Svar til kommentaren

Lørdag: Surprise Party og St. Patrick's Day

Jeg lå fremdeles og halvslumra i senga da det ringte på døra litt over ni lørdag morgen. Smågroggy snubla jeg ut i gangen og mumla fram et håst "hello?" i callingen. Fra mikrofonen ved utgangsdøra, gjennom anlegget og opp til meg nådde lyden av en mannsstemme som presenterte seg som Ryans far og som fortalte at han og noen andre familiemedlemmer sto utenfor med partyutstyr og ville ordne i stand til overraskelsesfest for sønnen. "Can we come in?"

Jeg kunne nesten ikke nekte dem det, så mens de klatra de fem trappene opp til leiligheta mi fikk jeg dratt på meg noen klær og gjort et halvhjerta forøsk på å glatte ut mitt noget morgenbustete hår. Før jeg visste ordet av det var mor og far Bagg, bror Andrew, svigerinne Carolina og et lass med bursdagsutstyr på veg over dørterskelen.

Slik ble min rolige morgenstund avbrutt, men familien var hyggelig og jeg hjalp til så godt jeg kunne med pynting og rydding. Etterhvert ble det riktig så bursdagsaktig i leiligheta. Ryan var forresten på jobb (ellers hadde det ikke blitt noe særlig til overraskelse, eller hva?).

Lørdag var også St. Patrick's Day, så det var en smule inspirasjon i kjøleskapet:

Etter all ordninga rakk jeg å kjøpe meg ei grønn jakke og et grønt skjerf til ære for irene, før jeg møtte hele overraskelsesselskapet på kafeen hvor Ryan jobber i helgene. Bursdagsbarnet (t.v.) ble overraska og glad:

Så bar det tilbake til leiligheta hvor kake, snacks og mat venta.

Det var masse folk  hjemme hos oss (selv om det ikke synes så godt på bildet) og siden amerikanere er veldig vennelige var det forsåvidt hyggelig - men det føltes LITT som å være i et 17.mai-selskap hvor du ikke kjenner noen...

 

...så etter ei stund rømte jeg ut i byen, fant Mira og Shorish og tok en tur i parken (legg merke til alle grønnkledde mennesker i bakgrunnen).

 

Jammen fikk vi ikke med oss litt av St.Pattys- parada også.

Ved å se masse mennesker som gikk i tog kom 17.mai-stemning tilbake. Dessuten minna en del av disse grønnkledde meg om russen på 16.-17. mai, hvis du skjønner hva jeg mener... så etter hvert trakk Mira og jeg oss tilbake til en stille terasse i 37ende gate (Shorish reiste på guttefest med kolegene):


(foto: Mira)

Der koste vi oss med rester fra surprisepartyet:

 

Og ettersom mørket senka seg ble det riktig så fint med stearinlys og jenteprat i en kjørlig marskveld.


(foto: Mira)

Himmelen var orange og grønn for anledninga (St. Patty).

Og på et tidspunkt klatra vi opp på taket for å se på Chrysler Building (selv om det kanskje ikke er helt lov)!

   

I 11tida kom Celine, og alt i alt hadde vi en riktig fin kveld! :)

Svar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift

Mer informasjon om formateringsvalgene

CAPTCHA
Dette spørsmålet er for å sjekke om du er et besøkende menneske.
Fill in the blank