Bloggen til Sverre Holm

Fakta om vinyl

Her er noen fakta om vinylplater og lydgjengivelse som ikke så mange vet om: Les Mer »

|
Merket med Lyd, audio, vinyl

"Ny" ultralydscanner

Da har gruppen for Digital Signalbehandling og Bildeanalyse (DSB) fått oppgradert sin ultralydscanner fra en System-5 til en Vivid 5. Vi har arvet en utrangert maskin fra Kardiologisk avdeling på Rikshospitalet som vi herved takker så mye for. Vi setter pris på dette samarbeidet.

Fordelen med denne GE Vingmed Ultrasound-maskinen for oss er at den er kompatibel med vår gamle System-5 (bilde til venstre) når det gjelder prober, men at den har raskere prosessor. Selv om scanneren er omtrent 10 år gammel gjør den god nytte for oss bl.a. i undervisningen i avbildningskurset vårt (INF-GEO4310). Men vi henviser fortsatt til kardiologene for diagnoser!

Jakten på hitfaktoren

I sommer hadde NRK et intervju med Oddvar Ruud fra popduoen Franklin, som nå er oppløst. Vi husker denne duoen fra sommerhiten ”Bombadilla Life” fra 1989. Den lå på VG-lista i 16 uker og klarte førsteplassen flere ganger. Da Ruud forsøkte å forklare hvorfor akkurat denne låta ble så populær, svarte han bare X-faktoren. Betegnelsen X brukes i forskning om det ukjente, eller det man skal finne ut. Er det mulig å bruke matematikk for å finne X-en til Ruud?

Dette innlegget sto på trykk i Dagens næringsliv lørdag 1. desember 2012, og er skrevet sammen med professor Morten Dæhlen her på Institutt for informatikk. 

Resten av artikkelen går særlig inn på betydningen av artikkelen Daniel J. Levitin, Parag Chordia, and Vinod Menon: ”Musical rhythm spectra from Bach to Joplin obey a 1/f power law,” PNAS 2012. Levitin er bl.a. kjent for bestselgerboka "This Is Your Brain On Music."

Les mer på Morten Dæhlens blogg

Bilde fra Rockipedia.

Panel debate: Where is indoor positioning heading?

I had the honor of leading a plenary debate at this year's Indoor Positioning and Indoor Navigation Conference in Sydney on 14. November. The panel had representatives from Nokia, Google, Locata, Aeroscout (Stanley Healthcare), Smarttrack RFID, and Siemens.

Indoor positioning covers a vast range of applications and technologies such as: Les Mer »

Paneldebatt: Hvor går innendørs posisjonering?

Jeg hadde gleden av å lede en plenumsdebatt under årets Indoor Positioning and Indoor Navigation Conference i Sydney 14. november. Panelet var satt sammen av representaner fra Nokia, Google, Locata, Aeroscout (Stanley Healthcare), Smarttrack RFID og Siemens.

Innendørs posisjonering er et ganske vidt begrep som dekker mange forskjellige anvendelser og teknologier, bl.a.:  Les Mer »

Hvor nøyaktig er rom-basert innendørs posisjonering?

Jeg var med på årets Indoor Positioning and Indoor Navigation Conference (IPIN), Sydney, som en oppfølging av forrige års IPIN i Portugal og før det igjen i Zürich.

I fjor tok jeg initiativet til at industrien burde bli mer synlig. Og når man stikker hodet ut slik så får det konsekvenser: I år ledet jeg for det første sesjonen med industripresentasjoner. Men det mest spennende var å lede en én-times paneldebatt med 6 representanter for industri. Jeg skal komme nærmere tilbake til den debatten senere. Les Mer »

GSM-teknologi er størst

Aftenpostens lesere har talt og sier at GSM-teknologien er den beste norske oppfinnelsen siden 1980. Så la oss ta en titt på hva Torleiv Maseng og de andre SINTEF-forskerne egentlig bidro med til GSM på 80-tallet. Blokkskjemaet under viser GSM-nettverket med radiodelen merket med en rød ring. Det er her det norske bidraget er. Det blir ikke så stort på et slikt skjema, men det er jo helt essensielt, for sammen med mekanismen for å hoppe fra basestasjon til basestasjon, er det dette som skiller et mobilsystem fra fasttelefonen.

