. Plutselig kommer de lydløst opp på siden av deg og man skvetter unna. Hvordan går det med dere som skulle lage nedlastbare lyder for elbiler og elsykler? Det er et stort marked i Kina! Les Mer »

Innovasjon er så mangt. I mitt miljø er mange opptatt av å tilby nye former for IT-tjenester. Men jammen skal vi være glad for at det foregår masse innovasjon på sikkerhetssiden også. Og da mener jeg ikke innbruddssikring i IT-systemer eller antivirus-systemer. Nei, rett og slett teknologi som gjør at menneskelige feil i trafikken ikke får så store konsekvenser.

Personen som kjørte ut av veien på bildet her kan takke mange slike teknologier for at det gikk bra. Det gjelder i hvert fall disse innovasjonene: Les Mer »

Omtrent alle systemer for overføring av lyd er nå blitt digitale. Dessverre betyr ikke det at de er gode eller ikke kan forbedres. Her er en rangering av digitale lydsystemer fra dårlig til god som tar med alt fra CD-er til DAB og mobiltelefon. Les Mer »

En QR-kode kan enkelt modifiseres med en logo eller en tekst. Svart-hvitt mønstrets strekkode har en ganske så sterk feilkorreksjon, så derfor går det bra å legge inn feil i meldingen på denne måten.

Slik feilkorreksjon er essensiell i alle digitale kommunikasjonssystemer. Trådløse radiosamband er vanskelige kanaler og må ha sterk feilkorreksjon. Eksempler er DAB-radio, GSM-telefon og 3D datanettet. Feilkorrigeringen spiser av kapasiteten til kanalen. Ved kommunikasjon over kobberledninger eller optisk fiber, som er mer forutsigbare kanaler, kreves ikke så sterk korreksjon. Da kastes det heller ikke bort så stor del av kapasiteten til korreksjon. Les Mer »

Norsk flaggermusteknologi kaller Dagens Næringsliv teknologien til Elliptic Labs i en reportasje for noen dager siden. De utvikler teknologi som bruker ultralyd til å tolke folks bevegelser, omtrent slik flaggermus styrer sin flukt i mørket. Elliptic Labs konkurrerer med selskaper som baserer seg på lysbasert styring. Både lys- og ultralyd-styring kan utfylle touch-skjermer og bli vanlig i mobiltelefoner for at de skal gli enda mer sømløst inn i vår hverdag.

Og vi i Gruppen for Digital Signalbehandling og Bildeanalyse på Institutt for Informatikk er jo da litt stolte over at gründeren bak Elliptic Labs, Tobias Dahl, startet arbeidet med denne ultralydteknologien da han var post doc i vår gruppe.

Elliptic Labs inngår i en gruppe av firmaer med utspring i vår gruppe eller med nært samarbeid med vår gruppe. Det som er kommet lengst er nok Squarehead Technology som ble startet av studenter fra Elektronikkgruppen på fysikk, men som vi har nært samarbeid med om doktorgrader. Det var fine reportasjer om deres Audioscope-teknologi på New Scientist og Wired sine websider i fjor.

Bilde fra Wikipedia Commons (ukjent fotograf)

Ted Holm Nelson hadde foredrag med tittel "Out of the Paperdigm" 25. oktober på Institutt for Informatikk. Han beskriver seg selv slik:

Ted Nelson is an idealistic troublemaker who coined the word 'hypertext' in the sixties, and continues to fight for a completely different computer world.

Han startet med sin egen versjon av world wide webs historie, fra parallelle tekster på Rosettasteinen, via Vannevar Bush' memex i 1945, sin egen hypertekst-visjon fra 1960 og fram til og med Mosaic nettleseren i 1992.

Ted Nelson er god på one-liners og her er noen fra foredraget: Les Mer »

Rett før helgen ble det kjent at det danske vindkraftselskapet Vestas kjøper norske Ocas. Ocas (Obstacle Collision Avoidance System) som ble startet i 2000 har laget et radarbasert system for å varsle fly så de ikke skal kjøre i hindringer som kraftkabler og vindturbiner. 

Dette er enda et eksempel på et norsk teknologi- eller IT-firma som ender opp som en filial av et større utenlandsk selskap. Av nystartede firmaer er det jo bare en liten del som klarer seg, 10% eller noe slikt. Men av disse igjen ser det ut til at de fleste ender med å bli en slik filial.

Det er akkurat som om vi ikke har penger nok til å finansiere slike nystartede firmaer i Norge. Men kanskje enda mer så har vi for lite miljø og dermed ikke kompetanse nok til å plukke ut vinnerne.  Les Mer »

Englands kansellerte mål under VM i 2010 mot Tyskland satte sinnene i kok blant fotballfans. Men det kan også ha gitt ekstra trøkk på prosessen mot å få mer teknologi inn på banen. Videodømming er en mulighet, men FIFA har større ambisjoner og ønsker at dommeren i løpet av bare ett sekund skal få beskjed om ballen har vært i mål. I høst testes konkurrerende systemer for å se om de klarer det. Rent konkret betyr det å posisjonere ballen med 3 cm nøyaktighet i målområdet. Les Mer »

Da er det kanskje på tide å få litt mer tro på elbiler: "Schluckspecht E" som er blitt bygget av et team fra Høgskolen i Offenburg i Tyskland har satt ny verdensrekord for lengste distanse på én lading.

Les Mer »

Jeg er overrasket over hvor lite avansert News of the World sin avlytting har vært. De minst 4000 telefonene de spionerte på ble deres bane og på søndag kom siste utgave av en avis som har holdt på siden 1843.

Jeg hadde ventet at de hadde utnyttet det sikkerhetshullet som er i GSM-krypteringen og som gjør det mulig å avlytte radiolinken. Nyhetsoppslagene har gitt et slikt inntrykk. Eller at de hadde satt opp falske basestasjoner som er en annen måte for å ordne avlytting. De kunne også ha bestukket politifolk eller ansatte i teleselskaper slik at de fikk tilgang til telefonsamtaler eller lister over telefonoppringninger og kanskje også posisjonsdata for mobiltelefoner. Dette er jo slikt som politiet kan få lov til (bl.a. gjennom datalagringsdirektivet), og som vi stoler på at systemet håndterer på en helt vanntett måte så det ikke brukes uten god grunn. Les Mer »