Saudia

Nå har jeg vært i Saudi-Arabia i tre måneder. Tida har gått svært (!!) fort. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg før jeg dro (man hører jo så mye rart om Saudi-Arabia), men de vage forestillingene jeg hadde var i alle fall helt på viddene. Det er vanskelig å kommunisere hvordan det er her – det er en merkelig blanding av normaliteter og absurditeter. Men jeg skal gjøre et forsøk på å beskrive Saudi-Arabia sånn landet fremstår for meg.

Det første som slo meg da jeg kjørte (les: ble kjørt, jeg er jo tross alt kvinne) rundt i Riyadh min første dag her, var at byen ser ut som en arabisk versjon av en amerikansk by. Store, berede gater, kjøpesentre, McDonald’s, Starbucks, digre supermarkeder, osv. Men her stopper også likhetene. En åpenbar forskjell er naturligvis lokalbefolkningens klesdrakt. Damene går i svart abaya, svart hijab og svart niqab, og mennene går i (som oftest) hvit thaub.
 
Det er overraskende hvor fort en blir vant til å gå i abaya og hijab. Da jeg var på abaya-shopping min første dag i Riyadh, tenkte jeg at jeg ikke bryr meg om hvordan den ser ut – de er alle svarte. Det tok imidlertid ikke lang tid før ønsket om en ”beautiful abaya” gjorde seg gjeldende. En vakker abaya har for eksempel perle- eller broderidetaljer langs kantene, og det finnes ingen grenser for hvor dyre de kan være. Heldigvis finnes det fine abayaer til studentvennlige priser også. Nå har jeg tre abayaer – det er selvfølgelig ikke nok. Jeg må nok snart på shopping igjen.
 
Det er lettere å være kvinne i Riyadh enn jeg hadde fryktet. Jeg bor i Diplomatic Quarter (DQ), og her er det mye mer liberalt enn utenfor. Jeg kan gå uten abaya om jeg vil, og det er (nesten) ingen kjønnssegregering. Rundt DQ går det en fin tursti, hvor jeg kan jogge og sykle (som kvinne kan jeg ikke sykle utenfor DQ). Livet i DQ er godt, og fortoner seg som relativt normalt. Man inviteres på fester og en kan omgås venner av begge kjønn i full offentlighet. Man lever et beskyttet liv, uten de forbud og påbud som saudiere må rette seg etter. Det er lett å havne i den velkjente DQ-bobla. Men av og til sprekker denne bobla og en er nødt for å ta inn over seg hvordan livet er for den jevne saudier. Jeg liker disse øyeblikkene selv om det kan være ubehagelig der og da.
 
Man skal ikke kimse av Saudi-Arabia. Jeg prøver å alltid huske på at jeg er gjest her. Det er mye jeg er uenig i, men jeg velger å fokusere på det som er bra. For det er så mye bra! Folk er svært vennlige. Det kan kanskje være vanskelig å komme i kontakt med en saudier, men når kontakten først er opprettet, er de veldig interesserte i å opprettholde kontakten. De ivrer etter å vise frem sin kultur, og jeg synes det er veldig spennende. Jeg har en unik mulighet til å bli kjent med en kultur som svært få får besøke. Det er viktig å gjøre det beste ut av oppholdet.
 
I tiden som kommer får jeg mulighet til å sjekke ut mer av Saudi-Arabia og resten av Gulfen. I natt kom jeg hjem fra Mudein Saleh, om noen dager reiser jeg til Oman og deretter til Jemen. Jeg skal tilbringe noen fridager i Beirut, og håper å avlegge kystbyen Jeddah et besøk før det blir for varmt.
 
Jeg skal ta meg selv i nakken, og jeg lover å skrive et nytt blogginnlegg om ikke lenge. Da skal jeg blant annet fortelle om jobben ved ambassaden og andre prosjekter jeg jobber med. Jeg håper dere er interesserte i å lese mer. Trine 

 

Merket med Livet generelt

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift

Mer informasjon om formateringsvalgene

CAPTCHA
Dette spørsmålet er for å sjekke om du er et besøkende menneske.
Fill in the blank