Bølgeutbredelse

Terahertz radar - ny avbildning for medisin?

Flere og flere forskningsgrupper kommer med spennende resultater på terahertz radar. Og flere og flere mener at det kan gi nye muligheter i medisinsk avbildning.

Terahertz frekvensområdet blir beskrevet som det siste uutforskede frekvensområdet da det ligger mellom mikrobølger i GHz-området og infrarødt lys. IR-lys har jo bølgelengder omkring 10 mikrometer eller frekvenser på 30 terahertz. Her skulle jeg gjerne ha brukt den fine illustrasjonen fra www.teraphysics.com for å vise nettopp dette poenget, men kan nok ikke pga copyright. Les Mer »

Vakre ligninger: Bølgeligningen

Bølgeligningen er en kort og enkel ligning med stor betydning. Det går knapt en dag uten at vi har nytte av den. Det er nok å snakke, for når lyden fra munnen din brer seg ut så følger den bølgeligningen. Det samme gjør lyden fra høyttaleren på radioen. Men heldigvis trenger vi ikke tenke på det sånn til daglig.

Noe av det mest fascinerende med denne ligningen er at den gjelder for så mange tilsynelatende helt forskjellige områder. Den gjelder for akustikk som nevnt, men også for radio og lys som er en helt annen type bølger.

Les mer på kollokvium.no

[Og hvis det er noen som lurer på hvor inspirasjonen til fortellingen om hvor mange radiodingser du møter på en dag kommer fra så kan de jo sjekke Mortens blogg]

Niels Henrik Abel og meg

Abel og jeg var på radioen her om dagen, torsdag 10. november, på Verdt å Vite under Ekko på NRK P2. Det var nok Niels Henrik Abel som fortjente det meste, nylig kåret som han er til Norges favorittmatematiker. Jeg fikk være i et celebert selskap av norske matematikere, men også journalisten Torkild Jemterud skal ha ros for å takle et komplisert tema på en god måte. Les Mer »

Bredt og smalt fokus

Det er økende fokus på en #neitilfokus hashtag på Twitter i dag. Noen reagerer på at politikere og byråkrater slenger om seg med  "bredt fokus" eller "høyt fokus". Men hvem sier at fokus bare er et skarpt punkt, et brennpunkt for en linse, som hverken kan være bredt eller smalt? Det må være rene språkpurister som har glemt sin optikk - eller kanskje aldri har hørt om den. Den alminnelige språkbruken er mye nærmere den fysiske bakgrunnen for begrepet og språkpuristene har for smalt ... fokus ... når de snakker om fokus. Les Mer »

En god uke for forskning

Denne uka var en god uke for vår forskning. Vi opplevde å få to artikler akseptert i Journal of the Acoustical Society of America på én og samme dag. Det er en av de mest ansette journalene i dette feltet og noe slikt har jeg aldri opplevd før og kommer vel neppe til å oppleve igjen. Så derfor får mine lesere ha meg unnskyldt av jeg bare må skryte litt av det!

Det er vårt arbeid med modellering av demping av ultralyd og lyd i kroppsvev (som i medisinsk ultralydavbildning og elastografi) som har slått til. Det nye vi har kommet med er å vise at bruk av ikke-heltallige deriverte i partielle differensialligninger passer målingene bedre enn andre modeller, og at slike modeller kan utledes fra grunnleggende fysikk. Det innebærer bruk av den halvte deriverte, og den deriverte av orden 1.1 osv, i tillegg til de vanlige første og andre deriverte. Les Mer »

Mobiltelefon og føre-var-prinsippet

Interphone studien som verdens helseorganisasjon bygger sine anbefalinger på utelukker ikke at mobilstråling kan være kreftfremkallende. Hvordan man enn tolker det, så tilsier føre-var prinsippet derfor at man forsøker å redusere eksponeringen.

På en universitetsblogg synes jeg det passer seg med en formel som stiller sammen de forskjellige faktorene som teller. Feltet fra en mobiltelefon følger samme lover som alle andre felter og dosen blir litt skjematisk som dette:

Dose = SAR · Telefontid · (Faktisk effekt i %) / (Avstand til kroppen)2

De forskjellige faktorene er: Les Mer »

Syngende kopper

En kopp, glass eller kjele er nesten som et lite musikkinstrument, det er overraskende mange forskjellige lyder de kan lage. Det er et tema som ser ut til å fascinere mange av lytterne til NRK også. I programmet Abels tårn i P2 6 mai skulle jeg svare på hva som skjer når man heller kokende vann over kakaopulver, rører og så banker i eller under bunnen av koppen. Det er lett å gjøre eksperimentet selv, og man vil høre at tonehøyden stiger og stiger i mange sekunder. Jeg har sett målinger der tonen har steget så mye som 7 ganger i frekvens, nesten 3 oktaver.

Min første reaksjon var at det er koppen selv som svinger og at vannet og luften påvirker den. Forklaringene til de lytterne som engasjerte seg gikk også på det. Lyder i kopp viser seg å være et tema som forskere har gjort målinger på, laget modeller for og skrevet artikler om. Essensen er at i litt kompliserte legemer så oppstår det mange forskjellige typer svingninger eller moder som det kalles i akustikk og fysikk.  Les Mer »

Trender i høyttalerdesign: 2 - digital romkorreksjon

Digital romkorreksjon er noe av det viktigste som er skjedd når det gjelder forbedring av lydgjengivelse de siste tiårene. I dag får en forsterkere, som oftest for hjemmekino og med surround, med innebygd DSP (Digital Signal Processor). Det finnes også aktive høyttalere med innebygd signalprosessor. Kalibreringen skjer ved at DSP-en får signal fra en målemikrofon som plasseres i rommet og på denne måten kan feil og mangler i frekvensresponsen kompenseres for. Såpass standard er dette blitt at til og med Windows 7 har innebygd en enkel form for romkorreksjon. Les Mer »

Akustiske metamaterialer

Eusebio Semperes skulptur Órgano har en helt spesiell lydegenskap. Den demper lyd i det mest følsomme hørbare området (1,6 - 4 kHz) med 10 - 20 dB. Dette er nok utilsiktet, men som en artikkel i Nature i 1995 viste så skyldes det at skulpturen er et eksempel på et sonisk krystallLes Mer »

Dronning Elizabeths DAB-problemer

En av de mer uventede røstene i DAB-debatten er den til dronning Elizabeth. Hun er bekymret for dekningen innendørs i Windsor Castle (bildet). Erfaringen hennes er at det er mer problematisk å få inn DAB enn FM. Hun er nok lettet over at FM-slukkingen i England er utsatt på det som kan virke som ubestemt tid.

I artikkelen "Why H.M. wants to keep FM" i Mail Online sies det at digitale signaler ikke så lett går gjennom tjukke vegger som analoge. Det er en ganske kuriøs forklaring, det gir inntrykk av at veggene har en spesiell form for intelligens som gjør at de kan tolke radiosignaler. Nå er jo slike slott kjent for sine spøkelser, men de driver vel ikke med slikt? Les Mer »

Syndiker innhold