Bloggen til Sverre Holm

Hvorfor er jeg opptatt av forholdet naturvitenskap - kristen tro?

Jo, fordi jeg synes det er så trist at debatten om dette er så polarisert. Enten handler den om enøyde troende som leser Bibelen som en lærebok i naturvitenskap eller som ikke har forstått den naturvitenskapelige metode. Eller så domineres den av enøyde naturvitere som ikke klarer å se at det finnes noe annet enn det som kan beskrives naturvitenskapelig.

Den første gruppen av mine medtroende bør høre på hva Augustin (354-430) i sin tid skrev:

Vanligvis vet selv en ikke-kristen noe om jorden, himmelen, og de ​​andre elementene i verden, om bevegelse og banen til stjernene og også deres størrelse og relative posisjoner. Videre vet han noe om de forutsigbare formørkelser av solen og månen, sykluser av år og årstider, om dyr, busker, steiner, og så videre, og denne kunnskapen regner han som sikker ut fra fornuft og erfaring.

Nå er det en skammelig og farlig ting for en vantro å høre en kristen, idet han tilsynelatende legger ut den Hellige Skrift, snakke tull på disse områdene. Vi bør gjøre hva vi kan for å forhindre en slik pinlig situasjon, hvor folk ser en slik uvitenhet hos en kristen og ler foraktelig av det. (Min oversettelse)

Det vil jo heller ikke skade om den enøyde gruppen av mine kollegaer også skjønner at selv om verktøyet deres er en hammer så betyr ikke det alt kan fikses med en hammer. Les Mer »

Verdien av et forskningsopphold

I dag våknet jeg til et stort oppslag i Aftenpostens innsiktsdel under overskrift Kreftforskning med tittel  "Ny metode for kreftsjekk".  

Det kom som en gledelig overraskelse på meg selv om jeg visste at Apollon skulle ha et oppslag med oss og med Intervensjonssenteret på Oslo Universitetsykehus.

Apollons opprinnelige artikkel kom ut samme dag og hadde en litt lenger tittel, men er ellers ganske lik: "Ny metode for kreftsjekk rett rundt hjørnet. Nå skal det bli mulig å oppdage kreft ved å måle elastisiteten til svulster. Metoden er både billig, ufarlig og strålingsfri" og er skrevet av Yngve Vogt. Les Mer »

Tingenes internett er kommet

Til jul var jeg så heldig å få en liten dings som helt sikkert mine barn visste at jeg ville sette pris på - en Supermechanical Twine. I reklamen for den står det:

Ønsker du å overvåke ting og følge med på miljøet uten å ha en nerdegrad? Kanskje du vil ha en tweet når klesvasken er ferdig, en epost om det blir oversvømmelse i kjelleren eller en SMS om du glemmer å lukke garasjedøra?

Tingenes internett er noe det har vært snakket om en stund. Alt skal få sin egen IP-adresse og kommunisere med verden. Med Twine ser vi en liten forsmak på det, og etterhvert må vi forvente at vaskemaskinen, kjelleren og garasjedøra kommer ferdig satt opp til å varsle om hva som skjer. Les Mer »

Fakta om vinyl

Her er noen fakta om vinylplater og lydgjengivelse som ikke så mange vet om: Les Mer »

|
Merket med Lyd, audio, vinyl

"Ny" ultralydscanner

Da har gruppen for Digital Signalbehandling og Bildeanalyse (DSB) fått oppgradert sin ultralydscanner fra en System-5 til en Vivid 5. Vi har arvet en utrangert maskin fra Kardiologisk avdeling på Rikshospitalet som vi herved takker så mye for. Vi setter pris på dette samarbeidet.

Fordelen med denne GE Vingmed Ultrasound-maskinen for oss er at den er kompatibel med vår gamle System-5 (bilde til venstre) når det gjelder prober, men at den har raskere prosessor. Selv om scanneren er omtrent 10 år gammel gjør den god nytte for oss bl.a. i undervisningen i avbildningskurset vårt (INF-GEO4310). Men vi henviser fortsatt til kardiologene for diagnoser!

