Bloggen til Sverre Holm

- Skaper forskjell i studio

Vinylplater har mer dynamikk, det vil si større forskjell mellom svake og sterke partier i musikken enn cd-plater, ifølge professor Sverre Holm ved
Universitetet i Oslo.

Han er opptatt av lydgjengivelse i både kringkasting og musikkbransje på et vitenskapelig grunnlag.

Holm mener det ikke er det digitale eller analoge formatet i seg selv som er årsaken til forskjellen lytteren hører, men det plateselskapene gjør i studio.

- Selskapene forholder seg til at folk lytter til musikk på mange flere steder enn tidligere og på steder med mye bråk. Derfor spilles musikken inn med høyere generelt volum slik at dynamikken blir borte, dette som kalles "the loudness war". Selskapene differensierer innspillingene sine og gir ut cd- versjoner med lite dynamikk og vinyl med mye, sier Holm, som har lagt resultatet av lydmålinger av cd og lp ut på sin blogg.

Dagens Næringsliv 25.4.2013 ved Knut Selsjord  

- Du hører neppe forskjell

- Min erfaring er at få, om noen, vil være stand til å høre forskjell på en fornuftig komprimert lydfil og en tapsfri versjon i CD-kvalitet sier han.

Med datahastigheter på 256 kbps og 320 kbps, slik både Spotify og Wimp i dag tilbyr, mener han den opplevde lydkvaliteten handler mer om kvaliteten på selve innspillingen.

 - Det viktigste er at mastering og lyttesituasjonen matcher hverandre. Kanskje kunne det vært en idé å mastre ulike versjoner tilpasset ulike brukerbehov og lyttescenarioer, sier Holm.

Les hele reportasjonen, skrevet av Geir Amundsen i Aftenposten 18.4.2013, i forbindelse med at Wimp prøver ut strømming i samme kvalitet som CD (tapsfri koding).

26.4.2013 kom den på nett: "- Få hører forskjell på CD-kvalitet og komprimert musikk. Liten vits med CD-kvalitet på strømming, mener eksperter."

 

Når fanden og fysikeren leser Bibelen

Sammen med Torleif Elgvin, professor i bibelvitenskap, NLA Høgskolen, har jeg skrevet noe av det mest tverrvitenskapelige jeg noen gang har vært med på. Det ble trykket i spalten "Kort sagt" i Aftenposten 11. april 2013:

Fysikeren Skullerud går vel langt når han agerer bibelforsker 4. april. Han sier at om Abraham-fortellingen ikke er 100% historisk ramler enhver mulighet for tro på ’Abrahams Gud.’ Bibeltekstene ble skrevet ned fra 950 f.Kr. At de har kulturelle spor fra nedskriverens samtid utelukker ikke en historisk kjerne i Mosebøkenes fortellinger. At slike spor skulle umuliggjøre tro på Bibelens Gud, er langt fra klart.

Samtidig tyder ferske funn fra el-Qeiyafa nær Gaza og Rehov i Galilea på en sterkere historisk kjerne i Samuels- og Kongebøkenes fortellinger om kong Davids rike og profeten Elisja enn historikere har regnet med.
Les Mer »

|
Merket med presse

Oslo Mini Maker Faire: Radioamatørene kommer!

Fra Oslo Mini Maker Faire sine sider:

"Har du drømt om å sende radiosignaler ut i ionosfæren? Eller hva med å studere måneekko? På radioamatørenes stand kan du lære om analog og digital radiokommunikasjon, antenner og elektronikk. Det er over 6000 radioamatører i Norge, og de representerer kanskje den eldste maker-hobbyen. Blant annet kommer professor i signalbehandling ved Universitetet i Oslo, Sverre Holm, og lærer deg om denne fascinerende hobbyen. Dette er en fellesstand med radioamatører i Asker og Bærum (http://www.la2ab.net) og Oslo (http://www.la4o.no)."

Oslo Mini Maker Faire foregår 6. og 7. april på Teknisk Museum med Institutt for Informatikk som medarrangør. Radioamatørene vil være der 6. april. 

Bildet er fra min andre blogg "My first 24 hours on WSPR".

 

Samarbeid viking - tatar

Skandinaviske vikinger dro til Konstantinopel over de russiske elvene. Kanskje de ikke kom så langt øst som til Volga, som jo går ned i det Kaspiske hav og ikke Svartehavet, men de kan jo ha truffet tatarer på sin vei likevel.

