Sverre Holm:

Omtrent alle systemer for overføring av lyd er nå blitt digitale. Dessverre betyr ikke det at de er gode eller ikke kan forbedres. Her er en rangering av digitale lydsystemer fra dårlig til god som tar med alt fra CD-er til DAB og mobiltelefon. Les Mer »

For litt over ett år siden skrev jeg at det i 2008 var helt uaktuelt for NRK med DAB+ i Norge, men at man i 2010 hadde byttet mening og snakket om en oppgradering til DAB+. Da ble også forskjellen mellom DAB+ og DAB omtalt som bare å være en programvareoppdatering. 

For litt før dette, fra sommeren 2010, hadde andre begynt å introdusere stasjoner på DAB+ i det norske nettet, først i Oslo og fra våren 2011 også i riksnettet. Nå ser det ut til at NRK kommer etter, for 8.2.2012 skrev Aftenposten (Arve Henriksen) "NRK har allerede varslet at de innen 2017 legger alle sine digitale radiokanaler over på DAB+."

Det kan nok være at NRK ser på det som en programvareoppdatering, men det er ikke slik for radiolytteren. Dagens Næringsliv (Knut Selsjord) bemerket helt riktig samme dag "Drøyt 250.000 digitale DAB-radioer blir etterhvert stumme når NRK og de kommersielle konkurrentene satser på enda en ny sendestandard." Les Mer »

En måte å komme i nyhetene på er å stille umulige krav. Hva med å komponere et stykke som må ha en sanger som kan synge lavere toner enn noen andre? Det er det Paul Mealor har gjort med stykket De Profundis - "Fra dypet roper jeg til deg, Herre"- en kjent tekst fra Salme 130. Det er jo en tittel som ber om dype toner kan man vel si.

Stykket krever en sanger som klarer en dyp E, hvis nå en slik sanger finnes da, for det er jo ikke sikkert. Men i hvertfall er nyheten i mange nyhetsmedier, bl.a. i BBC. Selv plukket jeg den opp fra Aftenposten.

Nå ble jeg litt nysgjerrig selv på hvor lavt dette egentlig er, så jeg måtte lage noen lydeksempler. De er satt inn i tabellen under som er orientert ut fra en liste over de dypeste hvite tangentene på piano. Les Mer »

Hi-fi-pressen henvender seg på en måte til den allmenne leser, men på den annen side er det jo en ganske liten gruppe som virkelig er interessert nok til å lese detaljene i tester og lytteprøver. Ukas beste må være Dagens IT som siterer Lyd og Bilde under overskriften "Årets anbefalte digitalspillere". De skriver at Hegel HD-20 er blant de beste digital til analog konverterne. Det er sikkert riktig, men begrunnelsen er kanskje litt ... hva skal man si ... uklar. 

Les bare selv: "I tillegg ... har Hegel med den ene koaksialinngangen tatt konsekvensen av at ingen RCA-plugg klarer å holde digitalsignalet stabilt på 75 Ohm. Hegel har derfor lagt inn en korreksjonskrets som skal opprettholde 75 Ohm hele veien." Les Mer »

En QR-kode kan enkelt modifiseres med en logo eller en tekst. Svart-hvitt mønstrets strekkode har en ganske så sterk feilkorreksjon, så derfor går det bra å legge inn feil i meldingen på denne måten.