Jakten på hitfaktoren

I sommer hadde NRK et intervju med Oddvar Ruud fra popduoen Franklin, som nå er oppløst. Vi husker denne duoen fra sommerhiten ”Bombadilla Life” fra 1989. Den lå på VG-lista i 16 uker og klarte førsteplassen flere ganger. Da Ruud forsøkte å forklare hvorfor akkurat denne låta ble så populær, svarte han bare X-faktoren. Betegnelsen X brukes i forskning om det ukjente, eller det man skal finne ut. Er det mulig å bruke matematikk for å finne X-en til Ruud?

Dette innlegget sto på trykk i Dagens næringsliv lørdag 1. desember 2012, og er skrevet sammen med professor Morten Dæhlen her på Institutt for informatikk. 

Resten av artikkelen går særlig inn på betydningen av artikkelen Daniel J. Levitin, Parag Chordia, and Vinod Menon: ”Musical rhythm spectra from Bach to Joplin obey a 1/f power law,” PNAS 2012. Levitin er bl.a. kjent for bestselgerboka "This Is Your Brain On Music."

Les mer på Morten Dæhlens blogg

Bilde fra Rockipedia.

Panel debate: Where is indoor positioning heading?

I had the honor of leading a plenary debate at this year's Indoor Positioning and Indoor Navigation Conference in Sydney on 14. November. The panel had representatives from Nokia, Google, Locata, Aeroscout (Stanley Healthcare), Smarttrack RFID, and Siemens.

Indoor positioning covers a vast range of applications and technologies such as: Les Mer »

Paneldebatt: Hvor går innendørs posisjonering?

Jeg hadde gleden av å lede en plenumsdebatt under årets Indoor Positioning and Indoor Navigation Conference i Sydney 14. november. Panelet var satt sammen av representaner fra Nokia, Google, Locata, Aeroscout (Stanley Healthcare), Smarttrack RFID og Siemens.

Innendørs posisjonering er et ganske vidt begrep som dekker mange forskjellige anvendelser og teknologier, bl.a.:  Les Mer »

Hvor nøyaktig er rom-basert innendørs posisjonering?

Jeg var med på årets Indoor Positioning and Indoor Navigation Conference (IPIN), Sydney, som en oppfølging av forrige års IPIN i Portugal og før det igjen i Zürich.

I fjor tok jeg initiativet til at industrien burde bli mer synlig. Og når man stikker hodet ut slik så får det konsekvenser: I år ledet jeg for det første sesjonen med industripresentasjoner. Men det mest spennende var å lede en én-times paneldebatt med 6 representanter for industri. Jeg skal komme nærmere tilbake til den debatten senere. Les Mer »

GSM-teknologi er størst

Aftenpostens lesere har talt og sier at GSM-teknologien er den beste norske oppfinnelsen siden 1980. Så la oss ta en titt på hva Torleiv Maseng og de andre SINTEF-forskerne egentlig bidro med til GSM på 80-tallet. Blokkskjemaet under viser GSM-nettverket med radiodelen merket med en rød ring. Det er her det norske bidraget er. Det blir ikke så stort på et slikt skjema, men det er jo helt essensielt, for sammen med mekanismen for å hoppe fra basestasjon til basestasjon, er det dette som skiller et mobilsystem fra fasttelefonen.

På denne bloggen må vi gi våre lesere noen tall og det første er 19%. Dette tallet er noe av det mest geniale i radiodelen og er den mengden med kjente data som sendes hele tiden. Det høres ikke særlig økonomisk ut, nesten én av 5 bit som kastes bort? 

Les mer på kollokvium.no

Illustrasjon fra Wikipedia Commons ved bruker Cvalda
 

Syndiker innhold