Omtrent alle systemer for overføring av lyd er nå blitt digitale. Dessverre betyr ikke det at de er gode eller ikke kan forbedres. Her er en rangering av digitale lydsystemer fra dårlig til god som tar med alt fra CD-er til DAB og mobiltelefon. Les Mer »

For litt over ett år siden skrev jeg at det i 2008 var helt uaktuelt for NRK med DAB+ i Norge, men at man i 2010 hadde byttet mening og snakket om en oppgradering til DAB+. Da ble også forskjellen mellom DAB+ og DAB omtalt som bare å være en programvareoppdatering. 

For litt før dette, fra sommeren 2010, hadde andre begynt å introdusere stasjoner på DAB+ i det norske nettet, først i Oslo og fra våren 2011 også i riksnettet. Nå ser det ut til at NRK kommer etter, for 8.2.2012 skrev Aftenposten (Arve Henriksen) "NRK har allerede varslet at de innen 2017 legger alle sine digitale radiokanaler over på DAB+."

Det kan nok være at NRK ser på det som en programvareoppdatering, men det er ikke slik for radiolytteren. Dagens Næringsliv (Knut Selsjord) bemerket helt riktig samme dag "Drøyt 250.000 digitale DAB-radioer blir etterhvert stumme når NRK og de kommersielle konkurrentene satser på enda en ny sendestandard." Les Mer »

En QR-kode kan enkelt modifiseres med en logo eller en tekst. Svart-hvitt mønstrets strekkode har en ganske så sterk feilkorreksjon, så derfor går det bra å legge inn feil i meldingen på denne måten.

Slik feilkorreksjon er essensiell i alle digitale kommunikasjonssystemer. Trådløse radiosamband er vanskelige kanaler og må ha sterk feilkorreksjon. Eksempler er DAB-radio, GSM-telefon og 3D datanettet. Feilkorrigeringen spiser av kapasiteten til kanalen. Ved kommunikasjon over kobberledninger eller optisk fiber, som er mer forutsigbare kanaler, kreves ikke så sterk korreksjon. Da kastes det heller ikke bort så stor del av kapasiteten til korreksjon. Les Mer »

Jeg hadde et foredrag om DAB denne uka for radiointeresserte mennesker i Norsk Radiohistorisk Forening. I en slik sammenheng var det naturlig nok mest fokus på det tekniske bak digital radio. Men teknikken er ganske viktig da den bestemmer rammevilkårene for hva som er mulig. Mine konklusjoner var: Les Mer »

Kulturdepartementets stortingsmelding "Digitalisering av radiomediet" fra 4 februar er et godt stykke politisk håndverk. Den utålmodige radiobransjen fikk sin slukkedato for FM: 2017 eller 2019. Og nølende radiolyttere fikk sitt: Bare slukking hvis det finnes gode løsninger for DAB-mottak i bil samt at at minst halvparten daglig må lytte til en digital radioplattform ved slutten av 2014.

I en av Europas mest ambisiøse planer for slukking av FM ligger det paradoksale at en av Europas lengstlevende bilparker skal over på DAB. Nå er det også nettopp kommet tall som viser at NRK Klassisk har mistet 60% av sine lyttere etter at de forsvant fra FM i 2009. I lys av dette og den litt tvetydige Stortingsmeldingen skal jeg forsøke meg på å se i krystallkulen for de neste 10-15 årene.

Les Mer »

Omleggingen til digital radio skaper nye muligheter for kreative mennesker. Men ser man spor etter dette når det gjelder å utnytte fremveksten av DAB? Ja, faktisk ganske mange steder, både i Norge og internasjonalt. Her er et lite sveip gjennom hele kjeden fra radioapparatet til infrastrukturen, gjennom chip-ene og koderne. Les Mer »

I 2008 var det helt uaktuelt for NRK med DAB+ i Norge, men nå snakker man om en oppgradering til DAB+. Vi ser ut til å nærme oss Danmark som i 2009 bestemte seg for gradvis å gå over. Sverige ser også ut til å gå for DAB+. Derfor er det på sin plass å si noe om hva DAB+ egentlig betyr, og hva forskjellene er. 

Digitalradio Norge kaller DAB+ en programvareoppdatering av sendernettet. Det kan misforstås i den retning at dette er en ganske liten sak, og for kringkasterne er det ikke så stort, da sendere og antenner er de samme.

Men for dem som allerede har kjøpt DAB-radio betyr denne lille oppdateringen at de må ha en ny radio. DAB+ radioer er egentlig ikke kommet på markedet før det siste året, så de fleste av de ca 350 000 digitale radioene i Norge i dag tar nok ikke DAB+.

Noen fremstiller også DAB+ som botemiddelet som drastisk skal øke lydkvaliteten i digital radio. Da må jeg skuffe ved å vise til erfaringen fra Australia der DAB+ på 48 kbps er vanlig. Selv om DAB+ koder lyd effektivt, så svarer dette bare til samme lydkvalitet som 112 kbps med standard DAB. Dette er engelsk "kvalitetsnivå", noe som heldigvis ikke brukes i Norge der minimum for musikkstasjoner er 128 kbps. Les Mer »

En av de mer uventede røstene i DAB-debatten er den til dronning Elizabeth. Hun er bekymret for dekningen innendørs i Windsor Castle (bildet). Erfaringen hennes er at det er mer problematisk å få inn DAB enn FM. Hun er nok lettet over at FM-slukkingen i England er utsatt på det som kan virke som ubestemt tid.

I artikkelen "Why H.M. wants to keep FM" i Mail Online sies det at digitale signaler ikke så lett går gjennom tjukke vegger som analoge. Det er en ganske kuriøs forklaring, det gir inntrykk av at veggene har en spesiell form for intelligens som gjør at de kan tolke radiosignaler. Nå er jo slike slott kjent for sine spøkelser, men de driver vel ikke med slikt? Les Mer »

Utredningen "Norske lokalradioer ved overgang til digital kringkasting" er akkurat kommet. Min gjennomgang bekrefter dessverre inntrykket av at digitalisering av lokalradioen betyr kroken på døra for en stor del av de minste lokaradioene. Les Mer »

1981 er et viktig årstall for å forstå de utfordringene norsk radio står overfor. Da kom landets første nærradiostasjon på lufta, og det er også det året da arbeidet med det som etterhvert ble DAB-standarden kom i gang.

Nær- eller lokalradioer spilte ikke så stor rolle på 80-tallet så det var de store nasjonale kringkasterne som stod bak arbeidet med DAB. Det er da også behovet til disse kringkasterne som preger den løsningen de kom fram til. Visjonen var at man skulle kunne kjøre med bil gjennom et helt land og høre på den samme stasjonen hele veien. Ganske så motsatt av den nærhet til lytterne i et geografisk avgrenset område som en lokalradio står for. Les Mer »