Onsdag 29.5 hadde VG en oppfølging om pålegget som kom fra Post- og Teletilsynet (PT) om å bytte ut plasma-TV-en. Tittelen kom fra intervjuet de hadde med meg:

Professor kaster seg inn i ellevill TV-konflikt:
- Både ekteparet og radioamatøren er ofre 

Denne saken har jo skapt et oppsiktsvekkende stort engasjement. Det gjelder også i kommentarfeltet for min første bloggpost om dette, den kom rett inn på listen over de mest kommenterte postene. En av de tingene som kom fram er at det er dårlig med bestemmelser om utstrålt støy for frekvenser under 30 MHz og at plasma-TV-er egentlig ikke bryter noen lov. Det ville jo være litt rart at man kunne kjøpe slike TV-er ellers. Jeg takker Joar Martin Østby, som har undervist om støy her på Institutt for Informatikk tidligere, for presiseringen om dette.

Dermed har jo myndighetene meldt seg ut og lar produsentene gjøre nesten som de selv vil når det gjelder støy under 30 MHz. Det gjelder hele EU. Med Ekom-loven kan likevel en som utsettes for støy kreve at et lovlig produkt skal skrus av. Dermed er institusjoner og personer som blir plaget av støy blitt overlatt til seg selv når det gjelder å ta kampen. I etterhånd kan de få støtte av PT som i denne saken i Tønsberg, akkurat som i Tyskland for noen år siden. Men dette gjør det jammen ikke lett for en som tilfeldigvis blir utsatt for støy fra plasma-skjermer og det bidrar ikke akkurat til smidige løsninger og gode naboforhold. Les Mer »

På Audio Engineering Society Convention i Roma, 4-7 mai hadde vi en presentasjon fra vår gruppe i samarbeid med Squarehead Technology. Presentasjonen var:

C.-I. Nilsen, I. Hafizovic, S. Holm, "Robust 3-D Sound Source Localization Using Spherical Microphone Arrays."

På bildet ser man Carl-Inge i gang med å legge ut om sfæriske harmoniske og dekomposisjon av et felt rundt en kule i monopol, dipoler osv og hvordan det kan brukes.

Ines disputerte rett før jul og Carl Inge er i ferd med å avslutte sin Post Doc hos oss, så med dette vil jeg si takk for godt og kreativt samarbeid gjennom mange år. Jeg håper også at det fortsetter videre, noe det er gode sjanser for nå som vi nettopp har fått en BIA-søknad akseptert sammen med Squarehead, "Signalbehandling for kamera-assisterte mikrofonarray".

Det høres ut som en molbohistorie. Post og Teletilsynet pålegger at Jan Arve og Ida Sakshaug i Tønsberg må bytte ut en ellers helt fin 50" plasma-TV. Grunnen er at naboen har klaget fordi det forstyrrer hans radiolytting.

VG hadde som overskrift "Telemyndighetene varsler pålegg: Må kvitte seg med TV-en på grunn av naboens hobby" og det får det til å virke enda merkeligere. Men VG har nå valgt en ganske spesiell og ensidig vinkling på saken. Så er da også kommentarfeltet fullt av hoderystende kommentarer.

Sakshaug burde egentlig ha en god sak mot leverandør eller produsent av TV-en, og jeg stiller gjerne som sakkyndig i en forbrukersak mot dem. 

Post og Teletilsynet er verken korrupte eller udugelige som kommentarfeltet hos VG antyder. Det viser seg jo at denne plasma-TV-en bryter forskrifter om utstrålt støy og er en radiosender på frekvenser der eieren ikke har tillatelse til å sende. Slike forskrifter må vi ha for å dele en naturressurs på en rettferdig måte. Det er noe alle har nytte av. Her er det antageligvis EMC-direktivet det gjelder. Les Mer »

Når man leser Jon Michelets "En sjøens helt. Skogsmatrosen" kan man ikke bli annet enn imponert over formidlingsevnen til Michelet. Fra baksiden av boka så handler det om "atten år gamle Halvor Skramstad fra Rena som får hyre som lettmatros på Wilhelmsens-rederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og på havet, men norske skip er ennå nøytrale."

Boka har en detaljrikdom når det gjelder historiske og geografiske kunnskaper som overbeviser. Men under en litt alvorlig prat så er det annenstyrmann Granli som er i gang (side 522):

"Han snakker om tilfeldighetene som kan avgjøre krigen. Kanskje en eneste tinnbarre fra Tomar kan vippe krigen over i engelskmennenes favør, som når de første slagene fra et par sommerfuglvinger setter i gang en liten vind som baller på seg og blir en kjempemessig orkan."

Sommerfugleffekten diskutert på et norsk skip i 1940? Denne Granli må ha vært mer enn belest, han må faktisk ha ligget godt i forkant av fysikken! Les Mer »

Vinylplater har mer dynamikk, det vil si større forskjell mellom svake og sterke partier i musikken enn cd-plater, ifølge professor Sverre Holm ved
Universitetet i Oslo.

Han er opptatt av lydgjengivelse i både kringkasting og musikkbransje på et vitenskapelig grunnlag.

Holm mener det ikke er det digitale eller analoge formatet i seg selv som er årsaken til forskjellen lytteren hører, men det plateselskapene gjør i studio.