I hvertfall har vi de siste fire ukene hatt besøk av professor Raoul Nigmatullin fra Institutt for Teoretisk Fysikk ved Kazan Universitet. Det er Raoul som har kommet med bildet med vikinger og tatarer som møtes og det er jo endel likheter mellom våre folk, både i størrelse og også i en stolt historie. Raoul komme fra Kazan som er hovedstad i Tatarstan, en republikk i Russland. En annen likhet er jo også at hans universitet ble stiftet i 1804, nesten samtidig med Universitetet i Oslo i 1811. Les Mer »

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

Men Newth har valgt et ganske enøyet konfliktperspektiv når han slår fast i samme åndedrag at etter som vår forståelse vokste så utkjempet vitenskapen "et av sine siste slag mot kirken."

Vitenskapshistorikeren John Hedley Brooke i sin bok "Science and Religion: Some Historical Perspectives" (1991) påpeker at dét er bare ett av flere perspektiver. Han argumenterer for at det historisk sett er disse måtene å se på forholdet: conflict, complementarity og commonality, men sier at complexity er enda mer dekkende. (Å oversette til norsk er en ting, men å beholde det fine bokstavrimet i oversettelsen er noe annet!)

Debattinnlegget i Aftenposten 6. mars 2013 som er gjengitt under, må nødvendigvis legge mest vekt på det som forener (complementarity og commonality) fordi det må være så kort og poengtert, selv om kompleksitets-perspektivet ligger som et bakteppe.  


Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newths artikkel ”Langsomt blir allting til” (Aftenposten, 23. februar) forsøker å vise hvor gammel jorden er – men enda bedre viser skribenten hvor lang tid det tar å endre oppfatninger om historien.  Les Mer »

- Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som jeg ikke skal ikke blande meg bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.  

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

DAB - fortsatt best i mono?

Radio 1 Norge har vært i riksblokken på DAB en stund, men i hvertfall siden april i fjor har de sendt i noe som er veldig nært mono. Jeg ble klar over det via kommentarfeltet her.

Plottet her er et faseplott som viser stereobredde. Jo mer energien er konsentrert om den vertikale aksen jo mindre stereo er det. Den manglende stereobredden er lett å høre også, såfremt man ikke har en monoradio da. Les Mer »

|
Merket med Lyd, DAB, audio, presse

Hvorfor er jeg opptatt av forholdet naturvitenskap - kristen tro?

Jo, fordi jeg synes det er så trist at debatten om dette er så polarisert. Enten handler den om enøyde troende som leser Bibelen som en lærebok i naturvitenskap eller som ikke har forstått den naturvitenskapelige metode. Eller så domineres den av enøyde naturvitere som ikke klarer å se at det finnes noe annet enn det som kan beskrives naturvitenskapelig.

Den første gruppen av mine medtroende bør høre på hva Augustin (354-430) i sin tid skrev:

Vanligvis vet selv en ikke-kristen noe om jorden, himmelen, og de ​​andre elementene i verden, om bevegelse og banen til stjernene og også deres størrelse og relative posisjoner. Videre vet han noe om de forutsigbare formørkelser av solen og månen, sykluser av år og årstider, om dyr, busker, steiner, og så videre, og denne kunnskapen regner han som sikker ut fra fornuft og erfaring.

Nå er det en skammelig og farlig ting for en vantro å høre en kristen, idet han tilsynelatende legger ut den Hellige Skrift, snakke tull på disse områdene. Vi bør gjøre hva vi kan for å forhindre en slik pinlig situasjon, hvor folk ser en slik uvitenhet hos en kristen og ler foraktelig av det. (Min oversettelse)

Det vil jo heller ikke skade om den enøyde gruppen av mine kollegaer også skjønner at selv om verktøyet deres er en hammer så betyr ikke det alt kan fikses med en hammer. Les Mer »

Verdien av et forskningsopphold

I dag våknet jeg til et stort oppslag i Aftenpostens innsiktsdel under overskrift Kreftforskning med tittel  "Ny metode for kreftsjekk".  

Det kom som en gledelig overraskelse på meg selv om jeg visste at Apollon skulle ha et oppslag med oss og med Intervensjonssenteret på Oslo Universitetsykehus.

Apollons opprinnelige artikkel kom ut samme dag og hadde en litt lenger tittel, men er ellers ganske lik: "Ny metode for kreftsjekk rett rundt hjørnet. Nå skal det bli mulig å oppdage kreft ved å måle elastisiteten til svulster. Metoden er både billig, ufarlig og strålingsfri" og er skrevet av Yngve Vogt. Les Mer »

Syndiker innhold