Omtrent alle systemer for overføring av lyd er nå blitt digitale. Dessverre betyr ikke det at de er gode eller ikke kan forbedres. Her er en rangering av digitale lydsystemer fra dårlig til god som tar med alt fra CD-er til DAB og mobiltelefon. Les Mer »

En måte å komme i nyhetene på er å stille umulige krav. Hva med å komponere et stykke som må ha en sanger som kan synge lavere toner enn noen andre? Det er det Paul Mealor har gjort med stykket De Profundis - "Fra dypet roper jeg til deg, Herre"- en kjent tekst fra Salme 130. Det er jo en tittel som ber om dype toner kan man vel si.

Stykket krever en sanger som klarer en dyp E, hvis nå en slik sanger finnes da, for det er jo ikke sikkert. Men i hvertfall er nyheten i mange nyhetsmedier, bl.a. i BBC. Selv plukket jeg den opp fra Aftenposten.

Nå ble jeg litt nysgjerrig selv på hvor lavt dette egentlig er, så jeg måtte lage noen lydeksempler. De er satt inn i tabellen under som er orientert ut fra en liste over de dypeste hvite tangentene på piano. Les Mer »

Dagbladet hadde for noen få dager siden en god artikkel om hvordan lydtrykk går foran hensynet til dynamikk i musikken. Skrekkeksemplet var Metallicas "Death Magnetic" som bare har 3-4 dB variasjon i nivå. Lyd og Bilde hadde en lignende reportasje for et halvår siden der det var Bruce Springsteens "Magic" som var skrekkeksemplet. Men vent litt, vet ikke musikkbransjen sitt eget beste siden de gir ut slike ting?  Les Mer »

Norsk flaggermusteknologi kaller Dagens Næringsliv teknologien til Elliptic Labs i en reportasje for noen dager siden. De utvikler teknologi som bruker ultralyd til å tolke folks bevegelser, omtrent slik flaggermus styrer sin flukt i mørket. Elliptic Labs konkurrerer med selskaper som baserer seg på lysbasert styring. Både lys- og ultralyd-styring kan utfylle touch-skjermer og bli vanlig i mobiltelefoner for at de skal gli enda mer sømløst inn i vår hverdag.

Og vi i Gruppen for Digital Signalbehandling og Bildeanalyse på Institutt for Informatikk er jo da litt stolte over at gründeren bak Elliptic Labs, Tobias Dahl, startet arbeidet med denne ultralydteknologien da han var post doc i vår gruppe.

Elliptic Labs inngår i en gruppe av firmaer med utspring i vår gruppe eller med nært samarbeid med vår gruppe. Det som er kommet lengst er nok Squarehead Technology som ble startet av studenter fra Elektronikkgruppen på fysikk, men som vi har nært samarbeid med om doktorgrader. Det var fine reportasjer om deres Audioscope-teknologi på New Scientist og Wired sine websider i fjor.

Bilde fra Wikipedia Commons (ukjent fotograf)

I helgen feiret iPod-en sitt 10-års jubileum og i Aftenposten markerte Cecilie Asker det ved å intervjue musikksamler, musikkforfatter og popquizprogramleder i NRK P1, Finn Bjelke, musikkprodusent og DJ Christine Dancke samt meg.

Det er forunderlig hvordan selv i en reportasje om digital lyd at en ikke komme utenom vinylen, men hovedsaken var iPod-ens lydkvalitet der jeg sa at "etter at iTunes oppgraderte lydfilene til 256 kbps er kvaliteten egentlig bra nok for de fleste." Denne oppgraderingen kom i 2007.

Finn Bjelke sa omtrent det samme på sitt karakteristiske sett "Vinylen og iTunes har på hvert sitt vis beriket musikklivet, så får hattifnatter og lydnerder mene hva de vil. Etter min mening er det unødvendig mye snobberi i audiofile kretser. Jeg er en forbruker av musikk, jeg har ikke hundeører." Les Mer »

Universitetet skal snart ha sin tredje idéfestival og denne gangen skal det handle om digitalisering. Den skjer jo over alt, og selv om jeg på denne bloggen har snakket mest om digital radio, så har digitalisering hatt enda større konsekvenser for musikkindustrien. Det som er verdt å reflektere over er at musikk har vært digital helt siden 1982 da CD-en kom. De siste analoge musikkformatene var jo LP-platene og kassettene. Men det var likevel ikke CD-en som skapte de store endringene.

Det som har revolusjonert musikkbransjen er fremveksten av formater som mp3 og aac og strømning av musikk fra Spotify. Datamaskinen er nå i sentrum av musikken og for ytterligere å vise forskjellen på digital og digital står det nå i annonser for ny musikk at den "kan kjøpes på CD eller digitalt". Les Mer »

Disse høyttalerne er ganske ulike de fleste andre, men hvem skulle tro at de er laget for å klare helt spesielle akustiske krav, krav som få andre høyttalere er i nærheten av å oppfylle? De er nemlig rundstrålende fra bassen og opp til ganske høyt i diskanten, noe som ingen vanlige kassehøyttalere er. Det gjør at følelsen av å lytte til to punktkilder har en tendens til å forsvinne, lydbildet oppleves som bredere og mer sammenhengende og stereo kommer mer til sin rett.

De er en del av en trend i høyttalerdesign som legger mer vekt på responsen i forskjellige vinkler i rommet enn før. For oss som underviser kurs som heter Signalbehandling i rom og tid er det gode nyheter. Les Mer »

Kulturdepartementets stortingsmelding "Digitalisering av radiomediet" fra 4 februar er et godt stykke politisk håndverk. Den utålmodige radiobransjen fikk sin slukkedato for FM: 2017 eller 2019. Og nølende radiolyttere fikk sitt: Bare slukking hvis det finnes gode løsninger for DAB-mottak i bil samt at at minst halvparten daglig må lytte til en digital radioplattform ved slutten av 2014.

I en av Europas mest ambisiøse planer for slukking av FM ligger det paradoksale at en av Europas lengstlevende bilparker skal over på DAB. Nå er det også nettopp kommet tall som viser at NRK Klassisk har mistet 60% av sine lyttere etter at de forsvant fra FM i 2009. I lys av dette og den litt tvetydige Stortingsmeldingen skal jeg forsøke meg på å se i krystallkulen for de neste 10-15 årene.

Les Mer »

Aktive høyttalere er høyttalere med én forsterker pr høyttalerelement. Det høres ut som en dyr måte å lage en høyttaler på, med to eller tre ganger flere forsterkere enn i en vanlig passiv høyttaler. Likevel har det vært vanlig i profesjonell audio i mange tiår, mens det fortsatt er ganske uvanlig i hjemmemarkedet for lyd.

Siden de profesjonelle bruker den dyre løsningen så må den ha noen åpenbare fordeler. De blir klare ved å se på begrensningene til en passiv høyttaler der det altså er et delefilter som deler i bass og diskant. Les Mer »

Digital romkorreksjon er noe av det viktigste som er skjedd når det gjelder forbedring av lydgjengivelse de siste tiårene. I dag får en forsterkere, som oftest for hjemmekino og med surround, med innebygd DSP (Digital Signal Processor). Det finnes også aktive høyttalere med innebygd signalprosessor. Kalibreringen skjer ved at DSP-en får signal fra en målemikrofon som plasseres i rommet og på denne måten kan feil og mangler i frekvensresponsen kompenseres for. Såpass standard er dette blitt at til og med Windows 7 har innebygd en enkel form for romkorreksjon. Les Mer »