- Selskapene forholder seg til at folk lytter til musikk på mange flere steder enn tidligere og på steder med mye bråk. Derfor spilles musikken inn med høyere generelt volum slik at dynamikken blir borte, dette som kalles "the loudness war". Selskapene differensierer innspillingene sine og gir ut cd- versjoner med lite dynamikk og vinyl med mye, sier Holm, som har lagt resultatet av lydmålinger av cd og lp ut på sin blogg.

Dagens Næringsliv 25.4.2013 ved Knut Selsjord  

- Min erfaring er at få, om noen, vil være stand til å høre forskjell på en fornuftig komprimert lydfil og en tapsfri versjon i CD-kvalitet sier han.

Med datahastigheter på 256 kbps og 320 kbps, slik både Spotify og Wimp i dag tilbyr, mener han den opplevde lydkvaliteten handler mer om kvaliteten på selve innspillingen.

 - Det viktigste er at mastering og lyttesituasjonen matcher hverandre. Kanskje kunne det vært en idé å mastre ulike versjoner tilpasset ulike brukerbehov og lyttescenarioer, sier Holm.

Les hele reportasjonen, skrevet av Geir Amundsen i Aftenposten 18.4.2013, i forbindelse med at Wimp prøver ut strømming i samme kvalitet som CD (tapsfri koding).

26.4.2013 kom den på nett: "- Få hører forskjell på CD-kvalitet og komprimert musikk. Liten vits med CD-kvalitet på strømming, mener eksperter."

Sammen med Torleif Elgvin, professor i bibelvitenskap, NLA Høgskolen, har jeg skrevet noe av det mest tverrvitenskapelige jeg noen gang har vært med på. Det ble trykket i spalten "Kort sagt" i Aftenposten 11. april 2013:

Fysikeren Skullerud går vel langt når han agerer bibelforsker 4. april. Han sier at om Abraham-fortellingen ikke er 100% historisk ramler enhver mulighet for tro på ’Abrahams Gud.’ Bibeltekstene ble skrevet ned fra 950 f.Kr. At de har kulturelle spor fra nedskriverens samtid utelukker ikke en historisk kjerne i Mosebøkenes fortellinger. At slike spor skulle umuliggjøre tro på Bibelens Gud, er langt fra klart.

Samtidig tyder ferske funn fra el-Qeiyafa nær Gaza og Rehov i Galilea på en sterkere historisk kjerne i Samuels- og Kongebøkenes fortellinger om kong Davids rike og profeten Elisja enn historikere har regnet med.
Les Mer »

Fra Oslo Mini Maker Faire sine sider:

"Har du drømt om å sende radiosignaler ut i ionosfæren? Eller hva med å studere måneekko? På radioamatørenes stand kan du lære om analog og digital radiokommunikasjon, antenner og elektronikk. Det er over 6000 radioamatører i Norge, og de representerer kanskje den eldste maker-hobbyen. Blant annet kommer professor i signalbehandling ved Universitetet i Oslo, Sverre Holm, og lærer deg om denne fascinerende hobbyen. Dette er en fellesstand med radioamatører i Asker og Bærum (http://www.la2ab.net) og Oslo (http://www.la4o.no)."

Oslo Mini Maker Faire foregår 6. og 7. april på Teknisk Museum med Institutt for Informatikk som medarrangør. Radioamatørene vil være der 6. april. 

Bildet er fra min andre blogg "My first 24 hours on WSPR".

Skandinaviske vikinger dro til Konstantinopel over de russiske elvene. Kanskje de ikke kom så langt øst som til Volga, som jo går ned i det Kaspiske hav og ikke Svartehavet, men de kan jo ha truffet tatarer på sin vei likevel.

I hvertfall har vi de siste fire ukene hatt besøk av professor Raoul Nigmatullin fra Institutt for Teoretisk Fysikk ved Kazan Universitet. Det er Raoul som har kommet med bildet med vikinger og tatarer som møtes og det er jo endel likheter mellom våre folk, både i størrelse og også i en stolt historie. Raoul komme fra Kazan som er hovedstad i Tatarstan, en republikk i Russland. En annen likhet er jo også at hans universitet ble stiftet i 1804, nesten samtidig med Universitetet i Oslo i 1811. Les Mer »

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

Men Newth har valgt et ganske enøyet konfliktperspektiv når han slår fast i samme åndedrag at etter som vår forståelse vokste så utkjempet vitenskapen "et av sine siste slag mot kirken."

Vitenskapshistorikeren John Hedley Brooke i sin bok "Science and Religion: Some Historical Perspectives" (1991) påpeker at dét er bare ett av flere perspektiver. Han argumenterer for at det historisk sett er disse måtene å se på forholdet: conflict, complementarity og commonality, men sier at complexity er enda mer dekkende. (Å oversette til norsk er en ting, men å beholde det fine bokstavrimet i oversettelsen er noe annet!)

Debattinnlegget i Aftenposten 6. mars 2013 som er gjengitt under, må nødvendigvis legge mest vekt på det som forener (complementarity og commonality) fordi det må være så kort og poengtert, selv om kompleksitets-perspektivet ligger som et bakteppe.  

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newths artikkel ”Langsomt blir allting til” (Aftenposten, 23. februar) forsøker å vise hvor gammel jorden er – men enda bedre viser skribenten hvor lang tid det tar å endre oppfatninger om historien.  Les Mer »