På denne bloggen må vi gi våre lesere noen tall og det første er 19%. Dette tallet er noe av det mest geniale i radiodelen og er den mengden med kjente data som sendes hele tiden. Det høres ikke særlig økonomisk ut, nesten én av 5 bit som kastes bort? 

Les mer på kollokvium.no

Illustrasjon fra Wikipedia Commons ved bruker Cvalda
 

Min første Open Access publikasjon

Da er vår første Open Access publikasjon et faktum. Open Access ser ut til å være en trend som vi ikke kan overse og antageligvis noe som vil komme mer og mer. Nå skal likevel ikke jeg ta æren for at denne artikkelen er publisert på denne måten, det skyldes mine medforfattere på Rikshospitalet.

Artikkelen handler om måling av trykk inne i skallen, altså i hjernen, og der unormalt høye verdier kan være skadelig. Siden artikkelen nettopp er Open Access kan hvem som helst lese den, så det skulle ikke være behov for å referere noe mer fra den:

P. K. Eide, S. Holm, W. Sorteberg, "Simultaneous monitoring of static and dynamic intracranial pressure parameters from two separate sensors in patients with cerebral bleeds: comparison of findings," BioMedical Engineering OnLine, 11 (66), 2012

Jeg er nok litt mer reservert til denne publiseringsformen enn mange. Kanskje skyldes det bare at jeg er litt konservativ, men jeg tror det er reelle grunner også. Det jeg er mest redd for er at det bare blir de med ekstern finansiering som får publisere. 

Det koster jo penger for forskerne ved slik publisering. Universitetet lover at de midlene som brukes til å kjøpe adgang til tidskrifter i dag skal tilfalle forskerne for å betale Open Access publiseringen i stedet. Men hvor mye kan vi stole på et slikt løfte sett i lys av hvor lite vi ser til insentivmidlene som Universitetet får pr publikasjon i dag? Jeg har problematisert dette tidligere her på bloggen.
 
 

Måling av vevselastisitet - konferanse i Normandie

International Tissue Elasticity Conference ble holdt i Deauville, Normandie 2-5 oktober som den 11. i en serie. Det er en liten, intim konferanse med bare 100 deltakere. Jeg foretrekker slike små konferanser da det skaper en atmosfære som gjør det enkelt å ha gode faglige diskusjoner.

Hele vitsen med å måle elastitiet er å få et mål på det medisinerne har et eget ord for nemlig palpering. Men det betyr ikke noe annet enn å kjenne etter med fingeren om noe er hardt eller bløtt. Vanlig ultralyd og MR er ikke noe gode på å måle dette, så vitsen med elastografi er nettopp å lage bilder som kan karakterisere f.eks kreftsvulster.

Hovedtemaene var kliniske anvendelser, avbildningsmetoder og mekaniske egenskaper til vev. Derfor var det med alt fra fysikere til leger.  Les Mer »

Vi kan trenge en relativitetsteori for varme

Hvis vi skulle ta fantasien til hjelp og tenke oss at det plutselig dukker opp en planet fra intet, så sier Newtons gravitasjonslov at en naboplanet umiddelbart vil merke det. Det vil ikke være noen tidsforsinkelse, så gravitasjonskraften har gjort spranget med uendelig stor hastighet. Det var dette Einstein fikset på med relativitetsteorien. (Se óg tidligere artikler på kollokvium "Einstein og jakten på gravitasjonsbølgene" og "Hvorfor faller eplet?" om dette).  

Slike kreative tankeeksperimenter som at planeter plutselig dukker opp er det mange av i fysikk og naturfag og det gjør at vi synes det er urettferdig at bare yrker som kunst og reklame skal kalles 'kreative'.

La oss nå gjøre det samme med Fouriers varmelov. Den sier at varmestrømmen gjennom en vegg øker med temperaturforskjellen. Dette er en veldig praktisk lov som forteller at en massiv trevegg på 32,4 cm gir samme isolasjon som 10 cm glassull da varmeledningsevnen er så stor som k=0,12 W/m/K for treet mot bare 0,037 for glassull.

Les mer på kollokvium.no

Syndiker innhold