Slik feilkorreksjon er essensiell i alle digitale kommunikasjonssystemer. Trådløse radiosamband er vanskelige kanaler og må ha sterk feilkorreksjon. Eksempler er DAB-radio, GSM-telefon og 3D datanettet. Feilkorrigeringen spiser av kapasiteten til kanalen. Ved kommunikasjon over kobberledninger eller optisk fiber, som er mer forutsigbare kanaler, kreves ikke så sterk korreksjon. Da kastes det heller ikke bort så stor del av kapasiteten til korreksjon. Les Mer »

Angry Birds - Sinte fugler - spillet som er blitt lastet ned over 500 millioner ganger har gjort det finske spillfirmaet Rovio kjent over hele verden. På en seriøs naturvitenskapelig side som dette er vi selvsagt ikke opptatt av spill og slikt, her er det kun fysikken bak spillet som gjelder. Av strengt vitenskapelige grunner har jeg derfor sett meg nødt til å tilbringe endel timer med dette spillet for å få tak i alle hemmelighetene bak de sinte fuglenes flukt og deres virkning på de stakkars grisene som de skal slå i hodet. Studiet har til tider vært så intenst at jeg en liten periode lå på litt bedre enn tusende plass blant 6,5 millioner spillere på "Angry Birds HD Free" resultatlisten. Alt i navn av vitenskapen og fysikken selvsagt.

Mitt seriøse funn er at dette spillet kan brukes til ... å lære fysikk da alt foregår etter fysikkens lover. NEI, bare tulla, dette spillet følger aldeles ikke fysikkens lover, i hvert fall ikke hele tiden. Men når det er sagt så følger spillet den viktigste loven, den om at et prosjektil følger en jevn og fin parabelbane.  I hvertfall når det ikke er luftmotstand og det ser ut til å mangle her.

Da henviser jeg interesserte lesere til å lese resten av innlegget på Kollokvium.no - backstage naturvitenskap.

Rundt nyttår hvert år så kommer forskjellige lure forslag opp om reform av kalenderen. Vår kalender med 7-dagers uker, varierende lengde på månedene og skuddår passer liksom ikke inn i vår strømlinjeformede rasjonelle verden. Det de fleste irriterer seg mest over er nok at ikke samme dato havner på samme ukedag hvert år. 

Det som trigget denne bloggposten er at jeg leste artikkelen "Proposed New Calendar Would Make Time Rational" basert på et tweet fra Espen Andersen 30.12. Forslaget går ut på en syklus med to måneder á 30 dager og så en tredje måned med 31 dager. Det gir 364 dager pr år så med passende mellomrom legges det til en hel uke. Hver dato får samme dag.  Les Mer »

Jeg tenkte jeg skulle anbefale en ny naturvitenskapelig bloggside som ble startet i sommer: kollokvium.no. Initiativtakere og pådrivere er Jostein Kristiansen, post doc i astrofysikk og Bjørn Samseth, partikkelfysiker på Cicero. I tillegg er det kommet med fire andre skribenter, hvorav jeg er én av dem.

Sidene har oppnådd en bra leserkrets og med dette vil jeg gratulere med det 50. innlegget som ble publisert i kveld.

Dagbladet har gjort en avtale med kollokvium.no så noen av artiklene derfra er også blitt brukt på deres nettavis. Les Mer »

Mellom 34 201 kr og 102 602 fikk universitetet i år for hver publikasjon. Dette er penger som er ment å skulle stimulere til økt forskning - forskningsinsentivmidler som det så fint heter. Det telles og regnes for å beregne disse midlene. Men vi lurer jo på hvorfor.

For i år fikk vi som forskere på vårt institutt til disposisjon omtrent 1200 kr for hver publikasjon og neste år skal det visst bli mindre. Det betyr at over 96% ble betalt i "skatt" til deler av virksomheten som vi har liten innflytelse over og som bare indirekte påvirker forskningen.  Les Mer »

Dagbladet hadde for noen få dager siden en god artikkel om hvordan lydtrykk går foran hensynet til dynamikk i musikken. Skrekkeksemplet var Metallicas "Death Magnetic" som bare har 3-4 dB variasjon i nivå. Lyd og Bilde hadde en lignende reportasje for et halvår siden der det var Bruce Springsteens "Magic" som var skrekkeksemplet. Men vent litt, vet ikke musikkbransjen sitt eget beste siden de gir ut slike ting?  Les Mer »