Det nye bygget til Institutt for Informatikk er ca 160 m langt og et fint sted for en test. Jeg startet en GPS-sporer mens jeg var på T-banen litt sør for Blindern stasjon, gikk av på Blindern og lot den gå mens jeg først gikk opp til bygget og så spaserte hele bygget fra sør til nord inne i 4 etasje. Som en kan se på kartet der Ole-Johan Dahls hus er markert med et svart rektangel, så virket dette fint så lenge jeg var ute, dvs helt til inngangen på sør-østsiden av bygget.
Inne i bygget virket det ikke. Satellittsignalene ble ikke mottatt selv om jeg var i 4 etasje som er toppetasjen i den sentrale delen av bygget. Til slutt gikk jeg til vår lab i nordenden av bygget, holdt GPS-en nær vinduet og fikk en posisjon som var alt for langt nord oppe på Ring 3. Siden GPS-satelittene stort sett er sør for oss er ikke det så rart at det ble unøyaktig der.
Ikke overraskende viser dette behovet for andre teknologier for sporing innendørs, som f.eks kan være basert på trådløst nettverk, gjerne supplert med den ultralydteknologien som vi har utviklet for nøyaktigere bestemmelse av eksakt rom. Dette er kombinert i Aeroscouts T2u tag.
Det er derfor også at det er egne konferanser om innendørs posisjonering slik som jeg har skrevet om her før ("Der GPS ikke virker")
Utstyr som ble brukt: Iphone 3GS med programmet myTracks, kart Google Earth.
I dag fikk vi vite at vannledningen i Gaustadalleen er lekk og at vannet i vår nye fine Informatikkbygning som vi flyttet inn i 3 januar ville være stengt. Det fikk meg til å reflektere over hvor viktige de er de forskjellige nettverkene som vi tar som en selvfølge: tilknytning til vann, avløp, strøm, telefon, internett, kanskje også til fjernvarme eller gass.
Jeg som jobber med informatikk burde vel si at tilknytningen til internett er den viktigste, men uten internett har vi i grunnen klart oss lenge. Helmer Dahl i boka "Teknikk, Kultur, Samfunn. Om egenarten i Europas vekst" fra 1984 påpeker hvor viktig det var for folkehelsen da det begynte å bli skikk på avløpssystemene i byene omkring midten av 1800-tallet. Dette hadde mye mer å si for reduksjonen i dødelighet av f.eks. kolera, skarlagensfeber og kikhoste enn oppdagelsen av vaksine og antibiotika. Dét er lett å glemme i dag hvor vi er så fiksert på høyteknologi.
Avløp samt tilførsel av rennende vann er nok det eller de nettverkene som har hatt mest avgjørende betydning for våre liv. Men rangeringen av de andre nettverkene er ikke så enkel, hva er viktigst av strøm, telefon og internett? - kanskje ikke så lett å si.
Beklager internett - ingen førsteplass på deg!
Bilde fra Wikipedia
Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.
Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund. Les Mer »
Er det riktig at de er helt på jordet de som sier at Norge var et av Europas fattigste land for 100 år siden, et land som tjenestejenter og husmenn emigrerte fra?
I følge professor Ola Grytten ved NHH i Bergen lå Norge frem mot første verdenskrig omtrent på det vesteuropeiske snittet. Og på NRK sine sider sier historieprofessor Jan Eivind Myhre. "– Med de samme målene som han som samfunnsøkonom selv bruker, så var Norge for 100 år siden ett av de rikeste landene i Europa og verden, sier Myhre"
Dessuten refereres historiker Arnfinn Engen som sier at "Husmannsveldet var nemlig nær avviklet i 1911, dessuten var det få husmenn som reiste til Amerika."
Kristin Clemet har noen interessante tanker på sin blogg om hvorfor disse mytene stadig holdes i live.
Det får meg til å undres på om ikke vår undervisning ved universitetene burde legge mer vekt på fagenes historie - det gjelder selvsagt både sosialøkonomi og naturvitenskapelige fag, informatikk inkludert. Det skal altså stå så dårlig til at selv Norges statsminister utbrer myter. Det er selvsagt nyttårstalen til cand oecon Jens Stoltenberg jeg har i mente.
Professor ved UIO og professor II ved NTNU.
Jeg forsøker å se vitenskap og teknologi i et større perspektiv, noe bl.a. mine fire nå voksne barn har bidratt til. Dessuten så har det å finne ut hvordan ting virker alltid interessert meg, så egentlig er det vel en slags nerd i meg. Etter som jeg har jobbet i industri, vært professor siden 1995 og vært med teknologi-bedrifter fra starten av, forsøker jeg å kombinere disse synsvinklene i denne bloggen.
Jeg er også en av skribentene på kollokvium.no - "backstage naturvitenskap".
Min hjemmeside ved Universitetet i Oslo viser bl.a. mine publikasjoner innen ultralydavbildning og ultralyd posisjonering, fysisk modellering av bølgeutbredelse for medisin, samt patenter.
Epost: sverre(a)ifi.uio.no
Tlf: 22 85 27 04/ 932 15 705
Siste kommentarer
2 uker 4 dager siden
2 uker 5 dager siden
2 uker 5 dager siden
2 uker 5 dager siden
2 uker 5 dager siden
2 uker 5 dager siden
2 uker 6 dager siden
2 uker 6 dager siden
2 uker 6 dager siden
2 uker 6 dager siden